Boeing skal bygge neste generasjon kampfly for USA - allierte får nedstrippet versjon
Boeing får kontrakten på å bygge USAs neste kampfly, som får betegnelsen F-47. Kritikerne spør om flyet virkelig er nødvendig.
Tildelingen ble kunngjort under en direktesendt videoseanse fra Trumps kontor i Det hvite hus fredag.
– Ingenting i verden kommer i nærheten av dette flyet, og det vil bli kjent som F-47. Generalene valgte betegnelsen, og det er et flott nummer, F-47, sa presidenten.
Trump er USAs 47. president.
Prosjektet Next Generation Air Dominance (NGAD) har vært under utvikling i flere år allerede. Både Lockheed Martin og Boeing har offentliggjort illustrasjoner av flyene de jobber med å utvikle.
Trump sier prototyper har blitt testet i luften de siste fem årene.
Flyet skal etter planen erstatte F-22, som har vært i drift i rundt 20 år. Det nye, mer avanserte flyet skal kunne operere sammen med ubemannede droner.
Nedstrippet versjon til allierte
Ifølge forsvarsdepartementet Pentagon vil det nye flyet være bedre egnet til å unngå radar og er ment å være avgjørende i en mulig konflikt med Kina.
En av tankene er at F-47 skal kunne fungere som en slags «lagleder» for fremtidige droner utviklet for å trenge gjennom luftforsvar.
– Dette sender et veldig tydelig og direkte budskap til våre allierte om at vi ikke blir borte, sier Hegseth.
Men allierte som skulle ønske å kjøpe flyet, vil ikke få tilgang til alt som amerikanerne selv får.
«Visse allierte» vil også være interessert i det nye flyet, sa Trump fredag. Han sa at USA «skal selge dem», men at det da vil dreie seg om en utgave uten mye av den samme sensitive teknologien som amerikanerne selv får tilgang på.
– Vi vil strippe ned flyene med rundt 10 prosent, noe som kanskje gir mening, for en dag er de kanskje ikke våre allierte, ikke sant?, sa Trump.
Dyreste i historien
Hegseth sa at prisen på kontrakten ikke kunne avsløres av sikkerhetshensyn.
Wall Street Journal skriver imidlertid at flyet kan bli det dyreste jagerflyet i historien. Ifølge nyhetsbyrået AP anslås den første kontrakten til å være verdt rund 20 milliarder dollar, som tilsvarer drøyt 210 milliarder kroner med dagens kurs.
Kunngjøringen er gode nyheter for Boeing, som hadde et vanskelig fjorår preget av en langvarig arbeidskonflikt og sikkerhetsproblemer med sine passasjerfly. Boeings romfartssatsing har heller ikke gått knirkefritt.
Rådyrt F-35
Kritikere har stilt spørsmål ved kostnadene og nødvendigheten av programmet, ettersom Pentagon fortsatt sliter med å fullføre produksjonen av sitt nåværende prestisjeprosjekt, F-35.
Flyet forventes å koste amerikanske skattebetalere mer enn 1700 milliarder dollar i løpet av sin levetid. Over 1100 F-35-fly er allerede bygget for USA og flere internasjonale partnere, blant dem Norge.
Pentagon jobber også med et annet stort flyprosjekt, stealth-bombeflyet B-21 Raider. Tanken er å skaffe en flåte på rundt 100 B-21 til en anslått totalkostnad på minst 130 milliarder dollar. De første flyene er nå i testfasen.
Stiller spørsmål om nødvendigheten
Dan Grazier, som leder programmet for reform av nasjonal sikkerhet ved Stimson Center, er blant dem som spør om enda et avansert, bemannet jagerfly virkelig er den riktige plattformen for fremtiden.
Ifølge ham er 20 milliarder dollar bare startkapital.
– De totale kostnadene vil bli på hundrevis av milliarder dollar, sier Grazier.
I fjor beordret Frank Kendall, som var minister for det amerikanske flyvåpenet i Joe Bidens regjering, en pause i NGAD-programmet. Hensikten var å vurdere om flyet fortsatt var nødvendig, eller om programmet, som ble utformet i 2018, trengte å bli endret for å gjenspeile de siste årenes endringer innen krigføring.
Snart går skattemeldingsfristen ut: – Lønner seg å sjekke
En drøy uke før fristen går ut for å levere skattemeldingen oppfordres folk til å sjekke om de kan få kutt i restskatten.
Fristen for å levere årets skatteoppgjør går som vanlig ut 30. april. I år er gjennomsnittlig restskatt på 41.000 kroner, men flere hundre tusen leverer oppgjøret uten en gang å sjekke om det er grunnlag for å få redusert denne summen.
– Det er underlig og vi i Skattebetalerforeningen forstår ikke hvorfor dette skjer. Hvert eneste år ser vi at antallet skattebetalere med restskatt reduseres fra utsendelse til skatteoppgjøret er ferdig. Altså er det klokkeklart at det lønner seg å sjekke skattemeldingen, sier fagsjef Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen i en pressemelding tirsdag morgen.
Erfaringene fra 2024 viser at 1,2 millioner skattebetalere lå an til å få restskatt. Etter at skatteoppgjøret var ferdig var dette tallet redusert til 840.000. Lothe minner også folk om at det er mulig å be om utsatt leveringsfrist på skatteoppgjøret dersom det er grunner for det.
-– Fordelen er at alle innvilges utsettelse. Det er smart å be om dersom uforutsette hendelser eller usikkerhet knyttet til skattemeldingen gjør det vanskelig, sier han
Harvard-universitetet saksøker Trump-administrasjonen, skriver flere medier
To løve-statuer som «vokter» Kinas forskningskontor i Ny-Ålesund på Svalbard, må fjernes. Det krever det statlige norske selskapet som forvalter bygningene.
– Kineserne er leietakere hos oss. Vi har tillit til at de følger våre anvisninger, sier direktør Lars Ole Saugnes i det statlige selskapet Kings Bay til Svalbardposten.
Ifølge avisen ønsker selskapet, som eier de fleste bygningene i Ny-Ålesund, at det kinesiske polarforskningsinstituttet holder en lavere profil og demper det visuelle uttrykket ved inngangsdøren.
Kineserne har derfor blitt bedt om å fjerne løvene og et skilt der det står «Yellow River Station» ved inngangen til bygningen, som har adresse Ungkarsheimen 1.
Kina leid bygningen i over 20 år, og like lenge har løveparet voktet inngangspartiet.
Endringene er del av en ny skiltplan som skal gjelde for alle bygningene som utlendinger leier i Ny-Ålesund.
I fjor sommer vakte det oppsikt da et cruiseskip la til kai i Ny-Ålesund. Om bord var 183 kinesere med flagg og bannere, som dukket opp for å markere 20-årsdagen for kinesisk forskning på Svalbard. Blant dem var en kvinne ikledd en militæruniform.
Saken fikk et diplomatisk etterspill, og ifølge NRK ble den kinesiske ambassaden kalt inn på teppet til et oppvaskmøte hos Utenriksdepartementet.
Etter det Svalbardposten forstår er både Utenriksdepartementet og Justisdepartementet informert om «løveplanen» i Ny-Ålesund.
Makspris på 3,076 kroner per kWh for strøm tirsdag
Tirsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 20 og 21 vil strømprisen der ligge på 3,076 kroner per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 3,057 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 43,2 øre, i Nord-Norge blir den 3,9 øre, og i Vest-Norge blir den 55,08 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 4,07 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen tirsdag blir mellom klokken 7 og 8 på morgenen i Nord-Norge, da på 1,5 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 60,01 øre, Sørvest-Norge 68,9 øre, Midt-Norge 3,2 øre og Vest-Norge 35,6 øre.
Søndag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 78,4 øre per kWh og 1,5 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,33 kroner per kWh og 39,1 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.
Laksen kviknet til ved bruk av menneskelig sovemedisin
Laksen blir påvirket av forurensning fra legemidler, viser en svensk studie. Blant annet tar den seg raskere fra elv til hav.
Forskere brukte legemiddelimplantater med langsom frigjøring og sporingssender for å se på hvordan to vanlige medisiner påvirker atferd og migrasjon hos ung atlantisk laks i på vei til Østersjøen langs Dalälven i Sverige, ifølge nyhetsbyrået DPA.
Dalälven er Sveriges tredje lengste elv. Langs elven finnes et rikt økosystem med variert dyre- og planteliv. Samtidig står elven overfor miljøutfordringer, som for eksempel forurensning fra legemidler og andre kjemikalier.
Passerte kraftverk raskere
Clobazam er en medisin som ofte forskrives mot søvnproblemer. Under påvirkning av denne sovemedisinen kortet laksen ned på tiden den brukte på å passere to vannkraftverk.
I et senere forsøk forandret laksen sin atferd når den går i stim. Forskerne tolker dette dit at endringene i migrasjonen i naturen kan skyldes legemiddelinduserte endringer i sosial dynamikk og risikovillig atferd.
Så selv om laksen blir mer risikovillig og forserer vannkraftverk raskere, kan ulempene med medisinforurensning være langt større enn fordelene.
– Selv om økt migrasjonssuksess hos laks utsatt for clobazam ved første øyekast kan virke positivt, er det viktig å innse at enhver endring i en arts naturlige atferd og økologi ventes å få bredere negative konsekvenser både for arten selv og for det omkringliggende dyrelivet, skriver Marcus Michelangeli ved Australian Rivers Institute ved Griffith University i en forskningsartikkel som også er publisert i forskningstidsskriftet Science.
Fikk teste medisinforurensning i felt
Han forklarer at studien i den svenske elven er unik fordi de måler effektene av medisinforurensning direkte i felt.
– Dette gir oss bedre innsikt i hvordan eksponering påvirker dyreatferd og migrasjon i et naturlig miljø, heter det i studien, som ble ledet av Sveriges lantbruksuniversitet.
Forskerteamet brukte innovative implantater med langsom frigjøring av legemidler. En sporingssender ble også brukt for å følge med på hvordan to ulike legemidler påvirker laksens vei mot havet. I tillegg til clobazam ble også laksen eksponert for det opioide smertestillende legemiddelet tramadol.
– Legemiddelforurensning er et globalt problem. Over 900 forskjellige stoffer er nå påvist i vannveier verden over. Psykoaktive stoffer som antidepressiver og smertestillende er særlig bekymringsfullt. De kan forstyrre hjernens funksjon og atferd hos dyrelivet betydelig, heter det i studien.
Håper på raskere nedbrytning
I studien antydes det at det er håp om å komme fram til legemidler som ikke blir værende i økosystemet.
– Avanserte metoder for avløpsrensing blir stadig bedre til å redusere legemiddelkontaminasjonen, og det er lovende muligheter innen grønn kjemi, sier Marcus Michelangeli.
Rapporten peker på at miljøpåvirkningen av legemiddelforurensning kan bli mindre dersom legemiddelindustrien utvikler legemidler som brytes raskere ned, eller blir mindre skadelige etter bruk.
Politiet: Sandsekker kunne gitt avsporing for Bybanen
Sandsekker som var kastet ned på sporet, kunne i verste fall ha gjort at Bybanen i Bergen hadde sporet av, mener politiet.
Ifølge Vest politidistrikt så en person cirka klokken 22.20 at det ble kastet sandsekker fra en byggeplass ned i bybanesporet ved Skjold.
– Bybanen ble varslet og kunne dermed ha lav fart når de kom til stedet. Ble beskrevet fra Bybanen at dersom de ikke hadde hatt lav hastighet og fikk stoppet, så kunne det i verste fall blitt en avsporing, skriver operasjonsleder Tore-Andre Brakstad i politiloggen.
Bybanens folk fjernet flere sekker og andre gjenstander før de kunne kjøre videre, og politiet har vært på stedet for å sikre spor.
Vest-Norge: Snittpris for strøm på 38,5 øre per kWh mandag
I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 38,5 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 42,5 øre.
Mandagens snittpris per kWh er 4,9 øre høyere enn søndag og 29,8 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
For tre år siden var maksprisen 1,94 kroner per kWh og snittprisen var 1,79 kroner.
Maksprisen mandag på 42,5 øre per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 1,6 øre høyere enn søndag og 36,02 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 75,5 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting mandag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
Minsteprisen blir på 27,5 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.
Nord-Norge: Snittpris for strøm på 1,6 øre per kWh mandag
I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,6 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 1,7 øre.
Mandagens snittpris per kWh er 0,01 øre lavere enn søndag og 57,6 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
For tre år siden var maksprisen 13,3 øre per kWh og snittprisen var 13,1 øre.
Maksprisen mandag på 1,7 øre per kWh er mellom klokken 7 og 8 på morgenen. Den er 0,01 øre høyere enn søndag og 70,6 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 19,6 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting mandag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
Minsteprisen blir på 1,5 øre per kWh mellom klokken 20 og 21 og er den laveste i landet.
Midt-Norge: Snittpris for strøm på 10,3 øre per kWh mandag
I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 10,3 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 17,2 øre.
Mandagens snittpris per kWh er 4,4 øre høyere enn søndag og 59,1 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
For tre år siden var maksprisen 67,5 øre per kWh og snittprisen var 41,9 øre.
Maksprisen mandag på 17,2 øre per kWh er mellom klokken 20 og 21. Den er 2,05 øre høyere enn søndag og 72,5 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 43,9 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting mandag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
Minsteprisen blir på 5,5 øre per kWh mellom klokken 17 og 18.
Sørvest-Norge: Snittpris for strøm på 65,9 øre per kWh mandag
I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 65,9 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 78,4 øre.
Mandagens snittpris per kWh er 5,3 øre høyere enn søndag og 0,7 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
For tre år siden var maksprisen 1,94 kroner per kWh og snittprisen var 1,79 kroner.
Maksprisen mandag på 78,4 øre per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 20 og 21. Den er 6,6 øre høyere enn søndag og 0,04 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 1,2 kroner.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 78,4 øre, dekkes 3,1 øre.
Minsteprisen blir på 37,1 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.
Sørøst-Norge: Snittpris for strøm på 57,8 øre per kWh mandag
I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 57,8 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 74,8 øre.
Mandagens snittpris per kWh er 12,4 øre høyere enn søndag og 8,7 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
For tre år siden var maksprisen 1,94 kroner per kWh og snittprisen var 1,79 kroner.
Maksprisen mandag på 74,8 øre per kWh er mellom klokken 19 og 20. Den er 12,7 øre høyere enn søndag og 3,6 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 1,15 kroner.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting mandag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
Minsteprisen blir på 35,3 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.