Nyhetsstudio

Antall fødsler fortsatte å øke i 2025. Foreløpige tall viser at det ble født 55.847 barn i Norge i fjor, viser tall fra Folkehelseinstituttet (FHI).

Det var en økning i fødsler på 2,5 prosent i Norge i fjor sammenlignet med året før, opplyser FHI torsdag.

– Økningen i fødsler vi så i 2023 fortsatte i 2024, og tall fra Medisinsk fødselsregister viser at også i 2025 øker fødselstallene i Norge, skriver FHI.– Økningen var størst i Helse nord og Helse sør-øst, men antall fødsler økte også i Midt-Norge og på Vestlandet, sier overlege Liv Cecilie Vestrheim Thomsen ved Medisinsk fødselsregister i FHI.

I Helse nord økte fødselstallene med 4,6 prosent, mens de i Helse sør-øst økte med 2,9 prosent. I Helse vest og Helse Midt ble det født 1,5 og 1,6 prosent flere barn i 2025 enn i 2024.

Telenor har inngått avtale om å selge sin eierandel i True Corporation i Thailand til en samlet verdi på rundt 39 milliarder kroner.

Det opplyser selskapet torsdag morgen.

– Telenor Group har inngått avtale med Arise Digital Technology Company Limited, et selskap eid av Suphachai Chearavanont, om salg av 24,95 prosent av aksjene i True til THB 11,70 per aksje, skriver Telenor i en pressemelding.

I tillegg har selskapene en opsjon for salg av de resterende 5,35 prosentene to år etter gjennomføring av det første salget.

– Vi er glade for avtalen om å selge vår eierandel i True, og etter 25 år i Thailand vil jeg takke Trues ansatte og kunder for en fantastisk reise. Vi er trygge på at de engasjerte medarbeiderne i True vil fortsette å vokse og lage nye og spennende tjenester for sine rundt 60 millioner kunder, sier Benedicte Schilbred Fasmer, konsernsjef i Telenor.

Nedsalget er den del av Telenors strategi for forenkling av selskapet. I desember solgte selskapet Telenor Pakistan i en avtale verdt 5,4 milliarder kroner.

Ifølge Telenor vil vederlaget fra salget av 24,95 prosent av aksjene i True utgjøre om lag 32,3 milliarder kroner, og provenyet fra utøvelse av opsjonen etter to år vil utgjøre cirka 6,9 milliarder kroner.

– Telenor vil bokføre en gevinst på omtrent 14,7 milliarder kroner, forutsatt dagens valutakurs, ved gjennomføring av det første salget. Rundt 1,6 milliarder kroner av gevinsten er knyttet til historiske valutakursdifferanser, skriver selskapet.

Norske forskere er med i kappløpet om å utvikle kunstig intelligent analyseverktøy for prostatakreft. De første testene av KI-diagnose gir gode resultater.

Prostatakreft er svært vanlig, særlig med høyere alder, og rammer rundt halvparten av menn over 60 år. Kjennskap til risikoen har gjort at stadig flere menn ønsker å ta blodprøve for å avdekke prostataspesifikt antigen (PSA) i blodet.

Utfordringen er at PSA alene ikke betyr at man har prostatakreft. Derfor trengs det i svært mange tilfeller oppfølging med avansert røntgenteknikk (MR).

Fordelen med at flere tester seg, er selvsagt at stadig flere oppdager prostatakreft på et tidlig tidspunkt og får god prognose. Ulempen er at det blir mange MR-bilder å analysere og mye arbeid på legene og radiologene som skal tolke bildene.

– Analyseverktøy som er kunstig intelligente, kan avløse legene med å avdekke enkle og klare tilfeller slik at legene kan bruke tiden på de komplekse sakene, sier professor Tone Frost Bathen ved NTNU til Gemini.

Hun er prosjektleder for KI-analyseverktøyet kalt PROVIZ.

Raskere og mer nøyaktig

En MR gir et svært detaljert bilde av prostatakjertelen og omgivende vev. Per nå tolkes disse bildene manuelt av en erfaren radiolog.

– KI kan føre til at radiologene raskere og mer nøyaktig kan bestemme om pasienten trenger å få tatt en vevsprøve, og hvor i prostata den bør tas, sier Bathen.

Prosjektet med PROVIZ startet allerede i 2018. NTNU har gjennomført tester på om lag 80 pasienter ved St. Olavs hospital, som viser at verktøyet er svært lovende. Foreløpig er PROVIZ kun tilgjengelig for bruk i ulike forskningsprosjekter, og det blir langt større klinisk testing. Det jobbes med søknad om patent, slik at verktøyet også kan bli kommersielt tilgjengelig.

– Det er det store spørsmålet nå, om vi kommer dit. Vi er avhengige av investorer som har tro på produktet for å få det ut, sier Bathen til NTB.

Stoler mest på legen

En ny, mindre studie viser at pasientene som har testet PROVIZ, mener KI har potensial, men de stoler på funnene kun hvis en erfaren lege går god for det som avdekkes. I studien er 18 menn intervjuet etter å ha fått en prostatakreftdiagnose ved bruk av KI. Generelt uttrykker de grunnleggende tillit til helsesystemet og at de stoler på legene og deres vurderinger. Når KI stiller en diagnose, ønsker de derimot en menneskelig vurdering i tillegg.

– Teknologi alene er ikke nok. Menneskelig kontakt og faglig vurdering forblir uunnværlig, sier Simon A. Berger, doktorgradsstipendiat ved NTNU, som har gjennomført studien.

Utviklerne vet at det er høy internasjonal konkurranse og flere forskergrupper i verden som jobber med å utvikle lignende diagnoseverktøy for prostatakreft. Med finansiering anslår teamet bak PROVIZ at de kan være på markedet i USA i løpet av et år, og i Europa om litt over et år.

Tester screeningprogram

Over 5000 menn får diagnosen prostatakreft årlig. 65.000 menn lever med prostatakreft, mens rundt 1000 dør av sykdommen hvert år.

Omfanget bidrar til at det årlig tas 600.000 PSA-blodprøver fordelt på 400.000 menn.

– Dette kalles vill-screening og er den situasjonen vi får når vi ikke har et nasjonalt screeningsprogram, sier sekretariatsleder Andreas Hole i Prostatakreftforeningen til NTB.

Foreningen er med på den første pilotstudien for prostakreftscreening i Norge, som starter ved Akershus universitetssykehus (Ahus) 1. februar.

Om lag 22.000 menn i alderen 50 til 54 år som bor i nedslagsfeltet til Ahus, vil bli invitert via Helsenorge til å delta i pilotstudien de neste to årene.

KI med potensial

I regjeringens nasjonale kreftstrategi er nå et av målene å innføre screeningprogram for prostatakreft, slik man i dag har for brystkreft, livmorhalskreft og tarmkreft, for å oppdage prostatakreft i tidlig fase. I strategien står det at «KI er en teknologi som har potensial til å kunne øke fordelene og redusere ulempene ved screening».

– Vi har i to tiår jobbet for å få en tidligst mulig diagnostisering av prostatakreft. Et nasjonalt screeningprogram for prostatakreft kan bidra til at flere menn får sykdommen oppdaget tidlig, og dermed reddes fra dødelig kreft, sier Hole.

– Det er videre veldig flott med andre initiativ for tidligst mulig oppdagelse, som MR prosjektet ved NTNU/ St. Olavs hospital. Det støtter vi opp om, sier han videre.

Dette er de viktigste nyhetene fra natt til torsdag 22. januar.

Mann knivstukket på Strømmen – tre ungdommer på flukt

En mann i 50-årene ble i natt knivstukket i låret på Strømmen i Lillestrøm. Politiet søker etter tre gutter i 15- til 18-årsalderen som skal ha oppsøkt mannen, krevd røyk og deretter utøvd vold før de stakk ham med kniv.

Hendelsen skjedde utendørs i Segelckes vei klokken 1.30. Mannen, som har lokal tilknytning, varslet selv politiet og ble kjørt til Ahus. Skadene fremstår ikke som alvorlige, og han fremstår som et tilfeldig offer.

Flere politipatruljer deltar i søket etter de tre mørkkledde ungdommene som løp fra stedet. Ingen var pågrepet klokken 2.30, men politiet har kontroll på en kniv som kan knyttes til handlingen.

Én av fem tror Grønland blir del av USA – lav tillit til Nato

Nesten halvparten av de spurte i en fersk måling fra Opinion tror det er sannsynlig at USA vil forsøke å ta kontroll over Grønland med militær makt. Samtidig er det langt færre som tror Grønland faktisk vil bli en del av USA – kun 20 prosent vurderer dette som sannsynlig.

Undersøkelsen viser også økende krigsfrykt i Norge. 20 prosent mener det er sannsynlig at det blir krig i Norge i løpet av de neste fem årene, opp fra 16 prosent i fjor og 6 prosent i 2024. Nesten halvparten tror et annet Nato-land vil bli angrepet militært.

Tilliten til Nato er fortsatt lav. 55 prosent stoler på at alliansen vil garantere Norges sikkerhet ved et militært angrep, ned fra 79 prosent for to år siden. Målingen ble gjennomført før Trumps tale denne uken der han sa han ikke vil bruke militærmakt for å få Grønland.

Eide: Positivt at Trump trekker tilbake tolltrusler

Utenriksminister Espen Barth Eide ser positivt på at USAs president Donald Trump trekker tilbake tolltruslene mot åtte land, deriblant Norge. Han uttaler seg til NRK etter at Trump onsdag kveld sa at det er enighet om et rammeverk for en Grønland-avtale.

En Nato-talsperson har sagt at rammeverket handler om å styrke sikkerheten i Arktis. Forhandlinger mellom Danmark, Grønland og USA har som mål å sikre at Russland og Kina verken får økonomisk eller militært fotfeste på øya.

Eide beskriver det som positivt at diskusjonene nå handler mer om å løse sikkerhetsspørsmål. Han påpeker samtidig at det er rart at man blir lettet over at et Nato-land sier de ikke skal angripe et annet Nato-land.

Flere savnet etter jordskred på New Zealand

Flere personer, blant dem barn, er savnet etter et kraftig jordskred som rammet et campingområde ved Mount Maunganui nord på New Zealand i dag morges. Store deler av campingplassen ble ødelagt da en skråning raste ut, og vitner hørte mennesker rope om hjelp fra et toalettbygg som ble knust av jordmassene.

Politiet kunne ikke gi eksakte tall på antall savnede, men sa det dreier seg om et ensifret antall. I nærliggende Pāpāmoa er ytterligere to personer savnet etter at et jordras traff et bolighus. Ekstremværet har rammet store deler av Nordøya, og området rundt Mount Maunganui hadde sitt våteste døgn noensinne.

Unntakstilstand gjelder fortsatt i flere regioner, mens redningsmannskaper fortsetter arbeidet i ras- og flomrammede områder. Meteorologene har opphevet farevarslene ettersom uværet nå har forflyttet seg østover, skriver The New Zealand Herald.

Vind- og solenergi større enn fossil energi i EU

Vind- og solenergi produserte i fjor mer elektrisitet enn fossil energi i EU for første gang, viser en analyse fra energi-tankesmia Ember. Vind- og solkraft sto for 30 prosent av EUs elektrisitet i 2025, mens fossil energi utgjorde 29 prosent.

Vannkraftproduksjonen falt på grunn av tørke, mens solenergikapasiteten økte 19 prosent. Gassproduksjonen økte 8 prosent og sto for 16,7 prosent av elektrisitetsmiksen. I land som Ungarn, Spania og Nederland utgjør solenergi nå mer enn 20 prosent av elektrisitetsproduksjonen.

Fornybar energi samlet sto for 47,7 prosent av EUs elektrisitet, mens kjernekraft utgjorde 23,4 prosent. Til sammen sto kjernekraft og fornybar energi for 71 prosent av EUs elektrisitet i fjor, ifølge Embers tall.

Asiatiske børser stiger etter at Trump skrinla tolltrusler

Børsene i Japan og Sør-Korea åpnet med solid oppgang i dag etter at Donald Trump skrinla tolltrusler mot europeiske land. Kospi-indeksen i Seoul steg over 2 prosent og passerte for første gang 5000 poeng, mens Nikkei-indeksen i Tokyo åpnet med en oppgang på rundt 1 prosent.

Oppgangen fulgte utviklingen på Wall Street fra i går, der S&P 500-indeksen steg 1,16 prosent, den største oppgangen siden 24. november. Trump kunngjorde på Verdens økonomiske forum i Davos at det er enighet om et rammeverk for Grønland, og at han ikke lenger tar sikte på å innføre mer toll mot europeiske land.

Slår alarm om forfall i kirkebygg

Vedlikeholdstilstanden til over halvparten av landets kirker er forverret siden 2021, viser en fersk rapport fra Hovedorganisasjonen KA. Det er første gang siden den første kirkekontrollen i 2005 at det er registrert en samlet nedgang i tilstanden, skriver Vårt Land.

Rapporten viser at 52 prosent av kirkene har fått dårligere vedlikeholdstilstand. Andelen kirker med tak og tårn vurdert som dårlig eller mindre bra har økt fra 21 til 35 prosent, mens fukt- og råteskader i vinduer har økt fra 48 til 56 prosent.

Leder i Norges Kirkevergelag, Svein Askekjær, mener det trengs et krafttak for å bevare kirkene. Rapporten peker på kommuneøkonomi som den største barrieren for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet.

USAs president Donald Trump snakker gjerne om Nato som en utgiftspost – men ved å sette Nato på spill risikerer han å utfordre USAs status, mener ekspertene.

– Nato koster oss en formue, og ja, vi beskytter Europa med Nato, men vi bruker masse penger, sa Trump i et intervju med Washington Post allerede i 2016.

Det er særlig europeiske medlemslands forsvarsbudsjett som den amerikanske presidenten har irritert seg over, noe som senest i fjor resulterte i at Nato-landene gikk med på en kraftig økning av alliansens BNP-mål.

Trump skal ha truet med å trekke USA ut av Nato på det mye omtalte toppmøtet i 2018 og har ikke sluppet tanken helt. I desember 2024, før han ble innsatt som president igjen, sa han nok en gang at han ville vurdere å trekke USA ut – og anklaget resten av Nato for å utnytte landet.

Europeisk støtte og ressurser

– USA får faktisk ganske mye ut av Nato, sier seniorforsker Mikkel Runge Olesen ved Dansk institutt for internasjonale studier (Diis) til NTB.

Han peker særlig på fem faktorer som USA får gjennom Nato, noe han understreker at ikke er en uttømmende liste. Den første av disse er posisjonen som leder av den såkalte frie verden.

Videre peker han på europeisk støtte mot Russland – og til dels mot Kina – og at ingen fiendtligsinnede makter får dominere Europa. Europa besitter betydelige ressurser som USA dermed sikrer at forblir i vennligsinnede hender.

Basenettverk

I tillegg har USA et betydelig nettverk av militærbaser, som bidrar til at USA kan spre sin makt verden over. Til sammen er over et dusin Nato-land vertskap for amerikanske militærbaser. Tenketanken Center for European Policy Analysis (CEPA) peker på særlig en håndfull flybaser i Tyskland, Italia og Storbritannia som sentrale for amerikansk tilstedeværelse i Midtøsten, Afrika – og verden over. Det gjelder både som hjemsted for personell og utstyr og – ikke minst – som logistiske nav.

Ramstein i Tyskland var tidligere stedet der amerikanske transportfly mellomlandet på veien hjem, men har de siste årene blitt et viktig kontrollsenter for droneoperasjoner verden over. Amerikanske kampfly stasjonert ved Lakenheath i Storbritannia spilte en nøkkelrolle i operasjoner i Libya, Golfkrigen, Afghanistan og Irak, mens nabobasen Mildenhall også brukes til operasjoner i Arktis og Svartehavet.

Aviano, 70 kilometer nord for Venezia, ble brukt av amerikanske styrker til å sette inn soldater i Kurdistan under selve invasjonen av Irak i 2003.

Stort militærsykehus

Store deler av den amerikanske hæren, flåten og marinekorpset holder også til i Europa. Amerikanske baser i Europa sørger dessuten for at USA får varsling om et eventuelt rakettangrep fra øst, eller militær aktivitet i verdensrommet, påpeker CEPA.

I tillegg har særlig Storbritannia også baser i resten av verden, blant annet Diego Garcia i Indiahavet – der øya straks overføres til Mauritius, men militærbasen fortsatt tilhører Storbritannia.

Mange amerikanske soldater ble også ufrivillig kjent med Landstuhl-sykehuset i Tyskland på 2000- og 2010-tallet – hit blir nemlig stort sett alle sårede amerikanske soldater i Europa, Midtøsten og Afrika evakuert for behandling, før de etter hvert kan sendes tilbake til USA.

Både dyrt og billig

Den siste faktoren Olesen peker på, er at USA gjennom Nato kan søke støtte fra europeiske land til amerikanske militæraksjoner. USA er fortsatt det eneste landet i Nato-historien som har aktivert Atlanterhavspaktens artikkel 5 – at et angrep på én av paktens medlemmer er et angrep på alle – noe de gjorde etter 11. september-angrepene i 2001. Europeiske land bidro med store styrker til særlig krigen i Afghanistan, men også krigen i Irak.

– Prisen for dette er både høy og lav, mener den danske forskeren.

Han peker på at mange av disse faktorene kun blir gjort mulige av at USA er militært overlegent Europa – noe som igjen bygger på enorme amerikanske militærutgifter gjennom mange tiår.

– Men prisen er samtidig lav fordi man med en viss rett kan spørre seg hvorvidt USA egentlig ville ha brukt mindre penger på militæret hvis Nato ikke hadde eksistert, påpeker Olesen.

Vind- og solenergi produserte i fjor mer elektrisitet enn fossil energi i EU, for første gang, ifølge en analyse fra energi-tankesmia Ember.

Vind- og solkraft sto for 30 prosent av EUs elektrisitet i 2025. Fossil energi fra kraftverk drevet av kull, gass og noen ganger olje, utgjorde 29 prosent av EUs elektrisitet, ifølge analysen.

Vannkraftproduksjonen falt som følge av tørke, mens solenergikapasiteten økte 19 prosent. Gass sto for 16,7 prosent av elektrisitetsmiksen, en økning på 8 prosent fra året før. Dermed bidro disse to sektorene til å dekke opp for bortfallet av vannkraft, ifølge Ember.

I noen EU-land, blant dem Ungarn, Spania og Nederland, utgjør solenergi nå mer enn 20 prosent av elektrisitetsproduksjonen.

Fornybar energi samlet sett, inkludert vannkraft og energi fra biomasse, sto for 47,7 prosent av EUs elektrisitet. Kjernekraft utgjorde 23,4 prosent. Legger man sammen kjernekraft og fornybar energi, sto disse kategoriene for 71 prosent av EUs elektrisitet i fjor, fremgår det av Embers tall.

Flere personer, blant dem barn, er savnet etter et kraftig jordskred som har rammet et campingområde ved Mount Maunganui nord i New Zealand.

Nødetatene rykket ut etter meldinger om et jordskred nær en campingplass i Mount Maunganui, et populært reisemål i Bay of Plenty-regionen på nordkysten av Nordøya ved 09.30-tiden torsdag morgen.

Store deler av campingplassen ble ødelagt da en skråning raste ut. Telt ble knust, og en campingbil ble skylt ned i varme kilder i området. Vitner forteller at de hørte mennesker rope om hjelp fra inne i et toalettbygg, mens personer på taket forsøkte å ta seg inn for å redde dem. Ropene skal ha stilnet etter rundt 15 minutter, skriver The New Zealand Herald.

Uvisst hvor mange

Campingplassen er blitt evakuert og redningsmannskap leter etter folk som fortsatt kan være i området, står det i en uttalelse fra politiet. Lokale medier melder at helikoptre er satt inn i søk- og redningsinnsatsen.

Jordmasser har knust og dekket et toalettbygg på campingplassen. Flere campingvogner er også tatt av jordskredet.

Politi på stedet kunne torsdag ikke gi noen eksakte tall på antall savnede, men sa at dreier seg om et ensifret antall.

I nærliggende Pāpāmoa er ytterligere to personer savnet etter at et jordras traff et bolighus. To beboere kom seg ut i live.

Nord for Auckland er søket gjenopptatt etter en mann i 40-årene som ble tatt av flomvann da han forsøkte å krysse Mahurangi-elven. I Tairāwhiti måtte sju personer reddes etter å ha tilbrakt natten på et hustak.

Unntakstilstand

Ekstremværet har rammet store deler av Nordøya. Området rundt Mount Maunganui hadde sitt våteste døgn noensinne, med nedbør tilsvarende to og en halv måneds normalregn i løpet av 12 timer.

Kraftig regn har ført til store ødeleggelser på New Zealands nordligste øy. Boliger er blitt evakuert, veier stengt og tusener av innbyggere er uten strøm.

Meteorologene har imidlertid opphevet farevarslene ettersom uværet nå har forflyttet seg østover.

Unntakstilstand gjelder fortsatt i flere regioner, blant annet Northland, Coromandel, Bay of Plenty og Hauraki, mens redningsmannskaper fortsetter arbeidet i ras- og flomrammede områder.

Canadas statsminister Mark Carney høstet stående applaus i Davos etter å ha erklært den USA-ledede verdensordenen for «død» og invitert til tettere samarbeid mellom Canada og Norden.

– Norden pluss Canada, sa Carney: Dette forholdet, som blir dypere av sikkerhetsgrunner, fordi vi tenker likt, dette er den typen partnerskap jeg tror vi vil se mer av.

– Canada blir åpenbart ikke med i EU. Så å få med dem vil øke tyngden og innflytelsen til land som Norge, som ikke er en del av unionen, sier tidligere forsvarssjef Sverre Diesen til Klassekampen.

Også tidligere diplomat og statsråd Erik Solheim gledet seg over talen.

– Talen var en fryd, rett og slett imponerende. Carney fremstår som en leder som kan tenke, både på strategisk autonomi og hvordan mindre land kan komme sammen for å forsvare den internasjonal rettsordenen, sier Solheim som mener vi bør gripe Carneys utstrakte hånd med begge hender.

Forsvarsforsker Karsten Friis ved Nupi er på linje med Solheim og mener Norden og Europa bør ta imot invitasjonen fra Canada «med åpne armer». Et slikt tettere samarbeid må fra Norges side skje sammen med Storbritannia og EU-land, samt Australia og New Zealand, mener han.

– Selv om ingen tror Nato formelt kollapser, svekkes det transatlantiske forholdet. Man trenger ikke være forsker for å se det, sier han.

Kirkemusikere opplever at pårørende ber om å få spille av KI-genererte sanger i kirkelige seremonier. Fagforbundet Creo ber Kirkerådet avklare hvor grensen skal gå.

Kirkemusikere over hele landet melder om forespørsler om å bruke musikk generert av kunstig intelligens i bryllup og begravelser, skriver Vårt Land.

– Er det virkelig dette vi ønsker at en begravelsesseremoni skal være, spør tidligere kirkemusiker Hanne-Sofie Akselsen Frantzen, som sitter i regionstyret i Creo i Nordland.

Hun har selv opplevd at pårørende har ønsket å bruke KI-låter i seremonier, og mener utviklingen reiser grunnleggende spørsmål om menneskelig uttrykk og verdighet i kirkerommet.

Forbundsleder i Creo, Hans Ole Rian, mener kirkens egenart forutsetter at det som formidles er skapt av mennesker.

– I en kirkelig seremoni er det kunstneriske aspektet spesielt viktig. Det heter tross alt åndsverk, sier Rian.

Han peker på at KI-musikk skaper en «dobbel distanse», verken fremført live eller skapt av et menneske. Han etterlyser nå nasjonale retningslinjer som gir ansatte ryggdekning til å si nei.

Kirkerådet bekrefter at det foreløpig ikke finnes egne regler for KI-generert musikk, men sier problemstillingen nå diskuteres både i liturgiarbeid og i et pågående KI-prosjekt i kirken.

– Vi trenger å ta den samtalen, sier Kirkerådets Jan Christian Kielland.

Børsene i Japan og Sør-Korea har åpnet med solid oppgang etter at Donald Trump skrinla tolltrusler og sa at det er enighet om et rammeverk for Grønland.

Kospi-indeksen på børsen i Seoul steg mer enn 2 prosent i morgenhandelen torsdag. For første gang har indeksen passert 5000 poeng.

På børsen i Tokyo åpnet Nikkei-indeksen med en oppgang på rundt 1 prosent.

Oppgangen i Asia fulgte utviklingen på Wall Street fra onsdag. Der endte den brede S&P 500-indeksen med en oppgang på 1,16 prosent, den største oppgangen siden 24. november. Industriindeksen Dow Jones steg 1,21 prosent og teknologiindeksen Nasdaq endte dagen med en oppgang på 1,18 prosent.

Trumps kunngjøring om at det er enighet rundt et rammeverk for Grønland kom onsdag på Verdens økonomiske forum (WEF) i Davos i Sveits. Der sa han også at han ikke lenger tar sikte på å innføre mer toll mot europeiske land. Norge var blant åtte land som han tidligere hadde sagt ville bli ilagt straffetoll.