Canadiske medier saksøker OpenAI for brudd på opphavsretten
Fem canadiske medieselskaper går til sak mot firmaet bak ChatGPT for brudd på opphavsretten. OpenAI mener det er snakk om rimelig bruk av offentlige data.
Mediekonsernene sier OpenAI – som utvikler kunstig intelligens (KI) – skraper enorme mengder innhold og bruker det til å utvikle produkter, uten å få tillatelse eller tilby godtgjørelse til eierne av innholdet.
– Journalistikk er i offentlighetens interesse. OpenAIs bruk av andre selskapers journalistikk til egen kommersiell vinning er ikke det. Det er ulovlig, sier saksøkerne i en uttalelse.
De fem selskapene – Torstar, Postmedia, The Globe and Mail, The Canadian Press, and CBC/Radio-Canada – krever erstatning fra OpenAI og en permanent forføyning som hindrer KI-selskapet i å bruke innhold uten tillatelse.
Saken føyer seg inn en lang rekke søksmål fra kunstnere, forfattere, musikkprodusenter og andre aktører mot OpenAI og andre teknologiselskaper om bruk av data til å trene KI-systemer.
OpenAI svarer at de trener sine modeller på offentlig tilgjengelig materiale, i tråd med rimelig bruk og internasjonale opphavsrettslige prinsipper som er rettferdig overfor dem som har skapt innholdet.
– Vi samarbeider tett med nyhetsutgivere, inkludert fremvisning, kreditering og lenker til deres innhold i ChatGPT-søk, og vi tilbyr en enkel måte å velge å ikke være med, om ønskelig.
Rimelig bruk – fair use – er et prinsipp i amerikansk opphavsrett. Det finnes ikke noe tilsvarende prinsipp i nordisk rett, selv om bruk som dekkes av fair use ofte også vil være tillatt i nordisk rett.
Klart for rettslig kamp om Californias klimaregler for biler
Donald Trump signerte torsdag en resolusjon som skal stanse Californias plan om å forby salg av nye bensinbiler før 2035. Elleve delstater tar saken til retten.
Trump avholdt en signeringsseremoni for resolusjonen i Det hvite hus torsdag.
Før blekket var tørt, mens Trumps seremoni fortsatt pågikk, holdt Californias justisminister en pressekonferanse om det planlagte søksmålet mot de føderale myndighetene.
Resolusjonen ble godkjent av Kongressen forrige måned og har som mål å stanse USAs mest aggressive forsøk på å fase ut fossilbiler.
Trump signerte også tiltak for å oppheve delstatens politikk som begrenser utslipp fra eksos i visse kjøretøy og nitrogenoksidforurensning fra lastebiler, en av årsakene til smog.
Norske nettsider som slutter med .no er tryggest i verden
Står det .no i slutten av en lenke, er det ganske sikkert å åpne den nettsiden.
Norske domener som slutter på .no, er det tryggeste i verden, ifølge organisasjonen DNS Research Federation.
Deretter regnes de danske nettsidene .de og ungarske nettsidene .hu for å være de sikreste i verden. De minst sikre nettsidene slutter på cc, .vip og .top .
De fleste av oss har nok mottatt meldinger, enten via sms eller epost, der de blir oppfordret til å klikke på en mystisk lang og rar lenke. Målet er at du skal trykke, deretter tro at du er på en seriøs side og kanskje dele sensitiv informasjon.
– Det er ikke alltid lett å vite hvilke lenker og nettsider om er trygge, og hva man bør holde seg unna, sier avdelingsdirektør Kamilla Sharma i Nkom i en pressemelding. Hun oppfordrer folk til å gå direkte til den offisielle nettsiden og ikke klikke direkte på en lenke.
Mulig lekkasje på Den internasjonale romstasjonen
En oppskytning med astronauter fra India, Polen og Ungarn er utsatt etter bekymring for lekkasje om bord på Den internasjonale romstasjonen (ISS).
Besøket til ISS skulle skje i regi av Houston-selskapet Axiom Space, og skulle ha vært Axioms fjerde tur til romstasjonen med betalende kunder siden 2022. Turen er nå utsatt på ubestemt tid.
NASA uttalte torsdag at de ønsker å overvåke kabintrykket på den russiske delen av romstasjonen før de tar imot besøkende. Tjenestemenn understreker at de sju astronautene som for tiden er på romstasjonen er trygge, og at andre operasjoner på den aldrende utposten ikke er påvirket.
De tre russiske astronautene om bord på romstasjonen sjekket nylig innerveggene i den aldrende Zvezda-servicemodulen, som ble skutt opp i 2000. De forseglet noen områder og målte den nåværende lekkasjeraten.
NASA sier det har oppstått «et nytt trykkmønster» på ISS. Ytterligere detaljer var ikke umiddelbart tilgjengelige.
Grieg Seafood vil samarbeide med politiet om plastkuleutslipp
Sjømatselskapet Grieg Seafood sier de vil samarbeide med politiet etter at Statsforvalteren i Troms og Finnmark har anmeldt dem etter et større utslipp av plastkuler.
Utslippene skjedde på Griegs settefiskanlegg Adamselv i Lebesby kommune i Finnmark i fjor. Statsforvalteren har anmeldt selskapet for miljøkriminalitet og forurensning, skrev IntraFish onsdag.
– Vi har ikke fått noe informasjon om at vi er anmeldt i denne saken og har dermed ikke mulighet til å kommentere innholdet i anmeldelsen. Dersom politiet vil se på saken, vil vi selvsagt samarbeide med dem, skriver mediekontakt Roger Pedersen i Grieg Seafood Finnmark i en epost til NTB torsdag.
– Vårt fokus nå er på å rydde opp plastkulene innen Statsforvalterens frist. Vi får hjelp av en ekstern aktør til arbeidet, og det er godt i gang. Igjen vil vi sterkt beklage denne saken, fortsetter Pedersen.
Plastkulene er omtrent tre millimeter tykke og har en diameter på opp til fem millimeter. Totalt dreier det seg om rundt 35 millioner slike kuler.
Grieg Seafood har frist til 1. oktober med å dokumentere opprydningen.
Journalkollaps var menneskelig feil – Sykehuspartner lover bedring
Da pasientjournalene gikk ned på sykehusene i Helse sør-øst 30. mai, var det fordi noen hadde glemt å fornye et sertifikat. Sykehuspartner vil automatisere det.
– Aktuelt sertifikat vil snart bli en del av den automatiserte prosessen for oppdatering av sertifikater. Øvrige sertifikater er allerede automatisert, svarer kommunikasjonssjef Cindy Empaynado i Sykehuspartner til Medwatch.
I to-tre timer var journalsystemene nede på alle 16 sykehus i Helse sør-øst den 30. mai. Sykehusene satte opp beredskapen og vurderte å utsette operasjoner.
Bakgrunnen var at Sykehuspartner, som driver IKT-tjenester for hele helseforetaket, hadde glemt å oppgradere et sertifikat som skulle vært oppdatert. I de fleste tilfeller skjer dette automatisk.
Det var menneskelig svikt som førte til at feilen ikke ble oppdaget tidligere, sier Empaynado.
Makspris på 83,20 øre per kWh for strøm fredag
Fredag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 21 og 22 vil strømprisen der ligge på 83,2 øre per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 74,09 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 26,7 øre, i Nord-Norge blir den 12,8 øre, og i Vest-Norge blir den 63,7 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,26 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen fredag blir mellom klokken 13 og 14 i Nord-Norge, da på 0,6 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 32,6 øre, Sørvest-Norge 22,2 øre, Midt-Norge 7,1 øre og Vest-Norge 52,7 øre.
Onsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,0082 kroner per kWh og 0,3 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,84 kroner per kWh og 35,2 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.
EU vil dele passasjeropplysninger med Norge og Island
EU-kommisjonen foreslår at det inngås avtaler med Norge og Island om deling av opplysninger om flypassasjerer.
Det opplyser kommisjonen i en pressemelding torsdag.
Når avtalene trer i kraft, vil Norge og Island kunne motta passasjerinformasjon fra flytrafikk til og fra EUs medlemsland.
– Dette vil styrke samarbeidet om rettshåndhevelse mellom EU, Norge og Island, særlig når det gjelder kampen mot terrorisme og organisert kriminalitet, herunder smugling av narkotika, våpen og mennesker, heter det i pressemeldingen.
Avtalene må endelig godkjennes av EUs ministerråd.
Boeing-kursen stuper etter flystyrt i India
Aksjekursen til den amerikanske flyprodusenten Boeing er ned omkring 5 prosent etter Dreamliner-styrten i India torsdag ettermiddag.
Det var over 240 mennesker om bord i flyet som styrtet i et tettbygd område rett etter avgang fra Ahmedabad i delstaten Gujarat torsdag ettermiddag.
Flyet tilhørte Air India, som opplyser at det skulle til London-flyplassen Gatwick.
I førhandelen var aksjen på det meste ned 7 prosent. Fullt så ille ble det ikke da handelen på Wall Street åpnet. Selskapet har tapt 5 prosent av verdien etter åpning.
Det ikke umiddelbart klart hva som forårsaket ulykken. Boeing sier i en uttalelse at de er kjent med meldingene og jobber for å skaffe mer informasjon. De har også sagt at de er i kontakt med Air India og er klare til å bistå flyselskapet.
Ulykken kommer mens den amerikanske flyprodusenten jobber med å gjenopprette tilliten til sikkerheten for selskapets passasjerfly.
Boeing jobber blant annet fortsatt med ettervirkningen av to ulykker i Indonesia i 2018 og Etiopia i 2019 med modellen 737 Max. 346 mennesker mistet livet i de to ulykkene. Det var ingen overlevende.
Det har også vært andre sikkerhetsproblemer med Boeings fly de siste årene, blant annet da et sidepanel ble blåst ut og trykket i kabinen falt brått på et 737 Max 9-fly etter avgang i Oregon i USA. Tre personer ble skadet, men alle om bord overlevde.
Ukraina: Over 1 million russiske soldater er drept eller såret
Den ukrainske generalstaben hevder flere enn 1 million russiske soldater er drept eller såret siden Russland startet sin fullskalainvasjon i februar 2022.
Ifølge generalstaben har 1.000.340 russiske soldater falt i strid eller blitt såret, men det tallet kan ikke verifiseres.
Ukrainerne sier 1140 russiske soldater er drept eller såret det siste døgnet, noe som altså fører til at totalen har passert 1 million.
De oppdaterte ukrainske tallene ble offentliggjort på Russlands nasjonaldag torsdag.
I april anslo Nato de russiske tapene til 900.000. En høytstående Nato-tjenestemann sa at de drepte utgjorde opp mot 250.000 av totalen.
Russland oppgir ikke egne tapstall, og det er ikke mulig å bekrefte de ukrainske tallene. Uavhengige observatører mener tallet er lavere. Begge sider mener tapstallene er nyttige i propagandasammenheng.
I mai rapporterte uavhengige medier at flere enn 108.000 russiske soldater var drept. De viste til gransking av dødsfallregistre og meldinger.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sa nylig at over 46.000 ukrainske soldater var drept. Internettprosjektet UA Losses har imidlertid registrert navnene på minst 76.010 døde ukrainske soldater, basert på offentlige kilder og nettkilder.
Israel ber verden reagere på Irans atomprogram
Etter Det internasjonale atomenergibyråets krasse kritikk av Iran, ber Israel verdenssamfunnet «svare besluttsomt».
I en uttalelse hevder Israel at Iran konsekvent har hindret Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) i å overvåke det iranske atomprogrammet.
Israel mener dette utgjør en «umiddelbar trussel» mot regional og internasjonal sikkerhet og stabilitet.
Iran hevder landets atomprogram bare har fredelige formål. Myndighetene i Israel mener målet i virkeligheten er å utvikle atomvåpen.
Torsdag kom IAEA med en formell erklæring om at Iran nå bryter sine forpliktelser i henhold til ikkespredningsavtalen om atomvåpen. Flere amerikanske medier hevder Israel vurderer et militært angrep på Iran i et forsøk på å stanse det iranske atomprogrammet.
Det eneste landet i Midtøsten som så langt antas å ha atomvåpen, er Israel selv. Dette har imidlertid aldri blitt offisielt bekreftet av israelske myndigheter.