Arbeiderpartiet (Ap) synes det er greit at Statnett utreder to nye kraftkabler til Danmark, selv om Senterpartiet sier nei.

På landsmøtet i år vedtok Senterpartiet at de ikke vil bygge nye kraftkabler til Danmark når de to kablene Skagerrak 1 og 2 går ut av drift i 2026. Nå har Statnett varslet at de går i gang med å utrede en fornyelse av de to kablene, skriver Klassekampen.

Ingvild Kjerkol (Ap), leder av energikomiteen på Stortinget, synes det er riktig at Statnett ser på saken.

– Dette er en nødvendig prosess der vi trenger fakta på bordet. Statnett skal også utrede hvilke konsekvenser det får å rive kablene, så ingenting er bestemt, sier Kjerkol.

De to eldste kraftkablene mellom Danmark og Norge ble åpnet i 1976 og 1977. Dersom det ikke bygges nye kabler, vil overføringskapasiteten mellom de to landene reduseres med 500 megawatt.

Energipolitisk talsperson i Senterpartiet, Gro-Anita Mykjåland, trenger ingen utredning for å konkludere. Hun slår fast at Senterpartiet sier nei til kablene.

– Vi har allerede en massiv prissmitte fra Europa som gir oss høye strømpriser. Det siste vi trenger er enda mer overføring til utlandet. Vi trenger mindre, sier hun.

Energipolitisk talsperson i Høyre, Mathilde Tybring-Gjedde, sier at partiet ennå ikke har konkludert om en fornyelse av kraftkablene til Danmark.

Frankrike, Spania og Italia fordømmer de siste dagers israelske angrep på FN-stillinger i Libanon og sier det må ta slutt umiddelbart.

I en felles uttalelse understreker de tre landene at angrepene er et alvorlig brudd på Israels forpliktelser i henhold til den humanitære folkeretten og til en resolusjon fra FNs sikkerhetsråd.

– Vi gjentar at alle fredsbevarende soldater må beskyttes, og vi gjentar vår hyllest til den pågående og uunnværlige innsatsen Unifil-soldatene gjør i denne svært krevende situasjonen, heter det i uttalelsen.

To soldater fra FNs fredsbevarende styrke i Libanon (Unifil) ble såret torsdag da en israelsk stridsvogn skjøt mot et observasjonstårn. Ytterligere to soldater ble såret fredag i to eksplosjoner nær Unifils hovedkvarter.

Det er registrert 58 smittetilfeller og 13 dødsfall med marburgviruset i Rwanda, opplyser Verdens helseorganisasjon (WHO).

Tallene er registrerte tilfeller til og med 10. oktober, opplyser WHO fredag.

Rwanda erklærte 27. september et smitteutbrudd av marburgvirus, og siden da har tallet på smittetilfeller og dødsfall steget jevnt. Sist helg startet landet en vaksinekampanje mot viruset.

Kilden til smitteutbruddet er fortsatt ikke kjent. Mange av de smittede er helsearbeidere som jobbet på en intensivavdeling, har landets helseminister tidligere opplyst.

Sykdommen forårsaket av marburgviruset, gir alvorlig feber, blødninger og organsvikt og er svært farlig. Dødelighetsraten er på 88 prosent.

Ifølge FHI er symptomene svært like ebolasykdom, og de to virusene kommer fra samme familie. Marburg smitter til mennesker fra flaggermus og deretter videre ved direkte kontakt med kroppsvæsker.

Den danske regjeringen forlenger kontrollen ved grensen mot Tyskland i ytterligere seks måneder, opplyser justisdepartementet i København.

I april 2023 besluttet regjeringen at grensekontrollen i større grad skulle være innrettet mot kriminalitetsbekjempelse snarere enn sjekk av innreisepapirer.

Siden den gang er kontrollen blitt forlenget flere ganger.

Medlemmer av det pass- og kontrollfrie Schengen-området kan i visse tilfeller innføre skjerpet kontroll ved grensene i en tidsavgrenset periode.

Meldingen fra København kommer dagen etter at Danmark og Tyskland inngikk en avtale som skal få togtrafikken til å gli lettere mellom de to landene til tross for skjerpet grensekontroll.

Ukraina skal i løpet av de neste månedene få tusen kampdroner fra regjeringen i Litauen.

Fem produsenter i Litauen leverte fredag sine droner som så blir overlevert Ukrainas væpnende styrker i løpet av høsten, melder forsvarsdepartementet i det baltiske landet.

Pakken omfatter også utskytingsramper, kontrollutstyr og opplæringsprogram.

De første tusen inngår i en større ordre på 7000 droner som regjeringen i Litauen har bestilt fra hjemlige produsenter. Ordren har en verdi på 8 millioner euro. Nesten 5000 droner skal sendes til Ukraina, resten skal brukes til å styrke forsvaret i Litauen.

USAs forsvarsminister Lloyd Austin ber Israel innstendig om å sørge for at Unifil-styrkene kan operere sikkert og trygt.

To soldater fra FNs fredsbevarende styrke i Libanon (Unifil) ble såret torsdag da en israelsk stridsvogn skjøt mot et observasjonstårn. Ytterligere fire soldater ble såret fredag i to ulike hendelser i Unifils ansvarsområde.

– Jeg har bedt om sikre forhold for Unifil-styrken og at det må en finnes en diplomatisk vei vekk fra de militære operasjonene så raskt som mulig, skriver Austin på X.

Han hadde sent torsdag kveld amerikansk tid en telefonsamtale med Israels forsvarsminister Yoav Gallant.

To libanesiske soldater er drept og tre andre såret etter et angrep fra israelske styrker sør i Libanon fredag, opplyser den libanesiske hæren.

De israelske styrkene skal ha siktet mot en libanesisk militærpost i Kafra.

Den libanesiske hæren hevder at til sammen fire soldater har blitt drept siden kampene mellom Hizbollah og Israel eskalerte 23. september.

Menneskeskapte klimaendringer gjorde Milton, orkanen som har krevd minst 16 menneskeliv i USA, villere og våtere, ifølge eksperter.

– Kraftige regnskyller som det vi har sett i forbindelse med Milton, er 20–30 prosent mer intense og omtrent dobbelt så sannsynlig i dagens klima, sier forskergruppen World Weather Attribution (WWA) i en ny rapport.

Effekten kan ha forsterket Miltons vindstyrke med omtrent 10 prosent, ifølge rapporten.

Uværet Helene raserte store områder i seks delstater sørøst i USA i slutten av september. Over 230 mennesker mistet livet, og nesten 2 millioner mennesker mistet strømmen. De samme forskerne sier at også dette uværet hadde vært mildere uten klimaendringene.

– Alle aspekter ved denne hendelsen ble forsterket av klimaendringene, i ulik grad, sa forsker Ben Clarke da resultatene om Helene ble presentert.

Det israelske militæret sier at de har blitt varslet om at to soldater i FNs fredsbevarende styrke Unifil ble skadet fredag, og kaller det en feiltakelse.

I en uttalelse fredag sier IDF at soldatene «ble skadet ved en feil i forbindelse med kamper mot Hizbollah i det sørlige Libanon». De sier videre at hendelsen har vekket dyp bekymring, og at det vil bli foretatt en grundig gjennomgang.

Det var FN-styrken selv som fredag meldte at to av deres soldater hadde blitt skadet i to eksplosjoner nær et observasjonstårn ved Unifils hovedkvarter. Torsdag åpnet ifølge Unifil en israelsk stridsvogn ild mot et observasjonstårn nær hovedkvarteret torsdag. Tårnet ble truffet, og to soldater ble skadet da de falt ut.

Israel innrømmer å ha vært aktive i området torsdag, men hevder at Unifil fikk beskjed om å holde seg i ro i beskyttede soner før skytingen begynte.

NHO truer med å trekke seg fra IA-avtalen dersom det ikke åpnes for å se på sykelønnen. LO reagerer sterkt.

LO krever at sykelønnsordningen fortsatt er avtalefestet de neste fire årene, skriver NRK. NHO sier de ikke vil signere ny IA-avtale dersom ordningen ikke utredes. Dermed er det steile fronter i forhandlingene om ny avtale om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen).

Forhandlingene for de neste fire årene skal etter planen være ferdig i november. IA-avtalen, som har som mål å få ned sykefraværet, gjelder omtrent alle arbeidsplasser i Norge.

Sykelønnsordningen sikrer at nordmenn har rett på full lønn ved sykdom fra første dag og inntil ett år. Men Norge har nå det høyeste registrerte sykefraværet på 15 år, og partene forsøker å komme til enighet om hvordan de kan få ned sykefraværet.

NHO vil at det skal ses på pengebruken i sykelønnsordningen og hvordan det påvirker det norske sykefraværet.

– Det er dyp frustrasjon. Vi opplever at vi ikke kommer videre fordi NHO vil ha en prosess som fører til kutt i sykelønna, sier nestleder i LO, Steinar Krogstad, til NRK.

I ytterste konsekvens kan trepartssamarbeidet falle sammen, og Stortinget må selv bestemme innretningen på sykelønnsordningen uten en bred enighet med arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene.

Kommunalminister Erling Sande (Sp) kunne ikke legge noen sum på bordet da han møtte kommunene om den krevende økonomien. Men det vil komme penger til jul.

– Vi har sagt at staten skal stille opp. Vi har diskutert tallgrunnlaget for å vite hva som er riktig medisin, sier kommunalministeren etter møtet med kommuneorganisasjonen KS fredag ettermiddag.

Kommunene styrer mot store budsjettoverskridelser, ifølge KS. De har bedt om mer penger både i år og neste år.

– Det er betydelige beløp som trengs. Hvis du ser på budsjettundersøkelsen, er overskridelsen allerede på bortimot 10 milliarder kroner. Så tallene er store, sier styreleder Gunn Marit Helgesen i KS.

– Hvor mye mer penger trengs?

– Det er lagt inn 6,8 milliarder kroner i frie inntekter i budsjettet for neste år. Og hvis vi allerede kjører med 10 milliarder kroner i overskridelser nå, så sier det seg selv at det trengs mer midler, sier Helgesen til NTB.

– Spørsmålet er hva regjeringen makter å gjøre i den situasjonen vi er i, sier hun.

Vil komme med signaler

Regjeringen har allerede lovet å komme med mer penger for inneværende år, i det justerte budsjettet som kommer mot slutten av året.

Men hvor mye det bli, kan Sande foreløpig ikke si noe om.

– Nå skal vi samle det tallmaterialet vi har. Vi skal analysere det og få et best mulig bilde av hvordan situasjonen er i kommunene. Og så har vi sagt at vi skal komme tilbake til et tall, en bevilgning i forbindelse med nysalderingen, sier Sande.

Han sier at regjeringen forhåpentligvis også kan komme med noen signaler om hvor mye penger det er snakk om, før selve nysalderingen kommer.

– Krevende situasjon

Flere kommuner sitter i disse dager og jobber med budsjettene for neste år, og vurderer hvilke kutt de eventuelt må ta.

– Jeg har full forståelse for at det haster, så derfor er det viktig at vi jobber raskt, men vi må også jobbe grundig, sier Sande.

– Hvor tidlig tror du at du kan komme med noen signaler?

– Det våger jeg ikke å si noe om nå, sier han.

Statsråden vedgår at det er en krevende situasjon i kommunene.

– Mange opplever at de sitter og gjør vanskelige prioriteringer og vurderinger. Nettopp derfor har vi sagt staten skal stille opp. Vi har diskutert tallgrunnlaget, sier Sande.