Nyhetsstudio

– At Natos luftoperasjoner i nordområdene ledes fra nord, er det riktige strategiske valget, sier Svein Øien Eggesvik, fylkesrådsleder i Nordland.

Tirsdag morgen ble det kjent at det nye luftoperasjonssenteret til Nato skal legges til Reitan i Bodø.

– Det gir et tydelig signal til Russland og Putin, sier Svein Øien Eggesvik (Sp) i en pressemelding.

– Russland får med dette en klar beskjed om at nordområdene er viktig for Europa og USA å ha kontroll over og beskytte, fortsetter han.

En ny studie fra FNs arbeidsorganisasjon ILO viser at en av fire jobber verden over «kan være eksponert for generativ kunstig intelligens».

Samtidig viser rapporten at det mest sannsynlige utfallet er at jobbene endres, ikke at de avskaffes, skriver ILO.

Særlig kontorarbeidere er eksponert på grunn av muligheten for å automatisere mange oppgaver gjennom generativ KI.

– Fullstendig automatisering av hele stillinger er imidlertid fortsatt begrenset fordi mange oppgaver fortsatt krever menneskelig innblanding selv om de nå kan gjøres mer effektivt, heter det i rapporten.

Laksegiganten Salmar hadde et operasjonelt driftsresultat på 798 millioner kroner i årets første kvartal, nær en halvering fra samme periode i fjor.

I første kvartal i fjor var tilsvarende tall 1,521 milliarder kroner.

– Kort oppsummert er vi fornøyd med utviklingen på tilvekst og overlevelse i sjø, men finansielt er det dessverre svakt som følge av slakting sent i perioden og kvaliteten på slaktet fisk i kvartalet, sier konsernsjef Frode Arntsen i en børsmelding.

Omsetningen i første kvartal i år var 5,193 milliarder kroner, mot nærmere 6,555 milliarder kroner i samme kvartal i fjor.

Det ikoniske ormehodet som har prydet Osebergskipet i over hundre år, er en kopi. Nå skal den skjøre originalen vises fram for publikum for aller første gang.

– Dette er et ikonisk symbol som er blitt brukt i utallige sammenhenger i Norge, blant annet på 20-kroningene, sier arkeolog og magasinforvalter Hanne Lovise Aannestad ved Kulturhistorisk museum til NTB.

Den utsmykkede stevnen på Osebergskipet ender i et virvelformet ormehode.

Da vikingskipet ble gravd fram i usedvanlig velbevart tilstand i 1904, var de aller øverste delene av skipet delvis ødelagt. Ormehodet var for skjørt til å monteres på. I stedet ble det laget to kopier – én til hver ende – som ble skjøtet sømløst på skipet, som i dag består av over 90 prosent originalt treverk.

I juni åpner utstillingen «Miðgarðr – vikingens mytiske verden» på Historisk museum i Oslo. Der skal det originale ormehodet være hovedattraksjon. Aldri før er det vist fram for publikum. Forskning.no omtalte utstillingen først.

Osebergskipets treverk er som kjent i en svært skjør tilstand, og det samme gjelder ormehodet.

– Det holdes sammen av et lag med lakk på overflaten. Så vi må være svært forsiktige når vi håndterer det, sier Aannestad.

Gjemt på lager i 100 år

Så, hvorfor har ikke ormehodet blitt utstilt før nå?

Det var delvis ødelagt da skipet ble gravd fram. På 1950-tallet restaurerte man det originale ormehodet, som likevel forble gjemt og nedpakket på lager. Delvis på grunn av plassmangel i det gamle Vikingskipsmuseet, som stadig slet med å få vist fram sin enorme vikingsamling.

– Det er veldig mye vi aldri har stilt ut. Vi har et helt rom fullt av esker som ikke er stilt ut, sier Aannestad.

Men nå skal ormehodet altså omsider bli vist fram, og når det nye Vikingtidsmuseet åpner i 2027, vil det få sin rettmessige plass der.

Eksisterer takket være gravplyndrere

Og at det i det hele tatt kan stilles ut i dag kan man delvis takke gravplyndrere i vikingtiden for. Rundt år 970 ble gravhaugen nemlig utsatt for plyndring, hvor det antas at røverne fikk med seg mengder smykker og gull.

– Hadde ikke ormehodet blitt hogget ned av de som gravde seg inn i skipshaugen, hadde det aldri blitt bevart ettersom det hadde ligget for høyt oppe i haugen og dermed råtnet bort, sier arkeologiprofessor Jan Bill ved Universitetet i Oslo til NTB.

Gravplyndrerne kastet nemlig ormehodet tilfeldig fra seg lenger ned i gravtunnelen, som senere kollapset slik at ormehodet ble godt bevart i likhet med resten av skipet, der det ble liggende urørt i nær 1000 år.

Da en bonde kontaktet arkeologer i 1903 etter å ha funnet rester av et vikingskip i en haug på gården sin, var det nettopp deler av ormehodet han hadde funnet.

Symboliserer Midgardsormen

Midgardsormen hadde en helt sentral betydning i vikingtiden og den norrøne mytologien. Bill sier at ormehodet etter alt å dømme skal symbolisere den sagnomsuste ormen.

– Den skulle gi sikkerhet for dem som var ute og reiste med skipet, som en slags beskyttelsesmagi, sier Bill.

Det var også typisk for slike skipsstevner at de skulle ha en avskrekkende effekt på alle de møtte på sin ferd, forklarer han.

Lenge fantes det ingen bevarte stevner fra de få vikingskipene som ble funnet. Gokstadskipet manglet for eksempel stevn da den ble funnet, det hadde rånet bort. På mynter, billedsteiner og tekstiltepper fra vikingtiden hadde man imidlertid sett hvordan vikingskip ble fremstilt med virvel-formede stevner.

– Da Oseberg ble funnet, var det første gang man så denne formen i virkeligheten. Det er noe av det som gjør dette ormehodet så utrolig, sier Aannestad.

Driften på Orly-flyplassen i Paris er tilbake på normalt nivå etter at tekniske problemer førte til mange innstillinger søndag og mandag.

Mandag kveld var driften tilbake på normalt nivå, fremgår det av en uttalelse fra det franske samferdselsdepartementet og luftfartsmyndigheten DGAC.

Alle flygninger ventes å gå som normalt fra tirsdag av, står det i uttalelsen.

Problemene begynte søndag ettermiddag da en teknisk feil i kontrollsystemet førte til begrensninger i flytrafikken og kraftig kutt i antallet flybevegelser. 40 prosent av søndagens flygninger ble innstilt. Mandag var rundt 15 prosent av flygningene fortsatt innstilt. I tillegg førte problemene til at en rekke andre flygninger ble forsinket.

Motvind Norge, som arbeider mot all utbygging av vindkraft i Norge, har på to år mottatt over fem millioner kroner i statsstøtte fra Miljødirektoratet.

Leder i Fornybar Norge, Åslaug Haga, sier hun er overrasket.

– Jeg må innrømme at jeg ble overrasket over dette, sier Haga til Dagens Næringsliv, før hun legger til:

– Når det er sagt, er det bra at staten gir støtte til engasjerte miljøorganisasjoner. Hvem regjeringen mener faller innenfor eller utenfor ordningen, må regjeringen bestemme selv.

Haga leder NHO-foreningen som organiserer landets kraftselskaper. I en rekke vindkraftprosjekter har Motvind vært den sterkeste motstemmen, og organisasjonen har vært en viktig årsak til at det ikke har vært bygget vindkraft på land i Norge siden 2019.

Haga sier hun håper statsstøtten kan bidra til en mer konstruktiv tilnærming fra organisasjonen.

– Vi bor i et raust land som deler ut millioner til en organisasjon som arbeider så aktivt mot ett av de beste tiltakene vi har for å få ned klimautslipp og redde natur – nemlig mer fornybar energi.

Opposisjonen er kritisk til at Forsvarets planlagte maritime innsatsstyrke ikke er høyere prioritert av regjeringen, fem år etter at Stortinget vedtok å opprette den.

Venstre varsler at de ønsker å åpne en egen sak i Stortingets kontrollkomité for å granske hva forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) har gjort og ikke gjort for å få etablert den nye innsatsstyrken i Ramsund, melder VG.

VG avslørte torsdag at styrken fortsatt mangler både ledelse, personell, fartøyer og base. Forsvaret fastholder likevel at den skal være operativ innen utgangen av 2025. Venstre-leder Guri Melby reagerer kraftig.

– Det er uakseptabelt hvis det stemmer. Vi må holde tempoet oppe i en urolig tid, sier hun til VG.

Komitéleder Peter Frølich (H) kaller situasjonen alvorlig. Han mener det ikke er realistisk at styrken kommer på plass som planlagt. Kontrollkomiteen har nå sendt ti spørsmål til Sandvik med frist kommende tirsdag, blant annet om konsekvensene for forholdet til Nato og USA.

Forsvarsministeren har foreløpig ikke kommentert saken. Kontrollkomiteen vil avgjøre videre behandling av saken etter et nytt møte denne uken.

Mulige fregattleveranser for nordisk teknologihus

Den norske delen av teknologiselskapet Akkodis, som inntil nylig var kjent som Data Respons, har inngått en intensjonsavtale med Naval Group, det franske selskapet som er blant de fire selskapene Norge vurderer å kjøpe fregatter av.

Ifølge en pressemelding identifiserer avtalen testing og prøving, samt datasenteraktiviteter, som nøkkelområder for mulig samarbeid.

Det franske selskapet reiser for tiden rundt til interesserte teknologiselskaper i Norge for å utforske hvordan de kan integreres i det franske selskapets globale forsyningskjede.

Naval Group har nylig også inngått partnerskaps- eller intensjonsavtaler med Kongsberg Defence & Aerospace og forskningsinstitusjonene Norce og Sintef.

Norske produkter er ikke ukjent for Naval Group. I pressemeldingen opplyser selskapet at de franske FREMM-fregattene som i dag brukes av den franske marinen, har et integrert brosystem (IBMS) og propellanlegg fra Kongsberg. De nye FDI-fregattene som Norge vurderer, og som Frankrike og Hellas har valgt, har propellblader som er produsert av norske Oshaug Metall.

Equinor er ferdige med å redusere fornybarorganisasjonen. 250 årsverk er kuttet, og organisasjonen har trukket seg ut av fire land.

I november 2024 kunngjorde Equinor at de skulle tilpasse fornybarvirksomheten og nedbemanne. Nå er prosessen ferdig, melder Energiwatch.

Fornybarorganisasjonen har trukket seg ut av Vietnam, Spania, Portugal og Frankrike samt kuttet 250 årsverk globalt.

Talsperson Magnus Frantzen Eidsvold sier til Energiwatch at det er mer tilfredsstillende å lykkes med tidligfase-aktivitet enn å avslutte den.

– Samtidig er det en ordinær del av det å drive forretningsutvikling at noe blir realisert, mens annet blir stoppet dersom det ikke oppfyller de nødvendige kriteriene.

Equinor er ferdige med å redusere fornybarorganisasjonen. 250 årsverk er kuttet, og organisasjonen har trukket seg ut av fire land.

I november 2024 kunngjorde Equinor at de skulle tilpasse fornybarvirksomheten og nedbemanne. Nå er prosessen ferdig, melder Energiwatch.

Fornybarorganisasjonen har trukket seg ut av Vietnam, Spania, Portugal og Frankrike samt kuttet 250 årsverk globalt.

Talsperson Magnus Frantzen Eidsvold sier til Energiwatch at det er mer tilfredsstillende å lykkes med tidligfase-aktivitet enn å avslutte den.

– Samtidig er det en ordinær del av det å drive forretningsutvikling at noe blir realisert, mens annet blir stoppet dersom det ikke oppfyller de nødvendige kriteriene.

(©NTB)