Kina varsler toll på gass, kull og andre varer fra USA. De vil også granske Google og stramme inn eksporten av sjeldne metaller. En avmålt reaksjon, mener en analytiker.

På flytende naturgass (LNG) og kull fra USA blir det 15 prosent toll, ifølge Kinas regjering.

For råolje, landbruksmaskiner og visse typer kjøretøyer blir tollen på 10 prosent. Tiltakene trer i kraft førstkommende mandag og er et svar på USAs tilleggstoll på kinesiske varer.

– Den ensidige amerikanske tollen er et alvorlig brudd på reglene til Verdens handelsorganisasjon (WTO), heter det i en uttalelse fra det kinesiske finansdepartementet tirsdag.

Sjeldne jordarter

Den varslede amerikanske tilleggstollen på kinesiske varer på 10 prosent trådte i kraft rett etter midnatt amerikansk tid. Det vil si klokka seks tirsdag morgen norsk tid.

Tilleggstollen vil bli klaget inn for WTO, ifølge det kinesiske næringsdepartementet.

Departementet varsler også at det nå blir eksportkontroll på molybden, tellur, wolfram og flere andre sjeldne grunnstoffer. Disse stoffene er svært viktige i mange industriprosesser og utvikling av fornybare energikilder.

Denne typen stoffer kalles ofte sjeldne jordarter, og Kina står for en stor del av utvinningen av disse grunnstoffene på verdensbasis.

Kan påføre skade

Eksportkontrollen kommer i tillegg til et tilsvarende tiltak fra desember, da Kina innførte restriksjoner på eksport av viktige grunnstoffer som gallium.

– De har et mye mer utviklet eksportkontrollregime, sa Philip Luck, økonom ved Senteret for strategiske og internasjonale studier og tidligere embetsmann i utenriksdepartementet i Washington, under en paneldiskusjon mandag.

– Vi er avhengige av dem for mange kritisk viktige mineraler: gallium, germanium, grafitt og en rekke andre. Så de kan påføre økonomien vår betydelig skade, sa han.

Liten virkning på eksporten fra USA

Nyhetsbyrået AP skriver at virkningen av de kinesiske tiltakene på USAs eksport ser ut til å bli begrenset.

Selv om USA er den største eksportøren av flytende naturgass globalt, eksporterer de ikke mye til Kina. I 2023 utgjorde USAs gassforsyninger til Kina omtrent 2,3 prosent av den totale amerikanske naturgasseksporten, ifølge energidepartementets informasjonsavdeling.

Kina importerte bare rundt 700.000 biler totalt i fjor, og de ledende importørene er fra Europa og Japan, ifølge Bill Russo, grunnlegger av konsulentselskapet Automobility Limited i Shanghai.

Google-mistanke

Parallelt med høyere handelsbarrierer og eksportkontroll på sjeldne jordarter vil Kina granske tek-giganten Google.

En kinesisk myndighet med ansvar for markedsregulering opplyser at Google mistenkes for brudd på en lov som skal hindre monopolvirksomhet.

Mange av Googles tjenester er blokkert i Kina, hvor myndighetene prøver å ha streng kontroll med informasjonen som er tilgjengelig på internett.

Avmålt

Den kinesiske reaksjonen beskrives som avmålt av John Gong, professor ved Universitetet for internasjonal økonomi og næringsliv i Beijing.

– Jeg tror ikke de ønsker at handelskrigen skal eskalere, sier han.

I USA varslet president Donald Trump nylig straffetoll på varer også fra Mexico og Canada. Men begge disse landene har fått 30 dagers utsettelse etter å ha lovet strengere kontroll med sine grenser mot USA.

– Kina ser dette eksempelet fra Canada og Mexico og håper trolig på det samme, sier Gong.

Dette er ikke første runde med gjensidige tiltak mellom de to landene. Kina og USA var involvert i en handelskrig i 2018 da Trump økte tollsatsene på kinesiske varer, og Kina svarte med samme mynt.

Denne gangen er Kina imidlertid mye bedre forberedt på å slå tilbake, mener analytikere, ifølge AP.

Københavns lufthavn Kastrup har stengt luftrommet etter at en mann på flukt fra politiet kjørte inn i et gjerde og rømte inn på flyplassområdet.

Mannen var på flukt fra politiet og kjørte inn i et gjerde ved restauranten Flyvergrillen nær flyplassen. Derfra løp han videre inn på flyplassområdet.

Det opplyser flyplassens pressevakt Julie Boll tidlig onsdag morgen. Både politi og sikkerhetspersonell fra flyplassen er i morgentimene på leting etter mannen.

Flyplassen anbefaler reisende til å fortsatt møte opp hvis de skal dra i morgentimene.

EU-landene forbereder seg på en av de største militære støttepakkene til Ukraina til nå, verdt 6 milliarder euro, rundt 70 milliarder kroner, skriver Politico.

Pakken kan bli en av de største som EU har bistått Ukraina med siden den russiske fullskalainvasjonen av Ukraina for tre år siden, melder Politico.

Ifølge Politico skal pakken bestå av både penger, artillerigranater, luftforsvarssystem og annet materiell. Hensikten skal være å sikre at Ukraina står sterkt når USA og Russland forhandler om Ukrainas fremtid.

EU-diplomater meisler fortsatt ut detaljer rundt pakken, og det gjenstår å se om EU som helhet kommer til å godkjenne den eller om den vil få støtte fra en gruppe villige land, ifølge Politico. En EU-diplomat sier til nettstedet at det er usannsynlig at pakken blir enstemmig vedtatt, som følge av motstand fra Ungarn.

Ifølge nettstedet skal målet være å ha pakken klar før en rekke EU-kommissærer drar til Kyiv 24. februar, treårsdagen etter Russlands angrep.

En kvinne i 60-årene er kritisk skadet etter en voldshendelse mellom to pasienter på Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) mandag kveld.

En mann i 40-årene er siktet for grov kroppskrenkelse etter straffelovens paragraf 272. Han ble ikke pågrepet, men var tirsdag fortsatt innlagt på sykehus.

Politiadvokat Vegard Tobiassen sier til Nordlys at politiet ikke ønsker å si noe om hvilken avdeling voldshendelsen skjedde på. Politiet kunne tirsdag ikke svare på om kvinnen er livstruende skadet.

Det var flere vitner til voldshendelsen og kvinnens pårørende er varslet om saken. Ifølge Tobiassen er ikke den siktede mannen kjent for politiet «i nevneverdig grad».

Mannens forsvarer, advokat Ken Olav Warth, vil ikke kommentere om hans klient erkjenner straffskyld. Han sier videre at tilregnelighet kan bli et tema de må komme tilbake til.

NRK har vært i kontakt med UNN, som sier de ikke vil kommentere en pågående etterforskning. Sykehuset opplyser heller ikke hvorfor politiet først ble varslet tirsdag formiddag.

Det var tirsdag kveld full stans i togtrafikken mellom Lindeberg stasjon i Lillestrøm og Jessheim etter en brann, men ved midnatt natt til onsdag var trafikken i gang igjen.

Øst politidistrikt opplyser at nødetatene rykket ut etter melding om brann i teknisk rom på lokomotivet på et godstog ved 22-tiden.

Brannen ble slukket av lokføreren, men ved 22.30-tiden var det fortsatt noe røyk fra rommet.

Meklingen for redningsmenn i Bristow Norway mellom Parat og NHO Luftfart har ikke ført fram og det er streik fra onsdag.

Lars Petter Larsen, forhandlingsleder for Parat og sier han er skuffet over manglende forhandlingsvilje fra arbeidsgiversiden og NHO. Han sier redningsmennene nå forbereder seg på en lang streik.

Larsen sier det er krevende å streike i redningstjenesten offshore, og at det fra onsdag derfor kun tas ut én redningsmann fra selskapets base i Bergen for å unngå at arbeidsgiver spekulerer i tvungen lønnsnemnd.

– Pilotene og sykepleier på oljeinstallasjonene opprettholder beredskap og syketransport, sier Parats forhandlingsleder.

Kan trappes opp

– Streikens første dag vil medføre at SAR-tjenesten til feltet Oseberg nedskaleres til såkalt LIM-SAR, (Limited Search and. Rescue) noe som betyr at SAR-beredskapen og tjenesten opprettholdes, men uten redningsmann.

Fra mandag er det varslet plassoppsigelse for ytterligere 21 redningsmenn.

– Streiken vil løpende vurdert trappet opp i dagene og ukene fremover, sier Larsen.

Han sier at eventuelle pasienter fra plattformene vil bli fraktet til sykehus på land på vanlig måte.

Brudd

De to meklerne, Mats Wilhelm Ruland og Bjørn Lillebergen konstaterte ved 00.30-tiden natt til onsdag at partene, Parat og NHO Luftfart, sto så langt fra hverandre at det ikke var grunnlag for å legge fram et forslag som kunne forventes å bli anbefalt av begge parter.

I første omgang vil streiken ramme redningshelikopter (SAR-Offshore) fra Bristow Norways base i Bergen.

Kravet fra Parat var at de at de fikk den samme prosentvise lønnsøkningen som andre kolleger i SAR-tjenesten (search and rescue) allerede har fått i sitt tariffoppgjør. I fjor fikk blant annet pilotene i Bristow en avtale de var fornøyde med, etter fire ukers streik.

Redningsmennene krever også kompensasjon for reiser til tjenestestedene, slik andre tilknyttet SAR-tjenesten allerede får.

Det er full stans i togtrafikken mellom Lindeberg og Jessheim på Hovedbanen, samt forsinkelser og innstillinger mellom Lillestrøm og Oslo lufthavn på Gardermobanen.

Årsaken er ifølge Bane Nor en tidligere brann i sporet.

Bane Nor meldte først om problemene på Hovedbanen ved 22-tiden, men utvidet senere meldingen til også å gjelde på Gardermobanen.

Øst politidistrikt opplyser at nødetatene rykket ut etter melding om brann i teknisk rom på lokomotivet på et godstog. Brannen ble slukket av lokføreren, men ved 22.30-tiden var det fortsatt noe røyk fra rommet.

Toglinjer som kan påvirkes er:

R13: Drammen – Dal, Hovedbanen.

RE 10: Drammen – Lillehammer, Dovrebanen

RE11: Skien – Eidsvoll, Vestfold- og Gardermobanen.

R 12: Kongsberg – Eidsvoll, Gardermobanen

F6: Oslo S – Trondheim S, Dovrebanen

Latvia varsler opprustning og vil på sikt bruke 5 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvaret, opplyser regjeringen.

Neste år vil Latvias forsvarsbudsjett tilsvare 4 prosent av BNP. Deretter skal det økes ytterligere til 5 prosent av BNP, opplyste statsminister Evika Silina og forsvarsminister Andris Spruds etter et regjeringsmøte tirsdag.

Nato-landene har forpliktet seg til å bruke minst 2 prosent av BNP på forsvaret, men USAs president Donald Trump har tatt til orde for at de må bruke 5 prosent.

USA bruker i år i underkant av 3,4 prosent av BNP på forsvaret, mens Latvia planlegger å bruke i overkant av 3,4 prosent i år

– Latvias forsvarsbudsjett må økes da det umiddelbart trengs ytterligere militær kapasitet, sier Spruds.

Silina understreker at pengene må skaffes til veie ved å kutte i landets øvrige budsjetter.

En massiv asteroide kan komme til å treffe jorda i 2032, advarer USAs romfartsadministrasjon Nasa, som anslår at det er 3,1 prosent risiko for en fulltreffer.

Selv om det kan virke som om risikoen er relativt liten, og faren også ligger langt fram i tid, understreker Nasa at asteroiden 2024 YR4 er den største trusselen fra verdensrommet i moderne tid.

Astronomer vil følge nøye med framover, noe som blant annet vil skje ved hjelp av James Webb-teleskopet, det største og mest avanserte teleskopet som noensinne er sendt ut i verdensrommet.

Trusselen fra 2024 YR4 kan for noen virke skremmende ettersom asteroiden er stor nok til å kunne legge en hel by i grus, men ekspertene finner ingen grunn til å slå alarm.

– Jeg har ikke panikk, sier forskeren Bruce Betts i Planetary Society.

Etter hvert som astronomer samler mer data om asteroiden, vil det trolig bli klart at risikoen for at den skal treffe jord blir lik null, mener Betts.

Sist en asteroide på over 30 meter i diameter kom faretruende nær jorda, var i 2004. Da ble det anslått at det var 2,7 prosent risiko for en fulltreffer, noe som slett ikke skjedde.

2024 YR4 ble oppdaget av El Sauce-observatoriet i Chile 27. desember.

Astronomene har anslått at asteroiden har en diameter på mellom 40 og 90 meter, og ifølge foreløpige beregninger kan den treffe jorda 22. desember 2032.

Regjeringshæren i Tsjad hevder å ha drept nærmere 300 opprørere fra islamistgruppa Boko Haram de siste fire månedene.

Offensiven mot Boko Haram er nå avsluttet, og regjeringsstyrkene opplyser å ha mistet 24 soldater mens den pågikk. Tre sivile er også drept.

President Mahamat Idriss Déby beordret operasjon Haskanite etter at Boko Haram i oktober angrep en militærbase i Ngouboua og drepte 40 regjeringssoldater.

Boko Haram har sitt utspring i det nordlige Nigeria, men gruppen er også aktive i Tsjad, Kamerun og Niger.

Rundt 40.000 mennesker er drept i de fire landene siden islamistgruppen grep til våpen i 2003, og 2 millioner mennesker er drevet på flukt fra sine hjem.

Tsjad avsluttet nylig sitt lange militære samarbeid med den tidligere kolonimakten Frankrike, og de siste franske soldatene forlot landet i januar.

Ifølge militære kilder er tyrkiske instruktører nå på plass i Tsjad for å lære opp regjeringshæren i bruk av droner som er kjøpt fra Tyrkia.

En feil på en sporveksel på Brakerøya i Drammen fører tirsdag ettermiddag til forsinkelser.

– Brakerøya–Drammen har færre spor i bruk. Du må regne med forsinkelser. Dette skyldes feil på en sporveksel, skriver Vy på sine nettsider.

Bane Nor melder appen sin at sporvekselen det er feil på er ved Brakerøya.

– Vi vet foreløpig ikke hvor lang tid dette vil ta, skriver de.