Bybanen i Bergen kolliderte fredag ettermiddag med en lastebil. Bybanens linje 1 går nå som normalt igjen mellom sentrum og Flesland.

Dette melder kollektivselskapet Skyss.

– Forsinkelser må påregnes etter driftsstans, skriver de på sine nettsider.

Politiet fikk melding om kollisjonen klokken 14.22.

Ingen personer ble skadet i kollisjonen, som førte til at Bybanen sporet av.

Det var en periode driftsstans på bybanens linje 1 mellom Wergeland og Paradis på grunn av opprydningsarbeid etter ulykken.

Opprydningsarbeidet ble betegnet som krevende. Det var først ventet at reparasjonsarbeidet ville være ferdig innen klokken 17.30, men det ble senere anslått til rundt klokken 19.30.

Et midlertidig forbud mot pubertetsblokkere for ungdommer med kjønnsinkongruens i Storbritannia blir nå permanent.

Det opplyste regjeringen i landet onsdag. Helseminister Wes Streeting mener denne typen behandling innebærer uakseptabel risiko for barn og unge.

Tidligere i år besluttet det offentlige britiske helsevesenet NHS å slutte å tilby pubertetsblokkere til barn under 18 år. Deretter innførte den forrige britiske regjeringen et midlertidig hasteforbud som omfattet private klinikker.

Nå har altså Labour-regjeringen til statsminister Keir Starmer valgt å forlenge dette forbudet på ubestemt tid.

Pubertetsblokkere er medikamenter som hindrer at puberteten begynner. I noen tilfeller gis de til mindreårige transpersoner.

Behandling av mindreårige med kjønnsinkongruens er omstridt i mange land. I Norge har Rikshospitalet blitt mer restriktiv med bruk av pubertetsblokkere og kjønnsbekreftende hormoner til personer under 18 år.

For en måned siden vant Elisabeth Raasholm Larby fram med et søksmål for forsinket og mangelfull diagnostisering og behandling av endometriose. Nå anker staten.

Dommen ankes fordi staten ved Pasientskadenemnda er uenig i tingrettens bevisvurdering og rettsanvendelse, skriver kommunikasjonsansvarlig Marit O. Øvregård i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten i en epost til NTB.

– Selv om dette ikke kom som en overraskelse på oss, er vi selvsagt enormt skuffet, sier styreleder Marte Øien i Endometrioseforeningen.

Saken gikk i Østre Innlandet tingrett og anken blir i så fall behandlet i Eidsivating lagmannsrett.

Raasholm Larby er i dag daglig leder i Endometrioseforeningen etter mange års erfaring med sykdommen. Hun søkte om pasientskadeerstatning, men tapte og fikk heller ikke medhold da hun klaget på avgjørelsen. Hun gikk derfor til søksmål mot staten for forsinket og mangelfull diagnostisering og behandling.

Allerede som 13-åring gikk hun til legen for å få hjelp med voldsomme menstruasjonssmerter og andre relaterte plager. Først 14 år senere ble hun henvist til gynekolog, men heller ikke da fikk hun tilstrekkelig hjelp, ifølge tingrettens dom.

Tingretten slo fast i dommen at to fastlegekontor og et sykehus ikke ga henne helsehjelp i tråd med god medisinsk praksis.

Totalt er det 71 smittede i det økende salmonellautbruddet her i landet. 36 av dem har vært innlagt på sykehus. Økologiske spirer mistenkes å være årsak.

Det er økologiske alfalfaspirer som er mistenkt og forbrukere anbefales å kaste disse, skriver Folkehelseinstituttet.

De smittede fordeler seg over hele landet, selv om hele 22 av dem er i Vestland fylke. Medianalderen på de smittede er 64 år, men den yngste er kun 7 år og den eldste 90. Langt de fleste av de smittede er kvinner.

Utbruddet dukket opp på radaren sent i november, og da det ble mistenkt et nasjonalt utbrudd var 23 smittet.

De aktuelle produktene fra Norske Spirer A/S er trukket tilbake, og Mattilsynet har kommet med veiledning om hvilke det gjelder.

Hovedindeksen på Oslo Børs endte på 1447,7 poeng onsdag, opp med 0,04 prosent. Lakseselskapene stiger godt.

Både Grieg Seafood (+4,4 prosent), Salmar (+2,4 prosent), Mowi (+1,6prosent) og Lerøy (+1,5 prosent) får seg en fin opptur, noe som skyldes høy etterspørsel og forventninger om prisoppgang.

– «Alle» snakker om at prisene skal godt opp neste uke, sier lakseanalytiker Christian Olsen Nordby i Arctic til E24.

Equinor er onsdagens mest omsatte aksje sammen med Norsk Hydro. Begge selskapene går imidlertid ned, med henholdsvis 0,3 prosent og 1,4 prosent.

Blant de øvrige større selskapene på hovedindeksen faller Telenor med 1,2 prosent og DNB med 0,2 prosent, mens Kongsberg Gruppen stiger med 1,1 prosent og Aker BP med 0,3 prosent.

Dagens vinnere på Oslo Børs er Rec Silicon, som stiger med henholdsvis 22 og 21,5 prosent.

Et fat nordsjøolje ble ved børsslutt omsatt for rundt 73 dollar fatet, opp med rundt 1,4 prosent, mens et fat amerikansk lettolje ble solgt for litt over 69 dollar, opp med rundt 1,7 prosent.

Blant de mest toneangivende europeiske aksjeindeksene steg både CAC 40 i Paris, DAX 30 i Frankfurt og FTSE 100 i London med 0,3 prosent onsdag.

Google har kunngjort lanseringen av sin nyeste KI-modell, Gemini 2.0, som ifølge selskapet er deres mest avanserte kunstig intelligens-tjeneste hittil.

Neste generasjon av Googles KI-satsing blir lagt under Gemini-paraplyen, som først ble lansert for et år siden og nå har fire ulike versjoner.

– Teknologien i Gemini 2.0 skal forstå mer om verden rundt deg, tenke flere skritt framover og utføre handlinger på dine vegne, under tilsyn av deg, skriver Google-sjef Sundar Pichai i et blogginnlegg.

I første omgang skal Gemini 2.0 gjøres tilgjengelig for testgrupper og abonnementer av KI-tjenesten, mens den bredere tilgangen vil komme neste år.

Selskaper som Google, ChatGPT-eier OpenAI, Meta og Amazon prøver hardt å utkonkurrere hverandre med kraftigere KI-modeller, selv om de er svært dyre å utvikle.

Ingen av de to regjeringspartiene vil nå fornye de to kraftkablene til Danmark som blir utdatert i 2026. Arbeiderpartiet skal behandle saken på landsmøtet.

– Vi er nå veldig klar for å begynne å ta kontroll over kraftsystemet. Vi kan ikke fortsette på denne måten. Det er kommet ut av kontroll. Og den kontrollen skal vi ta tilbake igjen, sier Are Tomasgard i Arbeiderpartiets programkomité.

Han og stortingsrepresentant Ingvild Kjerkol (Ap) møtte onsdag pressen utenfor Stortinget i fire minusgrader – i en tid hvor strømprisene når stadig nye høyder.

Sammen varslet de en tydelig retning i strømpolitikken, og at kablene til Danmark som snart er utdaterte skal avvikles.

–Det er å ikke oppruste disse i 2026, men heller avvikle dem, sier Kjerkol.

Programforslag

Forslaget om å skrote kablene skal behandles på landsmøtet i april, men Kjerkol går langt i å love at det går gjennom. Hun sier at hun «ikke ser for seg» at landsmøtet vil komme fram til noe annet. LO-mannen Tomasgaard lover også at LO kommer til å støtte partiet «fullt og helt» på det.

Fra før av er Senterpartiet tydelig imot å fornye kablene, og dermed ligger det ikke an til at regjeringen vil fornye dem i denne perioden.

– Vi er glad for Aps tilslutning til Senterpartiets politikk om å skrote Danmarkskablene. En naturlig konsekvens av dette er at Aps energiminister avlyser Statnetts utredning om fornyelse av Danmarkskablene, sier parlamentarisk leder Marit Arnstad i Senterpartiet til NTB.

– Senterpartiet mener også at energiministeren må følge opp løftet om dialog med Storbritannia om å reforhandle avtalen for eksportkabelen til Storbritannia, sier hun.

Bransjeorganisasjonen Fornybar Norge er ikke like fornøyd.

– Det er uansvarlig å ta denne avgjørelsen før saken er ferdig utredet. Trenden er at det bygges lite fornybar energi i Norge, mens det bygges mye i landene rundt oss. Om noen år kan energisamarbeidet med disse landene være det som sikrer energisikkerhet og lavere strømpriser i Norge. Dette er ikke tiden for skråsikkerhet, sier nestleder Bård Standal.

Mer fastpris

Arbeiderpartiets programkomité foreslår også at det skal komme flere fastprisavtaler for husholdningene.

– Når en større andel er over på fastprisavtaler, er mindre av strømmen på børs, sier Tomasgard.

Han minner om at Arbeiderpartiet tidligere har skrotet den planlagte strømkabelen North Connect til Storbritannia.

De to Ap-politikerne lover også at deres parti er garantist for å videreføre strømstøtten. Torsdag vil strømprisene på Sørlandet og Sør-Vestlandet på det meste ligge på over 10 kroner per kWh.

– Det er et område som produserer mer kraft enn de trenger selv. Det de importerer er høye priser, sier Kjerkol.

Hun understreker at strømstøtten reduserer prisen betydelig på strømregningen.

– Det er bra at vi har strømstøtten. Da gir prisene ikke det innhugget i husholdningsøkonomien som det ville ha gjort uten. Og så er strømstøtteordningen bare et middel. Nå må vi løse utfordringene som fører til disse prishoppene og det er å begrense prisimporten gjennom å ikke fornye disse kablene, sier Kjerkol.

Vil ta ansvar

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har tidligere uttalt at det europeiske strømprismarkedet har tjent Norge godt. Kjerkol svarer ikke på om hun fortsatt synes det er en god beskrivelse.

– Nå er det viktig at vi tar ansvar selv for norske husholdningers opplevelser med høy strømpris. Det må norske politikere påvirke, sier hun.

Programkomiteen i Arbeiderpartiet jobber med å utforme partiets nye politikk. Det endelige programmet, som danner grunnlaget for neste stortingsperiode, skal vedtas på landsmøtet i april.

Tomasgard sier at det også må bygges ut mer kraft i Norge, og peker blant annet på Russlands invasjon av Ukraina som årsak til at energiprisene er høye i Europa.

Frp: Blir ikke løst på Aps vakt

Frp-leder Sylvi Listhaug sier det er bra at Arbeiderpartiet ikke vil fornye kablene til Danmark.

– Men man får ikke kontroll på de skyhøye strømprisene i 2024 gjennom å si nei til et fåtall utenlandskabler i 2026, sier hun.

Hun mener at strømpriskrisen ikke vil bli løst på Aps vakt.

– Nå trengs det strakstiltak for å redusere strømprisene inn mot det som kan bli en kald og svært dyr vinter for mange innbyggere og bedrifter, sier hun.

Høyre reagerer

Høyres energipolitiske talsperson Mathilde Tybring-Gjedde reagerer sterkt på Ap-forslaget.

– Dette er en ekstrem situasjon med spinnvilt høye priser. Løsningen på lang sikt er å bygge ut mer nett og kraft raskere. At Ap nå sier at de kanskje vil kutte strømkabler etter neste valg, løser ingenting for folk i dag. Høyre har lenge bedt Støre-regjeringen om å komme med nye tiltak for å hindre store prisforskjeller i landet, men de har ikke levert noe, sier hun.

Tybring-Gjedde viser til at Statnett akkurat nå vurderer konsekvensene av om kablene til Danmark fornyes eller ikke.

– Høyre vil ta den beslutningen ut fra hva som er best for norske familier og norsk næringsliv over tid. Eventuelle nye kabler vil være der fra 2030-tallet og i flere tiår. Da kan vi ikke avgjøre dette ut fra situasjonen noen timer en onsdag ettermiddag. Vi skal ha ren og rimelig kraft til folk og til industri, og det vil Høyre ta kampen for hver eneste dag, sier Tybring-Gjedde.

Rødt og Sp med hardere lut

Rødt-nestleder Sofie Marhaug varsler at de allerede torsdag vil legge fram et forslag i Stortinget som ber regjeringen stanse bygging av nye kabler til Danmark.

– Søknaden om ny Danmarkskabel kan komme i denne perioden. Det har Terje Aasland bekreftet på spørsmål fra oss. Derfor må Arbeiderpartiet si nei nå, og ikke overlate beslutningen på sølvfat til Erna Solberg, sier Marhaug til NTB.

Arnstad ber energiministeren også gå i dialog med Storbritannia om å reforhandle avtalen om denne energikabelen.

– Om vi etter stortingsvalget i 2025 for første gang får et flertall av stortingsrepresentanter som er imot norsk EU-medlemskap, så må det fremmes et forslag om å få Norge ut av EUs tredje energimarkedspakke og ACER.

I en ny programvareoppdatering har Apple integrert språkroboten ChatGPT i den digitale assistenten Siri.

Oppdateringen ble lansert onsdag, skriver TV-kanalen CNBC. I den nye versjonen av operativsystemet IOS vil ChatGPT trå til hvis Siri får kompliserte spørsmål.

Ifølge Apple er personvernet hensyntatt, og spørsmålene vil ikke bli lagret av OpenAI, selskapet som står bak ChatGPT.

Iphone-brukere må ha en av de nyeste modellene for å få tilgang til Siri-versjonen der språkroboten er integrert.

4 millioner passasjerer reiste til og fra Avinors flyplasser i november. Det er en økning på 5 prosent fra samme periode i fjor.

Her er det utenlandsreiser som har økt, med 12 prosent flere reisende i november år. For antallet innenlandsreisende var veksten på 2 prosent, opplyser Avinor.

Antallet kommersielle flyginger til og fra Avinors flyplasser i november har derimot sunket med 2 prosent, til 49.824 reiser totalt.

Årets novemberfly var derimot fullere enn fjorårets fly i november. Fullere fly har vært en trend de siste to årene, opplyser direktør for trafikkutvikling Gaute Skallerud Riise i Avinor

Også i oktober september og oktober i år hadde Avinor flere i flypassasjerer sammenlignet med samme måneder året før. Da var økningene i passasjerer var på henholdsvis 7 og 4 prosent.

Året som helhet viser også vekst. Med de nye målingene har antallet flypassasjerer fra januar til november vokst 5 prosent fra antallet i samme periode i fjor, ifølge Avinors tall.

De 27 EU-landenes ambassadører er enige om en ny pakke sanksjoner mot Russland som straff for invasjonen av Ukraina, ifølge det ungarske presidentskapet.

– Ambassadørene er akkurat blitt enig om den 15. pakken med sanksjoner, skriver ungarerne på X onsdag.

Sanksjonspakken ventes å bli formelt vedtatt på et møte mellom EUs utenriksministre kommende mandag.

Ifølge uttalelsen fra Ungarn skal sanksjonspakken begrense aktiviteten til tredjelands fartøyer dersom de opererer på en slik måte at de støtter Russlands handlinger mot Ukraina. Dette retter seg mot Russlands såkalte «skyggeflåte» – fartøyer som frakter russisk olje og oljeprodukter blir nå hindret i å bruke EU-havner og tjenester fra europeiske selskaper.

Over 24 skip som transporterte russisk olje, ble sanksjonert av EU i juni. Nå blir ytterligere 45 skip som frakter russisk olje og oljeprodukter fra europeiske havner, ilagt straffetiltak.

Russland har lenge blitt anklaget for å ha brukt skip som ikke eies eller er forsikret av vestlige selskaper, for å unngå et vestlig pristak på russisk oljeeksport til land utenfor EU.

I den nye pakken fra EU blir også 50 enkeltpersoner og 30 instanser lagt til på sanksjonslisten.

Både EU og andre verdensmakter har sanksjonert russiske borgere, selskaper og lignende siden Russlands invasjonskrig av Ukraina startet i februar 2022.

Amerikansk etterretning tror Russland igjen kan angripe Ukraina med det hypersoniske missilet Oresjnik i løpet av de neste dagene.

Det sier en ikke navngitt amerikansk tjenesteperson til nyhetsbyrået AP onsdag. Første gang Russland brukte det nye missilet i et angrep på Ukraina, var 21. november.

Oresjnik er en mellomdistanserakett som angivelig går ti ganger raskere enn lydens hastighet. Trolig kan den også manøvreres i lufta, noe som gjør det vanskelig å skyte den ned.

Russland antas å ha bare et lite antall Oresjnik-raketter. Den amerikanske tjenestepersonen sier et nytt angrep med denne raketten neppe vil føre til store endringer på slagmarken i Ukraina.