Frankrikes statsminister Michel Barnier la tirsdag fram den nye sentrum-høyre-regjeringens program og advarte i den anledning mot landets kolossale gjeld.

Barnier lover å kutte i de offentlige utgiftene, og han varsler også at den nye regjeringen vil innføre «en eksepsjonell skatt» på Frankrikes rikeste. Han gikk ikke i detalj på dette, og det er derfor uklart hvem den nye skatten vil ramme.

Barnier understreket også at næringslivet må bidra for å få landets økonomi på fote igjen og sa at store selskap som har god fortjeneste, må bidra mer til statskassen.

Den nye sentrum-høyre-regjeringens mål er å redusere underskuddet på statsbudsjettet fra dagens rundt 6 prosent av bruttonasjonalproduktet, til 5 prosent neste år og under 3 prosent i 2029.

– Damoklessverdet er vår kolossale gjeld. Hvis vi ikke er forsiktig, så kommer det til å bringe landet vårt til kanten av stupet, sa Barnier.

Det blir ingen enkel oppgave for Barnier å få nasjonalforsamlingen med på den nye regjeringens politikk.

Venstresiden med Jean-Luc Mélenchon vant valget i sommer og har den største grupperingen i nasjonalforsamlingen.

President Emmanuel Macron nektet imidlertid å gi statsministerposten til Mélenchon og ga i stedet oppdraget til den langt mer konservative Barnier.

Venstresiden mener valget ble stjålet fra dem, og har gjort det klart at de akter å felle den nye mindretallsregjeringen straks anledningen byr seg.

Økt skattlegging av Frankrikes rikeste er neppe det venstresiden vil protestere mest på, men en slik skattepolitikk vil derimot være i strid med Macrons tidligere politikk som innebar skattekutt.

I mer generelle ordelag lovet Barnier også mer effektiv innvandringspolitikk.

De ukrainske styrkene i den russiske grenseregionen Kursk holder stillingene sine tross russiske forsøk på å drive dem bort, sier president Volodymyr Zelenskyj.

Zelenskyjs uttalelse kommer etter at det russiske forsvarsdepartementet fredag sa at de hadde gjenerobret to landsbyer i regionen. Ukrainske styrker trengte inn i Kursk i august.

– Når det gjelder operasjonen i Kursk, forsøkte Russland å presse våre styrker tilbake, men vi holder de definerte linjene, sa Ukrainas president i sin daglige videotale lørdag.

Han har erkjent at offensiven mot Kursk hadde som mål å trekke russiske styrker vekk fra fronten i Øst-Ukraina, der russerne har hatt jevn fremgang de siste månedene.

I videotalen sier Zelenskyj at forholdene er svært vanskelig i regionene Donetsk og Zaporizjzja, som delvis er under russisk kontroll.

– Fienden utfører rå handlinger, og våre enheters motstandsdyktighet er avgjørende. Alt avhenger av vår even til å stå imot, sier presidenten.

I lørdagens tale sier han også at han ved hjelp av vestlige investeringer vil utvide landets våpenproduksjon betydelig.

– Vår industrielle kapasitet åpner for å produsere langt flere droner, artillerigranater og militært utstyr enn landets økonomisk kapasitet tillater, sier han. Zelenskyj sier vestlige partnere kan bidra økonomisk, særlig ettersom mange av dem ikke har nok våpen å avse.

Togreisende på Romerike kan vente seg en del innstillinger og forsinkelser fra lørdag kveld og til søndag klokka 11. Det skal gjøres arbeid på Gardermobanen.

Det gjelder på strekningen mellom Lillestrøm og Kløfta, og i perioden skal togene kjøre på Hovedbanen, som betyr at togene blant annet skal passere Frogner.

– Dette vil medføre enkelte innstillinger samt noe økt kjøretid, skriver Bane Nor.

Lokal- og regionstog i området blir påvirket, i tillegg til Flytoget og trondheimstoget.

Norge har det høyeste skatte- og avgiftsnivået for luftfart som man vet om, sier SAS Norge-sjef Kjetil Håbjørg. Nå truer han med konsekvenser.

– Det må ned. Og det vi hører fra regjeringen er at skatte- og avgiftsnivået skal opp de neste fem årene. Det er skadelig og vil medføre redusert tilbud, sier han til E24.

Den borgerlige regjeringen i Sverige har kuttet passasjeravgiften, påpeker han.

– I Norge så betaler luftfarten fiskale utgifter for bruk av infrastruktur, og kompenserer for alle sine klimaskadelige utslipp, og samtidig er en del av EUs kvotesystem. Det er klart at grensen er overskredet, når vi også betaler for andre deler av samfunnets bruk av denne infrastrukturen, sier Håbjørg.

Håbjørg peker også på at flybransjen betaler for en viktig del av norsk infrastruktur, og at luftfarten bidrar mye for å avhjelpe de store økonomiske problemene til Avinor.

Vipps er nå tilbake i drift etter problemene som førte til at folk ikke fikk logget seg på.

Det opplyser kommunikasjonssjef Caroline Lunde til NTB.

– Nå er vi oppe igjen, men vil følge med tett videre, skriver hun i en SMS til NTB.

Problemene oppsto like før klokken 14.30 lørdag ettermiddag, og medførte at ingen fikk logget seg på Vipps-appen. Problemene ser dog ut til å ha blitt kortvarige.

Mange våknet lørdag til en kjølig morgen på Østlandet, og det har vært frost i natt. Meteorologene råder folk til å følge litt ekstra med på veiene framover.

Vakthavende meteorolog Terje Alsvik Walle ved Meteorologisk institutt kommer med advarselen til VG.

– Når veibanen er våt og det klarner opp så blir det kaldt. I går kom det nesten ikke regn, men det ble glatt på veien likevel. Så det kan fort bli glatt, sier han.

Han legger til at de glatte partiene heller ikke er godt synlige.

– Det er litt skummelt. Man er ikke forberedt på det, og så plutselig er det glatt, sier han.

Akkurat lørdag er de glatte veiene et kortvarig fenomen, ettersom det ventes regnvær og mildere temperaturer utover dagen.

Metorologene varslet fredag at det kan komme 5–20 millimeter nedbør i løpet av lørdagen på Østlandet, og hele 15–40 millimeter på Vestlandet.

– Det er skyer og nedbør i form av regn på vei. Det blir en grå og våt lørdag i sør, sier Walle.

Det er stengt på Kongsvingerbanen mellom Lillestrøm og Sørumsand grunnet strømproblemer.

Det skriver Bane Nor i en trafikkmelding.

Det er linjene R14 og F1 som påvirkes av dette.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 38,3 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 47,1 øre.

Søndagens snittpris per kWh er 4,4 øre lavere enn lørdag og 7,1 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen søndag på 47,1 øre per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 19 og 20. Den er 0,5 øre lavere enn lørdag og 11,6 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 80,7 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.

Minsteprisen blir på 30,4 øre per kWh mellom klokken 0 og 1 på natten.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 14,4 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 23,3 øre.

Søndagens snittpris per kWh er 0,5 øre lavere enn lørdag og 9,5 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen søndag på 23,3 øre per kWh er mellom klokken 22 og 23. Den er 4,6 øre høyere enn lørdag og 10,8 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 40,7 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 6,09 øre per kWh mellom klokken 1 og 2 på natten.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 16,3 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 29,2 øre.

Søndagens snittpris per kWh er 1,3 øre høyere enn lørdag og 14,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen søndag på 29,2 øre per kWh er mellom klokken 23 og 00. Den er 10,5 øre høyere enn lørdag og 25,8 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 58,3 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.

Minsteprisen blir på 6,09 øre per kWh mellom klokken 1 og 2 på natten.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 17,6 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 47,1 øre.

Søndagens snittpris per kWh er 28,4 øre lavere enn lørdag og 18,8 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen søndag på 47,1 øre per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 19 og 20. Den er 7,8 øre lavere enn lørdag og 12,8 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 80,7 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.

Minsteprisen blir på -0,5 øre per kWh mellom klokken 4 og 5 på natten og er den laveste i landet.