Nyhetsstudio

1. juni i år starter Karsten Warloe som konsernsjef i Multiconsult Group.

– Selskapet har vist solid og stabil utvikling over tid, har en ambisiøs vekststrategi og god gjennomføringsevne. Jeg ser frem til å bidra til videre fremdrift, styrket robusthet og langsiktig verdiskaping, sier Warloe i en pressemelding.

Han overtar etter Grethe Bergly, som offentliggjorde at hun vil gå av i mars i fjor. Hun fortsetter i selskapet frem til Warloe overtar.

Warloe kommer fra stillingen som administrerende direktør i Kiwa Norge, som leverer tjenester for testing, inspeksjon og verifisering. Han har tidligere jobbet i ABB, Statnett og Norsk Hydro. Han er utdannet sivilingeniør i tillegg til å ha en Master of Management.

– Warloe er en erfaren leder med en sterk kommersiell drivkraft og evne til å bygge og utvikle organisasjoner i vekst. Han har også skapt gode resultater i virksomheter med høy kompleksitet, og jeg er overbevist om at han har de rette kvalitetene til å lede Multiconsult inn i fremtiden, sier styreleder Rikard Appelgren i Multiconsult ASA i pressemeldingen.

Tidligere atomprøvesprengninger i atmosfæren forårsaker millioner av ekstra dødsfall i verden, konkluderer en ny rapport fra Norsk Folkehjelp.

– Vi håper denne rapporten vil styrke viljen til å forhindre at atomvåpen noensinne blir testet eller brukt igjen. Det er avgjørende for å beskytte global folkehelse, sier generalsekretær Raymond Johansen.

Mellom 1945 og 2017 ble det gjennomført mer enn 2000 atomprøvesprengninger i 15 land, noen under bakken og andre i atmosfæren.

Prøvesprengninger fant sted i Algerie, Australia, Kina, Fransk Polynesia, India, Kasakhstan, Kiribati, Marshalløyene, Nord-Korea, Pakistan, Russland, Turkmenistan, Ukraina, USA og Usbekistan.

Kreft og misdannelser

I rapporten «Is it Safe? A Framework for Assessing and Addressing the Ongoing Humanitarian and Environmental Consequences of Nuclear Testing» dokumenterer Norsk Folkehjelp hvordan innbyggere i disse landene har økt forekomst av kreft, hjerte- og karsykdommer og medfødte misdannelser.

Noen områder er fortsatt ubeboelige flere tiår senere, og mange mennesker lider av traumer og bekymrer seg for hvilke mulige helseeffekter prøvesprengningene kan få for dem selv, barn og barnebarn.

Konsekvensene fra atomprøvesprengninger er også globale. Atmosfæriske tester mellom 1945 og 1980 spredte radioaktivt materiale over hele kloden.

Hver eneste innbygger på jorda er derfor fortsatt utsatt for et visst nivå av stråling fra disse gamle atomprøvesprengningene, konkluderer rapporten.

– Millioner vil dø

– Rapporten presenterer nye bevis på konsekvensene av atomprøvesprengninger og forsterker lenge etablerte funn som offentligheten fortsatt ikke helt ut forstår, sier Tilman Ruff.

Han er en av mer enn 20 ledende forskere og eksperter som har bidratt til rapporten.

– Det anslås at hundretusener av mennesker over hele verden alt har dødd av kreft og andre sykdommer som følge av tidligere atomprøvesprengninger, og mange flere forventes å dø i framtiden. Forskning viser at de atmosfæriske testene alene sannsynligvis vil forårsake minst 2 millioner ekstra kreftdødsfall over tid, og et lignende antall dødsfall fra hjerteattakk og hjerneslag, sier Ruff.

– Vår forskning viser at skaden forårsaket av atomprøvesprengninger er underestimert, underkommunisert og underadressert, sier professor Magdalena Stawkowski. Hun har bidratt til casestudier om Kasakhstan og Novaja Semlja i Russland.

Hemmelighold

Studien tar også for seg det som kalles en vedvarende kultur av hemmelighold blant landene som testet atomvåpen – USA, Russland, Storbritannia, Frankrike, India, Pakistan, Kina og Nord-Korea, og mest sannsynlig også Israel.

Regjeringene i disse landene har ifølge rapporten ofte bagatellisert eller skjult hvilke skader testene forårsaket, og berørte lokalsamfunn har ikke fått den støtten de trenger.

I Algerie vet myndighetene fortsatt ikke hvor Frankrike gravde ned radioaktivt avfall, inkludert plutonium, etter testene, går det fram av rapporten.

Det finnes heller ikke ett eneste internasjonalt organ som har i oppgave å bistå berørte stater med å håndtere de langsiktige konsekvensene av atomprøvesprengninger, konstateres det videre.

– Bærer hovedansvaret

– Atommaktene bærer hovedansvaret for skadene testene påførte. De må trappe opp innsatsen nå, vurdere behov, bistå ofre og rydde opp i miljøer, sier Johansen.

Verdenssamfunnet har altfor lenge lukket øynene for hvilke konsekvenser atomprøvesprengningene har hatt, mener han.

– Det er på høy tid med kollektiv handling. Vi har verktøyene, kunnskapen og ekspertisen – det som mangler er politisk vilje, sier Johansen.

Norske forskere er med i kappløpet om å utvikle kunstig intelligent analyseverktøy for prostatakreft. De første testene av KI-diagnose gir gode resultater.

Prostatakreft er svært vanlig, særlig med høyere alder, og rammer rundt halvparten av menn over 60 år. Kjennskap til risikoen har gjort at stadig flere menn ønsker å ta blodprøve for å avdekke prostataspesifikt antigen (PSA) i blodet.

Utfordringen er at PSA alene ikke betyr at man har prostatakreft. Derfor trengs det i svært mange tilfeller oppfølging med avansert røntgenteknikk (MR).

Fordelen med at flere tester seg, er selvsagt at stadig flere oppdager prostatakreft på et tidlig tidspunkt og får god prognose. Ulempen er at det blir mange MR-bilder å analysere og mye arbeid på legene og radiologene som skal tolke bildene.

– Analyseverktøy som er kunstig intelligente, kan avløse legene med å avdekke enkle og klare tilfeller slik at legene kan bruke tiden på de komplekse sakene, sier professor Tone Frost Bathen ved NTNU til Gemini.

Hun er prosjektleder for KI-analyseverktøyet kalt PROVIZ.

Raskere og mer nøyaktig

En MR gir et svært detaljert bilde av prostatakjertelen og omgivende vev. Per nå tolkes disse bildene manuelt av en erfaren radiolog.

– KI kan føre til at radiologene raskere og mer nøyaktig kan bestemme om pasienten trenger å få tatt en vevsprøve, og hvor i prostata den bør tas, sier Bathen.

Prosjektet med PROVIZ startet allerede i 2018. NTNU har gjennomført tester på om lag 80 pasienter ved St. Olavs hospital, som viser at verktøyet er svært lovende. Foreløpig er PROVIZ kun tilgjengelig for bruk i ulike forskningsprosjekter, og det blir langt større klinisk testing. Det jobbes med søknad om patent, slik at verktøyet også kan bli kommersielt tilgjengelig.

– Det er det store spørsmålet nå, om vi kommer dit. Vi er avhengige av investorer som har tro på produktet for å få det ut, sier Bathen til NTB.

Stoler mest på legen

En ny, mindre studie viser at pasientene som har testet PROVIZ, mener KI har potensial, men de stoler på funnene kun hvis en erfaren lege går god for det som avdekkes. I studien er 18 menn intervjuet etter å ha fått en prostatakreftdiagnose ved bruk av KI. Generelt uttrykker de grunnleggende tillit til helsesystemet og at de stoler på legene og deres vurderinger. Når KI stiller en diagnose, ønsker de derimot en menneskelig vurdering i tillegg.

– Teknologi alene er ikke nok. Menneskelig kontakt og faglig vurdering forblir uunnværlig, sier Simon A. Berger, doktorgradsstipendiat ved NTNU, som har gjennomført studien.

Utviklerne vet at det er høy internasjonal konkurranse og flere forskergrupper i verden som jobber med å utvikle lignende diagnoseverktøy for prostatakreft. Med finansiering anslår teamet bak PROVIZ at de kan være på markedet i USA i løpet av et år, og i Europa om litt over et år.

Tester screeningprogram

Over 5000 menn får diagnosen prostatakreft årlig. 65.000 menn lever med prostatakreft, mens rundt 1000 dør av sykdommen hvert år.

Omfanget bidrar til at det årlig tas 600.000 PSA-blodprøver fordelt på 400.000 menn.

– Dette kalles vill-screening og er den situasjonen vi får når vi ikke har et nasjonalt screeningsprogram, sier sekretariatsleder Andreas Hole i Prostatakreftforeningen til NTB.

Foreningen er med på den første pilotstudien for prostakreftscreening i Norge, som starter ved Akershus universitetssykehus (Ahus) 1. februar.

Om lag 22.000 menn i alderen 50 til 54 år som bor i nedslagsfeltet til Ahus, vil bli invitert via Helsenorge til å delta i pilotstudien de neste to årene.

KI med potensial

I regjeringens nasjonale kreftstrategi er nå et av målene å innføre screeningprogram for prostatakreft, slik man i dag har for brystkreft, livmorhalskreft og tarmkreft, for å oppdage prostatakreft i tidlig fase. I strategien står det at «KI er en teknologi som har potensial til å kunne øke fordelene og redusere ulempene ved screening».

– Vi har i to tiår jobbet for å få en tidligst mulig diagnostisering av prostatakreft. Et nasjonalt screeningprogram for prostatakreft kan bidra til at flere menn får sykdommen oppdaget tidlig, og dermed reddes fra dødelig kreft, sier Hole.

– Det er videre veldig flott med andre initiativ for tidligst mulig oppdagelse, som MR prosjektet ved NTNU/ St. Olavs hospital. Det støtter vi opp om, sier han videre.

USAs president Donald Trump snakker gjerne om Nato som en utgiftspost – men ved å sette Nato på spill risikerer han å utfordre USAs status, mener ekspertene.

– Nato koster oss en formue, og ja, vi beskytter Europa med Nato, men vi bruker masse penger, sa Trump i et intervju med Washington Post allerede i 2016.

Det er særlig europeiske medlemslands forsvarsbudsjett som den amerikanske presidenten har irritert seg over, noe som senest i fjor resulterte i at Nato-landene gikk med på en kraftig økning av alliansens BNP-mål.

Trump skal ha truet med å trekke USA ut av Nato på det mye omtalte toppmøtet i 2018 og har ikke sluppet tanken helt. I desember 2024, før han ble innsatt som president igjen, sa han nok en gang at han ville vurdere å trekke USA ut – og anklaget resten av Nato for å utnytte landet.

Europeisk støtte og ressurser

– USA får faktisk ganske mye ut av Nato, sier seniorforsker Mikkel Runge Olesen ved Dansk institutt for internasjonale studier (Diis) til NTB.

Han peker særlig på fem faktorer som USA får gjennom Nato, noe han understreker at ikke er en uttømmende liste. Den første av disse er posisjonen som leder av den såkalte frie verden.

Videre peker han på europeisk støtte mot Russland – og til dels mot Kina – og at ingen fiendtligsinnede makter får dominere Europa. Europa besitter betydelige ressurser som USA dermed sikrer at forblir i vennligsinnede hender.

Basenettverk

I tillegg har USA et betydelig nettverk av militærbaser, som bidrar til at USA kan spre sin makt verden over. Til sammen er over et dusin Nato-land vertskap for amerikanske militærbaser. Tenketanken Center for European Policy Analysis (CEPA) peker på særlig en håndfull flybaser i Tyskland, Italia og Storbritannia som sentrale for amerikansk tilstedeværelse i Midtøsten, Afrika – og verden over. Det gjelder både som hjemsted for personell og utstyr og – ikke minst – som logistiske nav.

Ramstein i Tyskland var tidligere stedet der amerikanske transportfly mellomlandet på veien hjem, men har de siste årene blitt et viktig kontrollsenter for droneoperasjoner verden over. Amerikanske kampfly stasjonert ved Lakenheath i Storbritannia spilte en nøkkelrolle i operasjoner i Libya, Golfkrigen, Afghanistan og Irak, mens nabobasen Mildenhall også brukes til operasjoner i Arktis og Svartehavet.

Aviano, 70 kilometer nord for Venezia, ble brukt av amerikanske styrker til å sette inn soldater i Kurdistan under selve invasjonen av Irak i 2003.

Stort militærsykehus

Store deler av den amerikanske hæren, flåten og marinekorpset holder også til i Europa. Amerikanske baser i Europa sørger dessuten for at USA får varsling om et eventuelt rakettangrep fra øst, eller militær aktivitet i verdensrommet, påpeker CEPA.

I tillegg har særlig Storbritannia også baser i resten av verden, blant annet Diego Garcia i Indiahavet – der øya straks overføres til Mauritius, men militærbasen fortsatt tilhører Storbritannia.

Mange amerikanske soldater ble også ufrivillig kjent med Landstuhl-sykehuset i Tyskland på 2000- og 2010-tallet – hit blir nemlig stort sett alle sårede amerikanske soldater i Europa, Midtøsten og Afrika evakuert for behandling, før de etter hvert kan sendes tilbake til USA.

Både dyrt og billig

Den siste faktoren Olesen peker på, er at USA gjennom Nato kan søke støtte fra europeiske land til amerikanske militæraksjoner. USA er fortsatt det eneste landet i Nato-historien som har aktivert Atlanterhavspaktens artikkel 5 – at et angrep på én av paktens medlemmer er et angrep på alle – noe de gjorde etter 11. september-angrepene i 2001. Europeiske land bidro med store styrker til særlig krigen i Afghanistan, men også krigen i Irak.

– Prisen for dette er både høy og lav, mener den danske forskeren.

Han peker på at mange av disse faktorene kun blir gjort mulige av at USA er militært overlegent Europa – noe som igjen bygger på enorme amerikanske militærutgifter gjennom mange tiår.

– Men prisen er samtidig lav fordi man med en viss rett kan spørre seg hvorvidt USA egentlig ville ha brukt mindre penger på militæret hvis Nato ikke hadde eksistert, påpeker Olesen.

Vind- og solenergi produserte i fjor mer elektrisitet enn fossil energi i EU, for første gang, ifølge en analyse fra energi-tankesmia Ember.

Vind- og solkraft sto for 30 prosent av EUs elektrisitet i 2025. Fossil energi fra kraftverk drevet av kull, gass og noen ganger olje, utgjorde 29 prosent av EUs elektrisitet, ifølge analysen.

Vannkraftproduksjonen falt som følge av tørke, mens solenergikapasiteten økte 19 prosent. Gass sto for 16,7 prosent av elektrisitetsmiksen, en økning på 8 prosent fra året før. Dermed bidro disse to sektorene til å dekke opp for bortfallet av vannkraft, ifølge Ember.

I noen EU-land, blant dem Ungarn, Spania og Nederland, utgjør solenergi nå mer enn 20 prosent av elektrisitetsproduksjonen.

Fornybar energi samlet sett, inkludert vannkraft og energi fra biomasse, sto for 47,7 prosent av EUs elektrisitet. Kjernekraft utgjorde 23,4 prosent. Legger man sammen kjernekraft og fornybar energi, sto disse kategoriene for 71 prosent av EUs elektrisitet i fjor, fremgår det av Embers tall.

Canadas statsminister Mark Carney høstet stående applaus i Davos etter å ha erklært den USA-ledede verdensordenen for «død» og invitert til tettere samarbeid mellom Canada og Norden.

– Norden pluss Canada, sa Carney: Dette forholdet, som blir dypere av sikkerhetsgrunner, fordi vi tenker likt, dette er den typen partnerskap jeg tror vi vil se mer av.

– Canada blir åpenbart ikke med i EU. Så å få med dem vil øke tyngden og innflytelsen til land som Norge, som ikke er en del av unionen, sier tidligere forsvarssjef Sverre Diesen til Klassekampen.

Også tidligere diplomat og statsråd Erik Solheim gledet seg over talen.

– Talen var en fryd, rett og slett imponerende. Carney fremstår som en leder som kan tenke, både på strategisk autonomi og hvordan mindre land kan komme sammen for å forsvare den internasjonal rettsordenen, sier Solheim som mener vi bør gripe Carneys utstrakte hånd med begge hender.

Forsvarsforsker Karsten Friis ved Nupi er på linje med Solheim og mener Norden og Europa bør ta imot invitasjonen fra Canada «med åpne armer». Et slikt tettere samarbeid må fra Norges side skje sammen med Storbritannia og EU-land, samt Australia og New Zealand, mener han.

– Selv om ingen tror Nato formelt kollapser, svekkes det transatlantiske forholdet. Man trenger ikke være forsker for å se det, sier han.

Kirkemusikere opplever at pårørende ber om å få spille av KI-genererte sanger i kirkelige seremonier. Fagforbundet Creo ber Kirkerådet avklare hvor grensen skal gå.

Kirkemusikere over hele landet melder om forespørsler om å bruke musikk generert av kunstig intelligens i bryllup og begravelser, skriver Vårt Land.

– Er det virkelig dette vi ønsker at en begravelsesseremoni skal være, spør tidligere kirkemusiker Hanne-Sofie Akselsen Frantzen, som sitter i regionstyret i Creo i Nordland.

Hun har selv opplevd at pårørende har ønsket å bruke KI-låter i seremonier, og mener utviklingen reiser grunnleggende spørsmål om menneskelig uttrykk og verdighet i kirkerommet.

Forbundsleder i Creo, Hans Ole Rian, mener kirkens egenart forutsetter at det som formidles er skapt av mennesker.

– I en kirkelig seremoni er det kunstneriske aspektet spesielt viktig. Det heter tross alt åndsverk, sier Rian.

Han peker på at KI-musikk skaper en «dobbel distanse», verken fremført live eller skapt av et menneske. Han etterlyser nå nasjonale retningslinjer som gir ansatte ryggdekning til å si nei.

Kirkerådet bekrefter at det foreløpig ikke finnes egne regler for KI-generert musikk, men sier problemstillingen nå diskuteres både i liturgiarbeid og i et pågående KI-prosjekt i kirken.

– Vi trenger å ta den samtalen, sier Kirkerådets Jan Christian Kielland.

Nato har ikke mandat til å forhandle noe som helst om Grønland, sier den grønlandske politikeren og folketingsmedlemmet Aaja Chemnitz.

– Nato har på ingen måte mandat til å forhandle noe som helst uten oss fra Grønland. Ikke om oss, uten oss, skriver hun i et innlegg på Facebook og som dansk TV 2 omtaler.

Chemnitz tilhører det grønlandske sosialistpartiet Inuit Ataqatigiit, som kjemper for uavhengighet fra Danmark.

Hun skriver i innlegget at ikke noe kan forhandles om, fordi partene står for langt fra hverandre.

– Og at Nato skulle ha noe som helst å si om vårt land og mineraler er fullstendig absurd, skriver hun videre.

USA kan få suverenitet over mindre, avgrensede områder på Grønland, slik at amerikanerne kan etablere militærbaser, ifølge The New York Times.

Ifølge tre høytstående tjenestepersoner med kjennskap til diskusjonene i Nato, har det vært drøftet et kompromiss der Danmark gir USA kontroll over flere mindre landområder på Grønland. Ordningen skal ha blitt sammenlignet med britiske militærbaser på Kypros, som regnes som britisk territorium, skriver The New York Times.

Tjenestepersonene legger til at Natos generalsekretær, Mark Rutte, har arbeidet for å fremme ideen.

En talsperson for Nato sa onsdag kveld at forhandlingene mellom Danmark, Grønland og USA vil fortsette, med mål om å sikre at Russland og Kina aldri får fotfeste, verken økonomisk eller militært, på Grønland.

I et innlegg på Truth Social onsdag kveld skrev Trump at han og Nato-sjefen har «dannet rammene for en framtidig avtale når det gjelder Grønland og, faktisk, hele Arktis-regionen». Ifølge Trump vil løsningen være «svært god for USA og alle Nato-land».

Uttalelsen kom få timer etter Trumps tale under Verdens økonomiske forum (WEF) i Davos, der han gjentok at USA trenger Grønland av hensyn til nasjonal sikkerhet.

Tidligere på dagen sa Trump at han «ikke vil bruke militærmakt» for å sikre amerikanske interesser på Grønland, men gjentok samtidig at USA etter hans syn må ha eierskap for å kunne forsvare øya.

– Hvem i all verden vil forsvare en lisensavtale eller en leiekontrakt? sa Trump.

Danske politikere har på sin side avvist enhver løsning som innebærer at Grønland overføres til USA, men har åpnet for økt amerikansk tilstedeværelse innenfor andre rammer.

Utenriksminister Espen Barth Eide ser på det som et positivt tegn at USAs president Donald Trump trekker tilbake tolltruslene mot åtte land, deriblant Norge.

– Det er et positivt signal at Trump nå tydelig har sagt at han trekker tilbake truslene om straffetoll mot de åtte europeiske landene som hadde noen offiserer og militærpersonell på Grønland, sier utenriksminister Espen Barth Eide til NRK.

Tidligere onsdag kveld sa Trump at det er enighet om et rammeverk for en Grønland-avtale. Imidlertid er det meste ukjent rundt innholdet. En Nato-talsperson har sagt at rammeverket handler om å styrke sikkerheten i Arktis og at forhandlinger mellom Danmark, Grønland og USA har som mål å sikre at Russland og Kina verken får økonomisk eller militært fotfeste på øya.

Natos generalsekretær Mark Rutte konstaterte sent onsdag kveld at det gjenstår mye arbeid før en avtale kan være på plass.

Eide beskriver det som positivt at diskusjonene går over i et annet spor og nå handler mer om å løse sikkerhetsspørsmål.

– Vi lever i en rar verden når det er slik at vi blir lettet over at et Nato-land sier de ikke skal angripe et annet Nato-land, sier utenriksministeren.