Bekreftet: Enighet om forsvarsforlik i Stortinget – pressekonferanse i ettermiddag
Alle de ni partiene i Stortinget er enige om en langtidsplan for Forsvaret.
I forrige uke besluttet Forsvars- og utenrikskomiteen på Stortinget at den planlagte fremleggelsen av den endrede langtidsplanen – kalt «Forsvarsløftet» – måtte utsettes.
Begrunnelsen var at partiene ennå ikke hadde kommet frem til en bred enighet, slik det har vært uttalt ønske om.
Ny frist ble satt til torsdag denne uken.
Den opprinnelige forsvarsplanen ble enstemmig vedtatt på Stortinget i juni 2024 og gjaldt for perioden 2025–2036. Rammen var på 611 milliarder kroner.
I mars i år la Støre-regjeringen frem den reviderte planen, der rammen ble økt med ytterligere 115 milliarder kroner og perioden forlenget til 2040.
Samtidig fremskyndet regjeringen anskaffelsen av nye ubåter og fregatter, utbyggingen av Finnmarksbrigaden og økt satsing på droner, elektronisk krigføring og ammunisjonsberedskap.
En farligere og mer urolig verden ble trukket frem som avgjørende for disse beslutningene.
Regjeringen kom også med forslag til flere kutt og utsettelser, noe som høstet kraftig kritikk fra opposisjonen. Det gjaldt blant annet redusert trening for Heimevernet og utsettelse av kjøp av langtrekkende luftvern, som sto sentralt i den opprinnelige planen.
Regjeringen ville utsette denne anskaffelsen med fire år, med oppstart i 2033.
Anthropic slipper sin hittil kraftigste KI-modell – men med begrensninger
KI-giganten Anthropic har sluppet modellen Fable 5, selskapets mest avanserte hittil. Men allmennheten får ikke tilgang til alle dens tjenester.
Fable 5 er en del av Mythos-klassen, en mer avansert linje enn de mer kjente Claude-modellene.
En ubegrenset versjon kalt Claude Mythos 5 er kun tilgjengelig for en begrenset gruppe selskap og organisasjoner – angivelig fordi den har evnen til å raskt identifisere sårbarheter i kritisk infrastruktur som banker, strømnett og programvare.
Mann skutt og drept under demonstrasjon mot USAs ebola-karantenesenter i Kenya
En mann er skutt i hodet i Kenya under en demonstrasjon mot et senter for ebolasmittede amerikanere, melder nyhetsbyrået AFP.
AFP-journalister ble vitne til hendelsen der mannen lå ubevegelig på bakken etter å ha blitt skutt under demonstrasjonen i turistbyen Nanyuki.
Mannen ble senere bekreftet død, opplyser menneskerettighetsgruppen Vocal Africa til AFP.
Det var flere sammenstøt mellom demonstrantene og politi. AFP-journalister var vitne til at flere demonstranter startet branner og kastet steiner på politiet, som svarte med vannkanoner og tåregass.
Flere ble pågrepet under demonstrasjonen, også av sivilt politi.
50 sengeplasser for amerikanere
To mennesker ble skutt og drept av politi i forrige uke under lignende demonstrasjoner, ifølge BBC.
Det har vært flere demonstrasjoner i Kenya de siste ukene mot ebola-senteret med 50 sengeplasser for amerikanske borgere.
Senteret skal etter planen bemannes av amerikansk helsepersonell og teknikere, og det skal ta imot amerikanske statsborgere som kan ha blitt eksponert for ebola i Kongo og Uganda.
Domstol sa nei
Det er ikke registrert noen tilfeller av ebola i Kenya, og flere motsetter seg at smittede mennesker skal bli fraktet til landet og potensielt spre smitten videre.
En domstol satte en stopper for senteret i slutten av mai. En amerikansk tjenesteperson sa i forrige uke at USA er klar over rettsavgjørelsen, men at administrasjonen tror de kan få dempet protestene, skriver BBC.
Kraftig fall på Wall Street – Nasdaq ned over 3 prosent
Amerikanske aksjemarkeder falt kraftig i ettermiddagshandelen tirsdag, i stor grad drevet av kraftige kursfall for teknologi-aksjer.
Nasdaq-indeksen var på et tidspunkt ned drøyt 3,3 prosent sammenlignet med mandagens sluttnotering, før den klatret noe.
S&P 500-indeksen falt opp mot 2 prosent, før fallet krympet til rundt 1,3 prosent.
De to toneangivende indeksene lå på et tidspunkt på sitt laveste nivå på over en måned.
Handelen på Wall Street åpnet optimistisk tirsdag, men snudde etter hvert. Fallet tilskrives en økt bekymring for utsiktene til inntjening innen de store KI-selskapene, samt forsiktighet før nye inflasjonstall og SpaceX-noteringen senere i uka.
KI-aksjer ble også rammet av storsalg på grunn av en voksende uro for at sektoren er overvurdert etter massiv børsvekst over lang tid.
Vipps tester belønning for mobilbetaling
Vipps lanserer en ny belønningsordning for å få flere til å betale med mobilen i butikk. Brukere som tæpper med Vipps, kan låse opp nivåer og velge mellom ulike fordeler.
Den nye funksjonen har fått navnet VIP, opplyser selskapet i en pressemelding.
– Vi konkurrerer både mot det fysiske kortet og noen av verdens største betalingsselskaper om hvert eneste tæpp. Derfor vil vi gi folk en ekstra grunn til å velge Vipps i kassa, sier produktsjef Eivind Hjermstad-Sollerud i Vipps.
Etter 5, 10 og 20 tæpp kan kunder velge mellom ulike premier og får lodd i en månedlig trekning.
Tæppene nullstilles første dag i måneden. I første omgangen testes ordningen fra juni til og med august.
Oljeprisen falt under 90 dollar
Oljeprisen falt rundt 5 prosent til under 90 dollar fatet tirsdag, da USAs president Donald Trump nok en gang sa at det nærmer seg en fredsavtale med Iran.
Prisen begynte imidlertid brått å stige igjen og nærmet seg 92 dollar fatet etter at Trump i en ny melding hevdet at Iran skjøt ned et amerikansk helikopter. Han la til at USA er nødt til «å svare på dette angrepet».
Da prisen falt under 90 dollar tidligere tirsdag kveld, var det første gang siden midten av april at prisen på nordsjøolje hadde ligget så lavt.
Det skjedde bare en dag etter at Iran og Israel utvekslet en serie angrep mot hverandre, og frykten steg for at krigen skulle gjenopptas for fullt.
Italiensk astronaut eneste europeer på Artemis 3
Italienske Luca Parmitano er blant de fire astronautene som skal bemanne Artemis 3-måneferden i 2027.
Artemis 3 skal etter planen gjennomføre en rekke tester i bane rundt Jorda. Det skjer i forkant av Artemis 4 og 5, som etter planen skal sette mennesker på månen i årene etter.
Parmitano, som har tilbrakt mer enn 300 dager i verdensrommet, får med seg tre amerikanere på ferden, skriver BBC. Randy Bresnik skal være kaptein, Andre Douglas og Frank Rubio skal ha spesialistoppdrag, og Parmitano blir pilot. Amerikanske Bob Heintz skal være reserve.
EU pålegger Meta å gi KI-modeller fri tilgang til Whatsapp
EU-kommisjonen har gitt Meta ordre om å gi rivaliserende KI-modeller full tilgang til Whatsapp for å sikre fri konkurranse.
Meta sier de kommer til å anke EU-beslutningen, melder Reuters. Ifølge EU må Meta rette seg etter pålegget innen fem virkedager for å unngå en bot.
– I dag krever vi at Meta gjenoppretter tilgangen til Whatsapp for konkurrerende KI-assistenter mens vi undersøker om restriksjonene kan bryte EUs konkurranseregler, heter det i en uttalelse fra EUs konkurransekommissær Teresa Ribera tirsdag.
EU begrunner pålegget med behovet for å sikre konkurransefrihet for KI-modeller og avverge det de beskriver som ubotelig skade på markedet.
Meta mener på sin side at EU med sitt pålegg går utover sin tilsynsmyndighet og at dette er «subsidiert av europeiske selskaper som betaler».
Meta kunngjorde i oktober at selskapet vil nekte KI-leverandører å bruke Whatsapp til å kommunisere med kunder når kunstig intelligens er hovedtjenesten som tilbys.
EU-kommisjonen åpnet deretter en gransking mot Meta i desember for å undersøke begrensninger på KI-leverandører og om det bryter med EUs konkurranselovgivning.
Parat bryter flyavtaleforhandlingene
Det er brudd i forhandlingene mellom Parat og NHO Luftfart om flyavtalen.
Flyavtalen omfatter Parat-medlemmer innen handling og administrasjon i luftfarten, blant annet ansatte som jobber med innsjekk, gate, bagasje, kundeservice, operative funksjoner, administrasjon, enkelte lederfunksjoner og opplæring i luftfarten, skriver fagforeningen i en pressemelding.
Avtalen omfatter rundt 2000 til sammen, hvorav rundt en tredel er organisert i Parat.
En streik i flybransjen ble avverget med nød og neppe tirsdag morgen da NHO Luftfart og Fellesforbundet ble enige om tariffavtale for mer enn 2000 ansatte. Parats forhandlinger foregår altså separat.
Bulgarias nye regjering stanser alle våpenleveranser til Ukraina
Bulgaria vil ikke lenger forsyne Ukraina med våpen, meddelte den bulgarske forsvarsministeren Dimitar Stoyanov tirsdag.
Statsminister Rumen Radevs parti vant en klar seier i valget i april. Han har i flere år motsatt seg våpenleveranser til Ukraina.
Stoyanov sa til journalister i Sofia at regjeringen for lengst har sagt klart og tydelig, at krigen i Ukraina ikke vil bli avgjort på slagmarken.
– Det vi ser, er en utmattelseskrig. Uansett hvor mye våpen som blir samlet inn, er tap av liv det eneste resultatet. Ukraina trenger flere folk, ikke flere våpen. Landet har allerede nok av det, og vi ser ikke for oss at vi skal forsyne ukrainske styrker med mer, sa forsvarsministeren.
Bulgaria er medlem av både EU og Nato og ga mye militærhjelp til Ukraina i tiden rett etter den russiske invasjonen, det meste i form av gammelt sovjetisk militærmateriell.
På grunn av politisk uenighet i dette spørsmålet, ble forsendelse som regel gjort via tredjeland. Stoyanov sa tirsdag at nå er tiden inne for partene til å sette seg ved forhandlingsbordet og få til en fred som oppleves som rettferdig for begge.
Våpenhjelp til Ukraina hovedsak under Zelenskyjs møte med nordiske og baltiske statsministre
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj var tirsdag i Tallinn for å delta på et nordisk-baltisk toppmøte (NB8). Her fikk han nyheten om at Norge bevilger 1,2 milliarder kroner til maritime droner til bruk i krigen mot Russland.
I løpet av dagen møtte han nordiske og baltiske ledere i ulike settinger, blant annet et felles møte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og Finlands president Alexander Stubb. Zelenskyj opplyser at han under dette møtet påpekte at Ukrainas stilling ved fronten er betydelig styrket og at de diplomatiske anstrengelsene som Kyiv nå forsøker å blåse nytt liv i, må bygge på dette.
Den ukrainske presidenten sa at Russland beklageligvis forsøker å kompensere for sine veldige tap på slagmarken ved å slå til mot byer, tettsteder og infrastruktur.
– Derfor er luftforsvar vår høyeste prioritet, sa presidenten.
Verdensledende
Støre opplyste at bevilgningene til maritime droner, som tas fra Nansen-programmet, innebærer leveranser fra både norsk og ukrainsk industri.
– Norsk maritim industri er verdensledende. Jeg er glad for at denne kompetansen også kan benyttes til å støtte Ukrainas frihetskamp, sier Støre.
Satsministeren viste til at eksport av korn og andre varer gjennom Svartehavet er avgjørende for ukrainsk økonomi og internasjonal matsikkerhet. Utvikling av maritime overflatedroner bidrar til å trygge denne handelsruten, sa Støre.
Den ukrainske maritime korridoren i Svartehavet ble etablert i september 2023. Siden da har 200 millioner tonn last blitt transportert gjennom korridoren, over halvparten korn. De siste månedene har antallet angrep mot sivile fartøyer til og fra ukrainske havner økt betraktelig.
Målet er at de samlede leveransene av førerløse fartøyer vil komme opp i 200 innen utgangen av året. Disse kan leveres i ulike konfigurasjoner og kan blant annet bære sensorer, våpen eller flyvende droner.
Svenske kampfly
Sveriges statsminister Ulf Kristersson skrev på X at han på morgenen hadde hatt et godt møte med Zelenskyj.
– Vi fortsatte våre diskusjoner om Gripen-kampfly og utviklingen ved frontlinjen, skriver Kristersson.
I slutten av mai ble det klart at Ukraina skal få opptil 16 eldre Gripen kampfly fra Sverige, under forutsetning av at landet også bestiller 2o helt nye fly. Dette vil Ukraina finansiere gjennom det store EU-lånet på 90 milliarder euro som nylig ble vedtatt.
Droneavtale med Latvia
På en pressekonferanse tirsdag ble Zelenskjy også spurt om han vil gjøre noe med de ukrainske dronene som forviller seg inn på finsk og baltisk territorium. Her svarte han at ukrainske droneeksperter kan sendes til disse landene for å dele ekspertise og informasjon.
Han understreket også at det er Russland som har fått dronene til å komme ut av kurs.
Da Zelenskyj senere møtte Latvias statsminitser Andris Kulbergs på sidelinjen av toppmøtet, signerte han en droneavtale med landet.
– Dette er konkrete ting for å styrke vårt felles forsvar og samproduksjon. Viktig er også at dette betyr at Ukrainas ekspertise og erfaring bidrar til å styrke våre partnere, skrev Zelenskyj i en melding på X.
Prioriterer Ukraina-støtte
På selve toppmøtet deltar ledere fra alle de åtte nordiske og baltiske landene. Blant temaene er sikkerhet og forsvar, konkurransekraft og kunstig intelligens (KI).
– Å støtte Ukraina er en av hovedprioriteringene for Estlands formannskap i NB8. Vi kommer til å diskutere hvordan man kan styrke Ukrainas forsvarskapasitet, øke presset på Russland og gjøre Europa som helhet tryggere, sa Estlands statsminister Kristen Michal i en pressemelding før møtet.
Det var ventet en felles kunngjøring om et styrket sikkerhets- og forsvarssamarbeid mellom Ukraina og de åtte nordiske og baltiske landene.