Bybanen i Bergen kolliderte fredag ettermiddag med en lastebil. Bybanens linje 1 går nå som normalt igjen mellom sentrum og Flesland.

Dette melder kollektivselskapet Skyss.

– Forsinkelser må påregnes etter driftsstans, skriver de på sine nettsider.

Politiet fikk melding om kollisjonen klokken 14.22.

Ingen personer ble skadet i kollisjonen, som førte til at Bybanen sporet av.

Det var en periode driftsstans på bybanens linje 1 mellom Wergeland og Paradis på grunn av opprydningsarbeid etter ulykken.

Opprydningsarbeidet ble betegnet som krevende. Det var først ventet at reparasjonsarbeidet ville være ferdig innen klokken 17.30, men det ble senere anslått til rundt klokken 19.30.

Opprørsstyrkene har tatt kontroll over Deir al-Zor, opplyser lederen for opprørsalliansen HTS. Byen øst i Syria regnes som den sjuende største i landet.

Det er lederen for Hayat Tahrir al-Sham, Abu Mohammed al-Jolani, som opplyser dette tirsdag.

Byen ligger ved elva Eufrat, cirka 450 kilometer nordøst for hovedstaden Damaskus. Ved folketellingen i 2018 hadde den en befolkning på 271.800.

Libanesiske soldater skjøt varselskudd da væpnede menn forsøkte å krysse grensen fra Syria, ifølge den libanesiske hæren.

Mennene kom mot en grensepost og skjøt i luften, ifølge hæren.

Soldatene besvarte ilden med å skyte varselskudd. Varselsskuddene gjorde at de væpnede mennene snudde og dro tilbake til Syria, ifølge hæren.

Til ære for fredsprisvinnerne gikk hundrevis av mennesker i det tradisjonelle fakkeltoget i Oslo. Vinnerne tok imot hyllesten fra balkongen på Grand Hotel.

– La oss sammen hedre Nihon Hidankyos viktige fredsarbeid ved å lyse opp vintermørket med håp og solidaritet, skriver Norges Fredsråd, som arrangerte fakkeltoget, på Facebook.

Mange hadde tirsdag kveld tatt turen til Rådhusplassen i Oslo. Til ære for årets vinner av Nobels fredspris, som går til den japanske organisasjonen Nihon Hidankyo, var det appeller og musikalske innslag foran Nobels Fredssenter.

Arrangøren skrev i forkant av fakkeltoget at de ventet over 2500 deltakere.

– Det er vanskelig å anslå hvor mange det er i store folkemengder, så dette er slettes ikke sikkert, men vi anslår at det er i overkant av 500 deltakere, sier operasjonsleder Per Ivar Iversen i Oslo politidistrikt til NTB.

Han legger til at alt har gått fint og rolig for seg både på Rådhusplassen og under fakkeltoget.

På Rådhusplassen var det den prisbelønte artisten Jonas Alaska som sto for det musikalske innslaget. I tillegg ble det holdt innlegg av Raymond Johansen, generalsekretær i Norsk Folkehjelp, AUF-leder Gaute Børstad Skjervø og KrFs Dag-Inge Ulstein.

Også lederen for Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (Ican), Melissa Parke, talte fra Rådhusplassen.

Deretter satte fakkeltoget kursen mot Grand Hotel.

Fra balkongen på hotellet ble Terumi Tanaka (92), Shigemitsu Tanaka (83) og Toshiyuki Mimaki (82), som er representanter fra Nihon Hidankyo, hedret med fakler og musikk. Gruppen representerer de såkalte hibakusha, de overlevende etter atombombene i Hiroshima og Nagasaki i 1945.

Et barn i en barnehage på Toten i Innlandet ble i forrige uke sendt til sykehus i luftambulanse etter en brannulykke der håret tok fyr.

– Det var en brannulykke i forbindelse med adventsstund, der et barn fikk antent håret sitt, sier styreleder Oliver Berget Skjølsvik i barnehagen til Toten Idag.

Ulykken skjedde onsdag 4. desember. Ifølge avisen skal barnets tilstand være stabil etter behandling på sykehus.

Styrelederen forteller videre at barnet først ble sendt til Gjøvik sykehus, før det ble videresendt til Haukeland sykehus i Bergen for behandling.

– Brannen ble raskt slukket, og prosedyrer for brannskader ble fulgt. Sykebil ble tilkalt umiddelbart, og personalet var på telefon med AMK hele tiden og fikk kyndig veiledning, sier han.

Opptining av permafrosten fører til at det slippes ut mer karbondioksid i Arktis enn det som blir tatt opp, ifølge den amerikanske etaten NOAA.

Tundraen i Arktis er i stor endring som følge av hyppige skogbranner. Karbonutslipp overgår nå det som tas opp av planter i Arktis.

Klimagasser er blitt lagret i permafrosten i titusenvis av år, men slippes ut etter hvert som polene smelter.

– Våre observasjoner viser nå at den arktiske tundraen, som varmes opp og opplever flere skogbranner, nå slipper ut mer karbon enn den lagrer, noe som vil forverre konsekvensene av klimaendringer, sier talsperson Rick Spinrad i National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) tirsdag.

Tosidig effekt

Overflatetemperaturen i Arktis i år er den neste høyeste som er målt siden 1900, ifølge rapporten fra NOAA. NOAA er underlagt handelsdepartementet i USA og rådfører i miljøspørsmål.

Global oppvarming har en tosidig effekt i Arktis. Det stimulerer til plantevekst, som fjerner karbondioksid fra atmosfæren. Men det fører også til at permafrosten forsvinner, og karbon som har vært fanget i isen, slippes ut som karbondioksid og metangass, som er to potente klimagasser.

– Det alarmerende varselet om en netto karbonkilde som slippes løs før heller enn senere, lover ikke godt. Mange av disse tersklene for uønsket påvirkning på økosystemer kan ikke reverseres når de først er nådd, sier klimaforsker Brenda Ekwurzel i Union for Concerned Scientists.

Skogbranner

Menneskeskapte klimaendringer fører også til mer intense og større skogbranner langt nord. De brenner ikke bare opp vegetasjon og annen organisk masse, som slipper ut karbondioksid i luften. Det brenner også bort isolerende lag i jorden som gjør at permafrosten smelter raskere med påfølgende karbonutslipp.

Forskere har også tidligere pekt på lignende utvikling. Opptak av karbon i plantenes vekstsesong motvirkes av vinterutslipp av CO2 fra permafrost, skrev Teknisk Ukeblad i 2019. En studie fra amerikanske WHRC med flere nordiske medforfattere beregnet at det slippes fri 1,7 millioner tonn karbon i perioden oktober til april. Det er 700.000 tonn mer enn det plantene i de samme områdene klarte å ta opp i sommersesongen, ifølge studien.

I Europa kan minst 239.000 dødsfall årlig knyttes til fint svevestøv, ifølge EUs miljøbyrå (EEA). De ferske tallene gjelder for 2022.

239.000 dødsfall kan knyttes til fint svevestøv (PM2.5). 70.000 dødsfall kan knyttes til ozonforurensing, og 48.000 kan knyttes til nitrogendioksid.

Svevestøv er en blanding av organiske og uorganiske partikler som finnes i luften. Eksponering for svevestøv er en av de viktigste miljøårsakene til for tidlig død, ifølge Folkehelseinstituttet. Fint svevestøv er de minste partiklene som kan bli inhalert, og er de mest skadelig for menneskers helse.

De seneste dataene bekrefter igjen at europeere er eksponert for luftforurensing langt over nivået som er anbefalt av Verdens helseorganisasjon (WHO), ifølge EEA. Byrået holder til i København.

Dødsfallene er i stor grad mulig å forhindre gjennom miljøtiltak, sier EEA-direktør Leena Ylä-Mononen.

Flere hundre personer demonstrerte tirsdag i Nord-Makedonia og krever at myndighetene gjennomfører tiltak mot dårlig luftkvalitet. Hovedstaden Skopje regnes som en av de ti mest luftforurensede byene i Europa. Rundt 4000 personer dør i landet hvert år av årsaker knyttet til fint svevestøv.

Demonstrantene hadde gassmasker og ropte «vi vil ha luft, vi vil puste».

Hovedindeksen på Oslo Børs gikk sakte, men sikkert ned og avsluttet med en nedgang på 0,53 prosent tirsdag. Indeksen endte på 1447,17 poeng.

På en børsdag uten de største utslagene var det en generell nedgang hos de mest toneangivende selskapene som styrte utfallet.

Equinor og Norsk Hydro var de mest omsatte tirsdag, ned henholdsvis 0,52 og 0,86 prosent.

DNB på tredjeplass var et av de få mest omsatte selskapene som kunne skilte med en positiv omsetning. Bankaksjen avsluttet dagen opp 0,66 prosent.

Oljeprisen ligger nesten på samme nivå tirsdag som den gjorde mandag ettermiddag. Ett fat nordsjøolje blir omsatt for 72,2 dollar fatet.

Både i London og Paris ligger børsene ned, sistnevntes CAC 40-indeks er ned 0,95 prosent. I London er FTSE 100 ned 0,8 prosent ved stengetid på Oslo Børs. I Frankfurt er det oppgang på DAX 30-indeksen med 0,21 prosent.

Ap, Sp og SV er enige om at det skal opprettes en særskilt kompensasjonsordning for oljearbeiderne som jobbet i Nordsjøen fra 1960- til 1990-tallet.

– Arbeiderpartiet har lenge vært opptatt av å sikre rettferdighet for oljepionerene, og vi er glade for at vi har en enighet med Senterpartiet og SV om dette, sier Per Vidar Kjølmoen, som er fagligpolitisk ansvarlig i Ap, i en pressemelding.

I tillegg til at det skal opprettes en egen kompensasjonsordning, fortsetter arbeidet med avklaringen om hvorvidt noen av de berørte kan ha krav på yrkesskadeerstatning, opplyser de tre partiene.

Senterpartiets Tor Inge Eidesen mener at en egen kompensasjonsordning for oljepionerene er helt på sin plass.

– Na har vi gitt en klar retning for arbeidet som raskt kan igangsettes i departementet, skriver Eidesen til NTB.

SVs arbeidspolitiske talsperson, Freddy André Øvstegård, omtaler enigheten som «historisk».

– Nå betaler Norge endelig regningen vi har hatt utestående til oljepionerene flere tiår. Denne urettferdigheten må ta slutt så raskt som mulig, sier han.

– Det haster

Videre skal det jobbes med å avklare rammene for kompensasjonsordningen. Oljepionerer som vil få revurdert sin sak, skal få bistand til dette fra Nav, opplyser partiene som nå har kommet til enighet.

Mange som jobbet i oljeindustrien fra 1960- til 1990-tallet, fikk alvorlige helseplager etterpå. En regjeringsoppnevnt kommisjon konkluderte i 2022 med at rundt 400 oljepionerer som ble utsatt for kjemikalier og har fått alvorlige helseskader, har rett på kompensasjon.

Fremskrittspartiet har lagt fram forslag om at den særlige kompensasjonen skal tre i kraft fra februar neste år. Men de tre partiene tidfester ikke i pressemeldingen når ordningen skal komme på plass.

Det gjør Frps stortingsrepresentant Dagfinn Henrik Olsen skuffet:

– Det er fortsatt helt i det blå når oljepionerene vil få den etterlengtede kompensasjonen. Flere av dem lever på lånt tid, og det haster dermed svært mye å få på plass ordningen. Det rødgrønne flertallet på Stortinget skaper ny usikkerhet, noe oljepionerene virkelig ikke trenger og fortjener.

Avgjøres neste uke

Forslaget fra Frp skal stemmes over i Stortinget tirsdag 17. desember.

I likhet med Frp har også Rødt kjempet for at en kompensasjonsordning skal komme på plass.

– Nå haster det å få dette satt ut i live, slik at ikke flere oljearbeidere dør før kompensasjonene blir utbetalt. Dette vedtaket er allerede på overtid, så her har regjeringen bare å få opp farten så fort det lar seg gjøre, sier stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson (R).

Tør ikke juble ennå

Blant dem som er glade for at oljepionerene endelig kan få kompensasjon, er Kreftforeningen. Men generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross tør ikke slippe jubelen løs før vi vet at ordningen er på plass innen sommeren 2025.

– Dette er alvorlig syke mennesker som lever på lånt tid. Det er snart to år siden det ble anbefalt å gi dem erstatning for ødelagt helse, og bare i løpet av de årene er vi gjort kjent med at over 35 pionerer har gått bort, skriver Stenstadvold Ross i en epost til NTB.

Hun fortsetter:

– Vi forventer at politikerne kommer med et tydelig vedtak neste uke som sørger for at de som bygde opp velstanden i landet vårt, lever når erstatningen blir utbetalt.

Fylkesvei 822 ved Fiskefjorden i Hadsel kommune er åpnet for trafikk igjen etter at to sørperas stengte veien inn og ut av bygda Kvitnes mandag kveld.

Veien ble åpnet igjen klokka 14.30, skriver Bladet Vesterålen.

350 mennesker i bygda Sigerfjord ble isolert i forbindelse med et sørperas på veien, samt et annet ras som stoppet før det nådde veibanen.

Fylkesråd for samferdsel Marianne Dobak Kvensjø i Nordland sier i en pressemelding at ras- og skredsikring av veien kan begynne allerede neste år.

Marinefartøyer har forlatt den russiske basen i Tartus i Syria og ligger på anker utenfor den syriske kysten etter at Bashar al-Assad ble styrtet.

Satellittbilder fra 9. desember viser minst tre marinefartøyer – to fregatter og en oljetanker – i Russlands middelhavsflåte på anker rundt 13 kilometer nordøst for Tartus i Syria. Det private amerikanske selskapet Planet Labs har offentliggjort bildene.

Russland har nylig hatt fem skip og en ubåt i Tartus. Senest 5. desember var alle seks marinefartøyene ved basen, ifølge satellittbilder. Hvor de øvrige marinefartøyene er, er foreløpig ikke kjent.

Satellittbildene bekrefter det den russiske krigsbloggen «Rybar» tidligere har meldt, at krigsskipene hadde forlatt Tartus av sikkerhetsårsaker, ifølge Reuters.

Forrige helg styrtet opprørsstyrker Assad-regimet. Familien har styrt landet i over 50 år. Eksperter var overrasket over hvor raskt opprørsstyrkene fikk kontroll over Damaskus. Assad flyktet fra landet og har fått politisk asyl i Russland.

Russland var alliert med Assad-regimet i flere tiår. De jobber nå for å få til en avtale med opprørerne for å sikre de to strategisk viktige basene de har i Syria.

I tillegg til marinebasen i Tartus på den sørlige kysten har Russland en flybase lenger nord i Latakia-provinsen.

Basen i Tartus er den eneste basen på middelhavskysten hvor russiske styrker kan få nye forsyninger og gjøre reparasjoner. Basene i Syria er også blitt brukt som militær mellomstasjon mellom Russland og Afrika.