Nyhetsstudio

En person er fraktet til sykehus med ukjent skadegrad etter en ulykke på E18 ved Lundeslettene i Tvedestrand.

Det er usikkert hva slags ulykke det er snakk om, men politiet opplyser at det kan se ut som en arbeidsulykke i forbindelse med manuell dirigering på stedet.

– En person er skadet, og skadegrad er ukjent, skriver Agder politidistrikt på politiloggen.

Politiet fikk melding om ulykken klokken 23.44.

USAs sikkerhetsminister Kristi Noem ble tirsdag kjørt i ambulanse til et sykehus i Washington-området etter at hun fikk en allergisk reaksjon.

CNN. siterte flere kilder på innleggelsen, og en av dem sa Noem var våken og hadde snakket med sikkerhetsvaktene sine.

En talsperson i departementet hennes sier 53-åringen fikk en allergisk reaksjon, men at hun er våken og henter seg inn igjen.

Havteknologiselskapet Kongsberg Discovery kjøper opp amerikanske Sonatech, som utvikler undervannsteknologi primært for det amerikanske sjøforsvaret.

– Sonatech har et sterkt og solid forhold til den amerikanske marinen. Med vår teknologiportefølje og ekspertise vil vi utvide systemene og produktene som er tilgjengelige for den amerikanske marinen. Oppkjøpet av Sonatech vil gi oss en plattform for å utnytte felles teknologi til nye markeder og videreutvikling. Det vil også styrke vår tilstedeværelse og virksomhet i USA, et betydelig marked for oss, sier president Martin Wien Fjell i Kongsberg Discovery i en pressemelding.

Avtalen ble signert tirsdag. Oppkjøpet forventes å avsluttes senere i 2025, gitt at amerikanske myndigheter innfrir nødvendige godkjenninger.

Kongsberg Discovery ble etablert i 2023 da teknologi for å overvåke, kartlegge og benytte havrommet ble skilt ut som eget forretningsområde i Kongsberg Gruppen.

Sonatech leverer avanserte ekkoloddløsninger, med ekspertise innen teknisk design, utvikling og produksjon.

Nord, vest og sentralt i Teheran er det tirsdag meldt om store eksplosjoner. Samtidig fortsetter innbyggerne å flykte fra millionbyen.

USAs president Donald Trump har bedt Teherans innbyggere om å evakuere.

Ifølge Reuters, som viser til det iranske nyhetsbyrået Irna, hørtes en rekke en lang rekke intense eksplosjoner vest for Teheran. Eksplosjonene skjer mens iranere frykter i hopetall fra storbyen.

Det er ikke umiddelbart klart om eksplosjonene kom som følge av nedslag fra israelske raketter eller som følge av luftvern.

Krigshandlingene mellom Israel og Iran har fortsatt tirsdag for femte dag på rad.

Det israelske militære oppfordret dagen før rundt 330.000 beboere i et nabolag i bykjernen i Teheran om å evakuere.

Bykjernen i Teheran var helt tom tidlig tirsdag. Mange butikker var stengt, og til og med den tradisjonsrike Grand Bazaar, som tidligere kun har vært stengt under kriser som koronapandemien, var stengt.

I Teheran bor det rundt 10 millioner mennesker, og det er en av de største byene i Midtøsten. Til sammenligning tilsvarer det omtrent det samme som hele Israels befolkning.

På veier ut av byen mot vest sto biler tett i tett i stillestående trafikk. På bensinstasjoner var det lange køer. Mange velstående iranere tok veien til Kaspihavet, som er et populært sted for iranere som vil komme seg bort.

Helt siden Israel gjennomførte de første omfattende angrepene fredag, har folk evakuert. Men natt til tirsdag oppfordret USAs president Donald Trump alle Teherans innbyggere til å evakuere umiddelbart.

– Jeg vil bare at folk skal være trygge, sa Trump på spørsmål om hvorfor han kom med oppfordringen.

Israels militære melder om rakettangrep mot Sør-Israel. Luftvernsirene skal ha gått i Dimona, ikke langt unna der en del av Israels hemmelige atomprogram ligger.

Begge partene har gjennomført angrep i løpet av tirsdagen, og i de tidlige kveldstimene meldte Israel at Iran har avfyrt raketter mot Sør-Israel. Luftvernsirener gikk blant annet i Dimona.

Det såkalte Dimona-anlegget ligger rundt 13 kilometer sør for byen. Israel hevder selv at anlegget bare driver med forskning på atomenergi, men landet nekter FNs atomenergibyrå (IAEA) tilgang til anlegget, som ifølge tidligere avsløringer har en sentral rolle i det israelske atomvåpenprogrammet.

Også Israel har gjennomført angrep tirsdag, og ifølge statlig iransk TV brøt det ut brann i bygningen til statskringkasteren etter et israelsk angrep mot Irans hovedstad Teheran tidligere tirsdag, skriver AFP.

Israel hevder også at de har drept minst ti av de sentrale forskerne i Irans atomprogram. Påstanden er imidlertid ikke verifisert.

Iran: Angrep Mossad-hovedkvarter

Iran har på sin side hevdet å ha angrepet flere av hovedkvarterene til de ulike israelske etterretningsorganisasjonene.

New York Times skriver at de har klart å verifisere videoer som viser eksplosjoner nær flere israelske militærfasiliteter, blant annet hovedkvarterene til etterretningstjenestene Aman og Mossad, som ligger nær byen Ramat HaSharon.

Avisa skriver at ingen av byggene skal ha blitt truffet direkte, men en rakett skal ha slått ned ved et treningsanlegg i området.

Videoer viser angivelig også ytterligere tre eksplosjoner i samme området.

Trump: Kommer ikke til å drepe Khamenei foreløpig

Donald Trump sier at det ikke foreligger noen foreløpige planer om å drepe Irans øverste leder ayatolla Ali Khamenei.

– Vi vet nøyaktig hvor den såkalte «øverste leder» gjemmer seg, skriver USAs president med henvisning til Irans leder Ali Khamenei.

– Han er et lett mål, men han er trygg der. Vi kommer ikke til å ta ham (drepe!), i det minste ikke foreløpig, fortsetter Trump, og videre.

– Men vi vil ikke at raketter skytes mot sivile eller amerikanske soldater. Vår tålmodighet er i ferd med å renne ut. Takk for oppmerksomheten i denne saken!

I neste melding på nettstedet Truth Social tirsdag skriver han bare «Ubetinget overgivelse!». I meldingen før dette hevdet han at «vi» har full kontroll over luftrommet over Iran. Trump har tidligere avvist at USA er involvert i Israels krig mot Iran.

Langt unna atomvåpen

Israel har brukt faren for at Iran er i ferd med å skaffe seg atomvåpen som en begrunnelse for angrepene. Men Iran er langt unna å skaffe seg det, ifølge amerikansk etterretning. Ikke bare var Iran ikke i ferd med å aktivt forsøke å lage atomvåpen, de var minst tre år unna å klare å produsere det, sier fire kilder med kjennskap til saken til CNN.

Nå, etter flere dager med israelske luftangrep, mener amerikansk etterretning at Israel så langt kan ha satt Irans atomprogram tilbake med bare noen måneder, ifølge en av kildene. Selv om Israel har påført betydelig skade på atomanlegget i Natanz, som huser sentrifuger nødvendige for å anrike uran, er et annet, sterkt befestet anrikningsanlegg i Fordo praktisk talt uberørt.

Forsvarseksperter sier ifølge CNN at Israel mangler evnen til å skade Fordo uten spesifikke amerikanske våpen og luftstøtte. Også Tysklands forbundskansler Friedrich Merz er tydelig på at det er nødvendig med amerikansk hjelp for å ødelegge Irans atomprogram.

– Den israelske hæren er åpenbart ikke i stand til å gjennomføre det. De mangler de nødvendige våpnene, men amerikanerne har dem, sier han.

Trump uenig med Gabbard

Israel hevder at Irans atomprogram nærmet seg et vippepunkt der de ville være i stand til å utvikle atomvåpen og har brukt det som én av to begrunnelser for å angripe Iran. Det andre er å få et regimeskifte i Iran. Iran har hele tiden hevdet at atomprogrammet deres kun har sivile mål og at de ikke er interessert i å lage atomvåpen.

Allerede i mars sa USAs etterretningssjef Tulsi Gabbard at Iran ikke var i ferd med å utvikle atomvåpen.

President Donald Trump avviser imidlertid Gabbards uttalelser. Tirsdag sa han til journalister at han «ikke bryr seg om hva hun sa».

– Jeg tror de (Iran) var svært nære å skaffe seg det, sier han.

Trump vil ha avslutning – andre deeskalering

Trump sier også at han ikke bare ønsker seg en våpenhvile – men vil ha en «skikkelig avslutning».

– Vi ser etter noe bedre enn en våpenhvile, sa Trump til journalister tirsdag.

– Vi vil ha en ende, en reell ende, ikke en våpenhvile, sa han videre, og la til at han vil ha en «fullstendig overgivelse» fra Iran.

Andre internasjonale aktører, blant dem Jordans kong Abdullah, har oppfordret til raskest mulig deeskalering.

– Med Israels utvidelse av sin offensiv til å omfatte Iran er det umulig å si hvor grensene for slagmarken ligger. Og det er en trussel mot mennesker overalt. Denne konflikten må ta slutt, sa Abdullah til EU-parlamentet.

«Betingelsesløs kapitulasjon!», skriver Donald Trump i en serie meldinger om Iran der han sier at USA foreløpig ikke kommer til å drepe landets øverste leder.

Samtidig hevder tre ikke navngitt kilder overfor det amerikanske nettstedet Axios at Trump for alvor vurderer å slutte seg til krigen og beordre et amerikansk angrep på et av Irans atomanlegg.

Trump har tidligere avvist at USA er direkte involvert i Israels krig mot Iran, men i tirsdagens meldinger gir han inntrykk av det motsatte.

– Vi vet nøyaktig hvor den såkalte «øverste leder» gjemmer seg, skriver USAs president med henvisning til Irans leder Ali Khamenei.

– Han er et lett mål, men han er trygg der. Vi kommer ikke til å ta ham (drepe!), i det minste ikke foreløpig, fortsetter Trump, og videre.

– Men vi vil ikke at raketter skyter mot sivile eller amerikanske soldater. Vår tålmodighet er i ferd med å renne ut. Takk for oppmerksomheten i denne saken!

I neste melding på nettstedet Truth Social tirsdag skriver han bare «Betingelsesløs kapitulasjon!» i versaler. I meldingen før dette hevdet han at «vi» har full kontroll over luftrommet over Iran.

Skryter av amerikanske våpen

Israel nevnes ikke ved navn i noen av de tre meldingene som Trump publiserte tirsdag, før han gikk i møte med sitt nasjonale sikkerhetstråd om konflikten.

– Vi har nå full og total kontroll over himmelen over Iran, skrev Trump i en av meldingene der han skryter av amerikanskproduserte våpen.

– Iran hadde gode skytrackere og annet forsvarsutstyr, og mye av det, men det kan ikke sammenlignes med amerikanskproduserte «saker». Ingen gjør det bedre enn gode gamle USA, het det videre.

Motstridende signaler

Det har kommet svært motstridende meldinger fra Trump siden USAs nære allierte gikk til krig mot Iran fredag, tre dager før USA og Iran skulle møtes til nye forhandlinger om en atomavtale. Det gikk mandag bare rundt åtte timer fra Trump antydet at en atomavtale med Iran fortsatt er oppnåelig, til han mandag oppfordret Teherans 14 millioner innbyggere til å flykte fra den iranske hovedstaden.

Mandag hevdet Israels statsminister Benjamin Netanyahu at å drepe Khamenei vil avslutte krigen. I helgen kom det ubekreftede meldinger i internasjonale medier om at Trump skal ha sagt nei til en israelsk plan om å drepe Khamenei.

Israel har blant annet drept Revolusjonsgardens leder, Irans forsvarssjef og en rekke atomforskere i angrepene mot Iran.

Var i atomforhandlinger

USA og Iran var i forhandlinger om en ny atomavtale da Israel innledet angrepene mot Iran fredag. Israel begrunner angrepene blant annet med udokumenterte påstander om at Iran var i ferd med å utvikle atomvåpen. USAs etterretningssjef avviste senest i vår at Iran har noe aktivt atomvåpenprogram, og amerikanske etterretningskilder sa tirsdag at Iran er opptil tre år unna å kunne produsere atomvåpen.

Iran har selv avvist at de jobber med å skaffe seg atomvåpen og hevder at atomprogrammet deres bare har sivile formål. Mandag opplyste det iranske utenriksdepartementet at iranske politikere forbereder et lovforslag om å trekke Iran fra ikkespredningsavtalen om atomvåpen. Formålet med avtalen er å hindre at nye land får atomvåpen.

Israel, som selv har et hemmelig atomvåpenprogram, har ikke signert ikkespredningsavtalen for atomvåpen.

IDF sier at Iran sendte raketter mot Sør-Israel, ifølge Haaretz. Luftvernsirener skal ha gått nær byen Dimona, der en del av Israels hemmelige atomvåpenprogram ligger

Avisa skriver at én rakett ble avfyrt, men det er ikke meldt om sårede. IDF sier kort tid senere at faren er over.

Rundt 13 kilometer sør for Dimona ligger Dimona-anlegget, ett av Israels atomanlegg.

Israel hevder selv at anlegget bare driver med forskning på atomenergi, men landet nekter FNs atomenergibyrå (IAEA) tilgang til anlegget, som ifølge tidligere avsløringer har en sentral rolle i det israelske atomvåpenprogrammet.

Israel har ikke offisielt bekreftet at landet har atomvåpen, men nekter å undertegne ikkespredningsavtalen.

CIA konkluderte alt i 1974 med at Israel hadde utviklet atomvåpen, og det svenske fredsforskningsinstituttet Sipri anslår at landet i dag har minst 90 atomstridshoder i sitt arsenal.

Norge kan få et nasjonalt Senter for kildebevissthet, med stiftere fra forlagsbransjen, frivillig sektor, mediebransjen og akademia.

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) presenterte mandag Norges første strategi for å bygge motstandskraft. Her framgår det at regjeringen er positiv til initiativet om at Norge får et senter for kildebevissthet: «Regjeringen vil blant annet vurdere å etablere et nytt senter for kildebevissthet».

Den norske Forleggerforening, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) og Norsk Presseforbund har vedtatt at de ønsker å være blant stifterne. I tillegg har Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) søkt Kunnskapsdepartementet om tillatelse til å gå inn som stifter.

– Å øke bevisstheten om informasjonskilder og avsendere er mer presserende enn noen gang, sier administrerende direktør Trine Skei Grande i Forleggerforeningen i en pressemelding.

Om regjeringen vil etablere senteret, vil det være en del av statsbudsjettet til høsten og komme opp for i Stortinget. Ved et eventuelt vedtak, er planen at det blir etablert som en uavhengig stiftelse.

Regjeringen lanserte avtroppende Norad-direktør Bård Vegar Solhjell som leder for FNs utviklingsprogram (UNDP). Nå har han trukket seg som kandidat.

Tidligere SV-statsråd og avtroppende Norad-direktør Bård Vegar Solhjell ble lansert som kandidat til toppjobben i FNs utviklingsprogram av regjeringen i mai. I stedet har han startet som direktør i Fornybar Norge, skriver Panorama nyheter.

– Tidslinjen for FN-jobben dro betydelig ut, sier Solhjell til nettavisen EnergiWatch som begrunnelse på hvorfor han trakk seg.

Solhjell konkurrerte mot blant annet Belgias tidligere statsminister Alexander De Croo om FN-stillingen. Hadde han fått jobben, måtte han sagt fra seg stillingen i Fornybar Norge.

Mandag hadde han sin første arbeidsdag i organisasjonen.

– Jeg har gledet meg enormt til å komme i gang. Fornybar energi er nøkkelen til både klimamål, industrivekst og akseptable strømpriser – og energipolitikk er også blitt sikkerhetspolitikk, sier Solhjell i en pressemelding fra Fornybar Norge.

FNs utviklingsprogram vil ikke kommentere enkeltkandidater til lederstillingen.

Solhjell var stortingsrepresentant for Sosialistisk Venstreparti fra 2009 til 2017 og nestleder og parlamentarisk leder for partiet. Han var kunnskapsminister og miljøvernminister i Jens Stoltenbergs regjering. Fra 2018 til 2019 var han generalsekretær i Verdens naturfond WWF.

Den underjordiske delen av Irans atomanlegg i Natanz ble tilsynelatende rammet av israelske angrep, sier FNs atomenergibyrå (IAEA).

Byrået sa mandag at det ikke var noen indikasjoner på at den underjordiske delen av anlegget var rammet, men sier tirsdag at de nå har sett tegn til at anlegget kan ha blitt truffet direkte.

IAEA har så langt ikke delt flere detaljer, men IAEA-sjef Rafael Grossi sa også mandag at det var radioaktiv og kjemisk forurensing inne på Natanz-anlegget.

Natanz driver nesten 70 kaskader av sentrifuger ved sine to anrikingsanlegg, hvorav ett er underjordisk. En kaskade er en serie sentrifuger – maskiner som brukes i prosessen med å anrike uran.

Natanz ligger omtrent 250 kilometer sør for Teheran. Det regnes som Irans hovedanlegg for anriking av uran. Anleggets eksistens ble først avslørt i 2002.

Iran har konsekvent avvist at de forsøker å lage atomvåpen og hevder at atomprogrammet bare har sivile formål. Amerikansk etterretning har også gjentatte ganger sagt at Iran ikke aktivt er i ferd med å utvikle atomvåpen, og tirsdag sa etterretningskilder til CNN at Iran var opptil tre år unna å kunne produsere slike våpen.

Grossi har sagt at han er villig til å reise til Iran umiddelbart. Flere av byråets inspektører er allerede til stede i landet.