Bedre resultat enn ventet fra Facebook-eier Meta
Meta, som blant annet eier Facebook og Instagram, presenterte et overskudd på 6,03 dollar per aksje onsdag, bedre enn forventningene i markedet.
Analytikernes prognoser lå i gjennomsnitt på et overskudd på 5,25 dollar per aksje.
Omsetningen for sosiale medier-giganten årets tredje kvartal ble 40,6 milliarder dollar, som tilsvarer rundt 445 milliard kroner med dagens kurs. Det er marginalt høyere enn markedets prognose på 40,3 milliarder dollar i omsetning.
Selskapet varslet også at de venter et sterkt annonsesalg i forbindelse med julen, og at de derfor venter at omsetningen også i fjerde kvartal blir høyere enn markedet forventer.
Likevel falt Meta-aksjen med 2,5 prosent i ettermarkedshandelen etter at tallene ble lagt fram.
EU-plan for å kutte ut russisk gass møter motstand
EU-kommisjonen har en plan for hvordan importen av russisk gass skal kuttes helt. Men Ungarn og Slovakia stritter imot.
Saken topper dagsordenen når EUs energiministre mandag møtes i Luxembourg.
Der skal et veikart for helt å kutte importen av gass og olje fra Russland etter planen vedtas.
En femdel av importen
Bakgrunnen er som følger: I 2022, i kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina, vedtok EU-landene programmet REPowerEU, som skulle kutte avhengigheten av russisk energi gjennom å bygge opp fornybar kraft i unionen.
Men russisk gass sto likevel for hele 19 prosent, nesten en femdel, av gassen EU importerte i fjor.
Dette er med på å fylle Russlands krigskasse, har EUs energikommissær Dan Jørgensen påpekt.
– Vi må kappe båndene til Russland. Det handler om å ta Europas sikkerhet på alvor, slo Sveriges energiminister Ebba Busch fast da hun ankom møtet mandag morgen.
Blant forslagene i veikartet er et forbud mot kjøp av russisk gass på spotmarkedet fra utgangen av 2025, og et forbud mot langsiktige kontrakter fra 2027.
Skeptiske
Men særlig Slovakia og Ungarn er fortsatt avhengig av russisk gass. De er skeptiske til veikartet og krever at EU kommer opp med en løsning for dem.
Slovakia har gått så langt som å true med å sette ned foten for EUs 18. pakke med sanksjoner mot Russland om ikke energiproblemet løses.
Jørgensen går langt i å rekke ut en hånd til Ungarn og Slovakia.
– Vi ønsker å gjøre dette på en måte slik at ingen medlemsland får problemer med sin forsyningssikkerhet, men føler at de blir hjulpet så mye som mulig. Og vi ønsker å holde prisene så lave som mulig, sa han på vei inn til møtet i Luxembourg, ifølge Ritzau.
Irans UD: Lovforslag forberedes om å trekke Iran fra ikkespredningsavtalen
I den iranske nasjonalforsamlingen forberedes et lovforslag om å trekke Iran fra ikkespredningsavtalen om atomvåpen.
Det opplyser en talsperson for det iranske utenriksdepartementet.
Talspersonen hevder at Iran fortsatt er motstander av utvikling av masseødeleggelsesvåpen.
Israel hevder angrepene på Iran er nødvendige for å hindre landet i å utvikle atomvåpen. Mange av angrepene har vært rettet mot det iranske atomprogrammet. I tillegg er flere atomforskere blitt drept.
Iran har på sin side hevdet at atomprogrammet bare har fredelige formål.
Formålet med ikkespredningsavtalen er å hindre at flere land får atomvåpen. I henhold til avtalen er det bare de faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd som har lov til å ha slike våpen – det vil si USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike.
I tillegg til disse landene har India, Pakistan og Nord-Korea skaffet seg kjernefysiske våpen.
Israel antas å være det niende landet i verden som i dag har atomvåpen.
Hver tredje liter vann forsvinner i lekkasjer
Nesten en tredel av drikkevannet i Norge går tapt før det når forbrukerne. Vannlekkasjene utgjør over 100 liter vann i døgnet per person.
Årsaken er som oftest forårsaket av lekkasjer i rørnettet. For å motvirke dette, er det derfor viktig å fornye ledningsnettet, konkluderer Statistisk sentralbyrå (SSB).
Fornyelsen av vannledningsnettet går imidlertid sakte, med en rate på 0,6 prosent for perioden 2022–2024. Dette er på samme nivå som tidligere år.
Samtidig øker vannforbruket; i 2024 ble 668 millioner kubikkmeter drikkevann sendt ut fra kommunale vannverk, en økning på 1,2 prosent fra året før.
I fjor gikk 43 prosent av vannet til husholdninger, og i underkant av 2 prosent til hytter og fritidsboliger. Dette tilsvarer en forbruk på 167 liter vann i døgnet per person.
Til tross for utfordringene med lekkasjer, viser statistikken at kvaliteten på drikkevannet er god. I 2024 fikk 99,5 prosent av innbyggerne med kommunal vannforsyning drikkevann av tilfredsstillende hygienisk kvalitet når det gjelder E. coli-bakterier, en liten økning fra året før.
(©NTB)
Nordmenn produserer mer avfall, men har blitt flinkere i kildesortering
I 2024 kastet hver nordmann i gjennomsnitt 379 kilo avfall, en økning på over 1 prosent fra året før. Vi er også blitt flinkere til å kildesortere.
Totalt ble det kastet 2.123.000 tonn husholdningsavfall i Norge i 2024, en økning på 2 prosent fra 2023, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
– Den totale avfallsmengden fra husholdene har økt med 2 prosent fra i fjor, men mengden restavfall har gått ned med 1 prosent, sier seniorrådgiver Manju Chaudhary i SSB.
Dette tyder på at nordmenn har blitt flinkere til å kildesortere, spesielt når det gjelder matavfall. Mens matavfall økte med 8000 tonn, gikk nemlig mengden med restavfall ned med 10.000 tonn.
Restavfall er den avfallstypen vi kaster mest av. I 2024 utgjorde restavfall 40 prosent av avfallet vårt. Deretter følger treavfall, matavfall og papp, som alle ligger på rundt 9 til 11 prosent av totalen.
Materialgjenvinningsgraden fortsetter å stige, slik den har gjort jevnt og trutt siden 2015, og nådde 46 prosent i 2024. Dette inkluderer avfall sendt til biogassproduksjon og kompostering.
Til tross for fremgangen, nådde ikke Norge EUs mål om 50 prosent materialgjenvinning for husholdningsavfall innen 2020. Målet for 2025 er satt til 55 prosent.
Selv om forbruket og avfallsmengden har økt i takt over flere år, viser tall fra 2022 en positiv trend hvor avfallsmengden gikk ned mens forbruket fortsatte å øke. Dette kan være et tegn på at Norge beveger seg mot en mer sirkulær økonomi, mener SSB.
Ukrainsk angrep rammet 1000 kilometer inn i Russland
En russisk dronefabrikk over 1000 kilometer fra Ukrainas grense er truffet i et ukrainsk droneangrep, ifølge det ukrainske forsvaret.
Dronefabrikken ligger i byen Jelabuga i Russland, sier ukrainske militærkilder til den ukrainske avisen Kyiv Independent. Byen ligger over 1000 kilometer fra den ukrainske grensen.
Guvernøren i den russiske regionen Tatarstan, der Jelabuga ligger, skriver på meldingstjenesten Telegram at én person er drept og 13 andre såret. Guvernøren, Rustam Minnikhanov, hevder det er en bilfabrikk som er rammet.
Ukrainske militære sier imidlertid at de har identifisert fabrikken som et sted der Russland produserer noen av dronene som brukes til å angripe Ukrainas energisektor.
Ukrainas militære opplyser ikke umiddelbart hvordan de har truffet et mål så langt fra grensen, men Tatarstans guvernør skrev tidligere søndag at ukrainske droner hadde angrepet stedet, melder Kyiv Independent.
Fabrikken skal angivelig kunne produsere opptil 6000 droner årlig. Dette er droner som ligner på de iransk-designede Shahed-dronene, skriver avisen.
SAS-fly sikkerhetslandet i København
Et SAS-fly har søndag ettermiddag foretatt en sikkerhetslanding i København lufthavn, opplyser pressevakten på flyplassen.
Bilder fra flyplassen viser at brann- og redningskjøretøy ventet på flyet på rullebanen.
Flyet hadde tatt av fra Palanga i Litauen tidligere på dagen. Foreløpig er det ukjent hvorfor flyet måtte gjennomføre en sikkerhetslanding.
Makspris på 1,12 kroner per kWh for strøm mandag
Mandag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 7 og 8 på morgenen vil strømprisen der ligge på 1,12 kroner per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 93,9 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 29,3 øre, i Nord-Norge blir den 7,2 øre, og i Vest-Norge blir den 56,3 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,62 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen mandag blir mellom klokken 17 og 18 i Nord-Norge, da på 0,1 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 39,3 øre, Sørvest-Norge 40,1 øre, Midt-Norge 3,6 øre og Vest-Norge 39,7 øre.
Lørdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,39 kroner per kWh og -3,5 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 50,08 øre per kWh og -1,01 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.
Kypriotiske myndigheter aktiverer krisevarslingsapp
Øya, som er en populær feriedestinasjon, kan risikere å bli et mål for iranske raketter. Krisevarslingsappen som nå er aktivert viser blant annet tilfluktsrom.
Kypros har omtrent 2200 tilfluktsrom folk kan oppsøke, skulle de bli angrepet. SafeCy-appen er ment for å varsle befolkningen i landet om eventuelle angrep, og hvor man skal søke tilflukt.
En av bekymringene er at de to britiske militærbasene på øya kan bli angrepet av Iran. Akrotiri-basen ligger vest for havnebyen Limassol, som er 275 kilometer unna den israelske havnebyen Haifa.
Britenes statsminister Keir Starmer har sagt at han vil sende jagerfly til øya, men han ville ikke svare på om de ville støtte Israel i å avverge iranske angrep.
Flere steder på Kypros har man de siste dagene kunne observere iranske rakettangrep mot Israel.
Israels militære gir evakueringsordre til iranere som bor ved våpenfabrikker
Det israelske militæret (IDF) har utstedt en bred evakueringsordre til iranere som bor i nærheten av forsvarsindustri.
– Hasteadvarsel til iranske borgere: Alle personer som er ved eller omkring alle militære våpenproduksjonsanlegg og deres støtteinstitusjoner bør umiddelbart forlate disse områdene og ikke komme tilbake inntil videre. Deres tilstedeværelse ved denne infrastrukturen setter deres liv i fare, skriver IDF på sin persiskspråklige X-konto.
Trump sier det blir lett å få til en avtale mellom Iran og Israel
USA kan lett få i stand en avtale mellom Iran og Israel og få slutt på konflikten, sier president Donald Trump.
USA hadde ikke noe å gjøre med Israels siste angrep mot Iran, skriver Trump i et innlegg på Truth Social.
Han advarer om konsekvenser dersom USA skulle bli angrepet på noe vis. Landet har blant annet militærbaser i Midtøsten.
– Hvis vi blir angrepet på noen som helst måte, kommer de amerikanske styrkene til å slå tilbake med full styrke og makt på et nivå man aldri har sett før, skriver presidenten.
– Derimot kan vi på enkelt vis få i stand en avtale mellom Iran og Israel og få avsluttet denne blodige konflikten, avslutter han i innlegget, etterfulgt av tre utropstegn.
Senere søndag gjentar han at det vil bli fred mellom Iran og Israel snart, og at det pågår en større diplomatisk innsats.
– Vi vil få fred mellom Israel og Iran. Mange telefonsamtaler og møter finner sted nå, skriver Trump på Truth Social og oppfordrer partene til å inngå en avtale.
Krigshandlingene mellom de landene fortsatte utover søndagen.