Analytiker: Avmålt kinesisk svar på Trumps toll
Kina varsler toll på gass, kull og andre varer fra USA. De vil også granske Google og stramme inn eksporten av sjeldne metaller. En avmålt reaksjon, mener en analytiker.
På flytende naturgass (LNG) og kull fra USA blir det 15 prosent toll, ifølge Kinas regjering.
For råolje, landbruksmaskiner og visse typer kjøretøyer blir tollen på 10 prosent. Tiltakene trer i kraft førstkommende mandag og er et svar på USAs tilleggstoll på kinesiske varer.
– Den ensidige amerikanske tollen er et alvorlig brudd på reglene til Verdens handelsorganisasjon (WTO), heter det i en uttalelse fra det kinesiske finansdepartementet tirsdag.
Sjeldne jordarter
Den varslede amerikanske tilleggstollen på kinesiske varer på 10 prosent trådte i kraft rett etter midnatt amerikansk tid. Det vil si klokka seks tirsdag morgen norsk tid.
Tilleggstollen vil bli klaget inn for WTO, ifølge det kinesiske næringsdepartementet.
Departementet varsler også at det nå blir eksportkontroll på molybden, tellur, wolfram og flere andre sjeldne grunnstoffer. Disse stoffene er svært viktige i mange industriprosesser og utvikling av fornybare energikilder.
Denne typen stoffer kalles ofte sjeldne jordarter, og Kina står for en stor del av utvinningen av disse grunnstoffene på verdensbasis.
Kan påføre skade
Eksportkontrollen kommer i tillegg til et tilsvarende tiltak fra desember, da Kina innførte restriksjoner på eksport av viktige grunnstoffer som gallium.
– De har et mye mer utviklet eksportkontrollregime, sa Philip Luck, økonom ved Senteret for strategiske og internasjonale studier og tidligere embetsmann i utenriksdepartementet i Washington, under en paneldiskusjon mandag.
– Vi er avhengige av dem for mange kritisk viktige mineraler: gallium, germanium, grafitt og en rekke andre. Så de kan påføre økonomien vår betydelig skade, sa han.
Liten virkning på eksporten fra USA
Nyhetsbyrået AP skriver at virkningen av de kinesiske tiltakene på USAs eksport ser ut til å bli begrenset.
Selv om USA er den største eksportøren av flytende naturgass globalt, eksporterer de ikke mye til Kina. I 2023 utgjorde USAs gassforsyninger til Kina omtrent 2,3 prosent av den totale amerikanske naturgasseksporten, ifølge energidepartementets informasjonsavdeling.
Kina importerte bare rundt 700.000 biler totalt i fjor, og de ledende importørene er fra Europa og Japan, ifølge Bill Russo, grunnlegger av konsulentselskapet Automobility Limited i Shanghai.
Google-mistanke
Parallelt med høyere handelsbarrierer og eksportkontroll på sjeldne jordarter vil Kina granske tek-giganten Google.
En kinesisk myndighet med ansvar for markedsregulering opplyser at Google mistenkes for brudd på en lov som skal hindre monopolvirksomhet.
Mange av Googles tjenester er blokkert i Kina, hvor myndighetene prøver å ha streng kontroll med informasjonen som er tilgjengelig på internett.
Avmålt
Den kinesiske reaksjonen beskrives som avmålt av John Gong, professor ved Universitetet for internasjonal økonomi og næringsliv i Beijing.
– Jeg tror ikke de ønsker at handelskrigen skal eskalere, sier han.
I USA varslet president Donald Trump nylig straffetoll på varer også fra Mexico og Canada. Men begge disse landene har fått 30 dagers utsettelse etter å ha lovet strengere kontroll med sine grenser mot USA.
– Kina ser dette eksempelet fra Canada og Mexico og håper trolig på det samme, sier Gong.
Dette er ikke første runde med gjensidige tiltak mellom de to landene. Kina og USA var involvert i en handelskrig i 2018 da Trump økte tollsatsene på kinesiske varer, og Kina svarte med samme mynt.
Denne gangen er Kina imidlertid mye bedre forberedt på å slå tilbake, mener analytikere, ifølge AP.
Markant oppgang på Oslo Børs
Hovedindeksen på Oslo Børs steg med 1,2 prosent til 1505,01 poeng tirsdag.
Oppgangen kommer etter at børsuken startet med fall mandag. Også ved åpning tirsdag gikk hovedindeksen i minus etter kraftige fall fra blant andre Schibsted og Yara.
Et fat nordsjøolje omsettes for rundt 76,50 dollar ved stenging, en oppgang på 0,59 prosent fra midnatt, ifølge E24.
Blant de mest omsatte aksjene var Equinor (+3,3), Vår Energi (+6,06) og Aker BP (+2,34) blant vinnerne.
EU har pågrepet fire russere for store hackingangrep
Fire russiske statsborgere er pågrepet av Europol for å lede en stor hackergruppe som drev med utpressing av mennesker i flere land.
Europol opplyser at hackergruppen, kjent som 8Base, særlig tok i bruk løsepengevirus. Hackerne krypterte ofrenes data for å så å kreve penger for å gi dem tilbake tilgangen på enhetene eller filene.
Ifølge EU-byrået var det en koordinert politiinnsats som førte til arrestasjonene i forrige uke.
– Disse personene, alle russiske statsborgere, er mistenkt for å ha distribuert en variant av løsepengeviruset Phobos for å presse ofre fra hele Europa, samt andre land, til å utbetale store summer.
Videre opplyses det at 8Base var en av de mest aktive hackergruppene som drev med løsepengevirus i 2024.
Lavt utdannede får flest alkoholskader – fyllekuler kan ha noe av skylda
Lavt utdannede drikker mindre enn dem med høyere utdanning. Likevel får de flere alkoholskader, ifølge FHI. Mye på én gang kan være noe av forklaringen.
Blant folk med lav utdanning oppga 9,7 prosent at de hadde opplevd skader eller hukommelsestap på grunn av drikking, mens blant dem med høy utdanning var tallet 5,3 prosent. Samtidig drakk de med universitetsutdanning litt mer enn dem med kun grunnskoleutdanning.
– Funnene innebærer at de med lav utdanning er mer sårbare for alkoholens skadevirkninger. Det er i tråd med hva man har funnet i flere tidligere studier fra andre land, sier forsker Ingeborg Rossow ved Folkehelseinstituttet.
Forskerne analyserte data fra et nasjonalt utvalg på 8171 personer i alderen 25–79 år som hadde drukket den siste måneden.
Analysene viste at «et drikkemønster der alkoholkonsumet er fordelt på færre drikkesituasjoner med høyt inntak per gang» kunne være noe av grunnen til at de lavest utdannede var mer utsatt for skader. Det var også mer vanlig for dem som var gift eller samboer.
– Men fortsatt er det uklart hvorfor alkoholrelaterte skader er mer utbredt i lavere sosioøkonomiske grupper. Kanskje bør det forskes mer på andre mulige årsaker, for eksempel tilgang til helsehjelp, sier Rossow.
Hun sier myndighetene vet mye om hva som kutter forbruket totalt sett: Tilgjengelighet og pris. Men de vet fortsatt lite om hva som kan redusere den sosiale ulikheten i alkoholrelaterte skader.
Rasutsatte E6 i Eidsvoll sannsynligvis stengt til torsdag
E6 er fremdeles stengt ved Morskogen i Eidsvoll etter et steinras lørdag. Vegvesenet tok sikte på å åpne veien onsdag, men det virker nå usannsynlig.
– Det skyldes at det er 200 lastebillass med stein som må fraktes ned fra fjellsiden og fjernes. Det er en ganske omfattende jobb, opplyser avdelingssjef Cato Løkken i Vegtrafikksentralen øst til NRK.
Han kan ikke gi noe nytt tidspunkt for en eventuell åpning av riksveien.
Mandag ble det gjennomført planlagt sprengningsarbeider på stedet der steinraset gikk lørdag formiddag.
Løkken sier at de jobber så raskt de kan for at stengningen skal få minst mulig ulemper for trafikanter og næringsliv.
Anbefalte omkjøringsruter i retning fra Oslo mot Lillehammer:
* E16 Kløfta til Skarnes og deretter fylkesvei 24 til Stange.
* E16 Gardermoen mot Roa og riksvei 4 mot Gjøvik.
* Riksvei 4 Gjelleråsen i Oslo mot Gjøvik via Hadeland.
* Fylkesvei 33 fra Minnesund til Gjøvik, og deretter riksvei 4 til Mjøsbrua.
Trafikk i retning fra Lillehammer mot Oslo:
* Riksvei 4 Mjøsbrua via Gjøvik, deretter mot Gran og Gjelleråsen/Oslo og videre på fylkesvei 22 mot E6 Hvam (kryss 44).
* Riksvei 4 fra Mjøsbrua mot Gjøvik, deretter fylkesvei 33 til Minnesund.
* Alternativt E6 over Mjøsbrua mot Moelv til Hamar, videre via Åkersvika vegkryss/Hamar på riksvei 25 mot Elverum, deretter følg riksvei 3 i retning Kolomoen, og videre mot Skarnes på fylkesvei 24. Det er også mulig å kjøre videre på E6 til Kolomoen vegkryss, inn på riksvei 3 og deretter fortsette på fylkesvei 24 mot Skarnes.
Været gjør gjenfangst av Mowi-laks på rømmen utfordrende
Været skaper trøbbel for gjenfangsten av de om lag 27.000 oppdrettslaks som rømte fra Mowi-anlegget i Dyrøy i Troms søndag.
Laksegiganten anslår at cirka 25 prosent av laksen som befant seg i anlegget, rømte natt til søndag da en fiskemerd havnet under vann.
Fiskeridirektoratet har vært ute på tilsyn på stedet og er nå i gang med innhente en del dokumentasjon, opplyser kommunikasjonsrådgiver Vegard Oen Hatten til NTB.
Fordi dette kan være en større rømming, har Mowi fått et muntlig pålegg av direktoratet om å drive gjenfangstfiske utenfor 500-meterssonen.
– Det er foreløpig ikke rapportert inn gjenfanget fisk. Vi har fått informasjon fra Mowi om at gjenfangsten er utfordrende på grunn av været.
Mandag sa kommunikasjonsdirektør Ola Helge Hjetland i Mowi til NRK at lakseselskapet lover en dusør på 500 kroner per laks etter rømmingen.
Norge forlenger luftvernoppdrag i Polen
Norge forlenger bidraget til Natos luft- og missilforsvar i Polen fram til sommeren, opplyser forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
– Det er viktig for å sikre de materielle forsyningene til Ukraina og frihetskampen Ukraina gjør på vegne av oss alle, sier Sandvik til TV 2.
Norske Nasams-luftvernstyrker vil dermed fortsette å være stasjonert i Rzeszów for å beskytte viktige forsyningslinjer inn og ut av Ukraina.
Forsvarsministeren var selv på besøk hos norske styrker i Rzeszów i Polen da han presenterte forlengelsen tirsdag.
– Det største alvoret pågår i Ukraina. Der er den kampen vi nå må støtte. Da er de helt avhengig av etterforsyninger og materiell. Det materiellet går fra denne flyplassen. Derfor er det viktig for oss å sikre at det er trygt å operere herfra, noe norske soldater er med på å gjøre, avslutter Sandvik.
Polens forsvarsministeren Władysław Kosiniak-Kamysz uttrykte stor takknemlighet for det norske bidraget.– Polen har gjort en formidabel innsats for å støtte Ukraina. Vi ser et tettere norsk-polsk samarbeid som en styrke for Nato.
Stortinget utsetter votering av vassdragvern
Stortinget utsetter behandlingen av stortingsmeldingen som åpner for kraftverk i vernede vassdrag til torsdag.
Etter planen skulle stortingsrepresentantene votere den tirsdag, men behandlingen ble utsatt til torsdag, melder NRK.
Miljøaktivister demonstrerte foran Stortinget tirsdag for å kjempe mot å åpne vassdragene. I dag har Norge 390 vernede vassdrag.
Et bredt flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet har varslet at de kommer til å stemme for en slik åpning.I utgangspunktet var også KrF for, men partiet har nå snudd.
India skal være vert for neste KI-toppmøte
India skal arrangere det neste internasjonale toppmøtet om kunstig intelligens, opplyser kontoret til Frankrikes president Emmanuel Macron.
Mandag og tirsdag har Frankrike stått i spissen for et KI-toppmøte i Paris, der India har vært medarrangør.
Indias statsminister Narendra Modi uttalte tidligere tirsdag at landet gjerne arrangerer det neste KI-toppmøtet i India.
Norge med i internasjonal koalisjon for bærekraftig KI
Norge er invitert til å delta i et fransk initiativ som skal jobbe for at utvikling og bruk av kunstig intelligens skjer på en bærekraftig måte.
Det melder Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i en pressemelding tirsdag.
Invitasjonen kom under KI-toppmøtet som har vært holdt i Paris mandag og tirsdag – AI Action Summit – som digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) har deltatt på.
Det er Frankrike, FNs miljøprogram og Den internasjonale telekommunikasjonsunionen (ITU) som har tatt initiativ til prosjektet.
Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Kenya, Chille og Sør-Korea er blant de andre landene som deltar i prosjektet.
– Som digitaliseringsminister ønsker jeg å få fart på bruken av kunstig intelligens i Norge. Det vil frigjøre arbeidskraft, skape nye jobber og bidra til å løse samfunnsutfordringer. Samtidig vet vi at KI krever mye energi. Det er derfor viktig at landene jobber sammen for at teknologien blir mer bærekraftig, sier Tung.
Initiativet støttes av FN, EU-kommisjonen, Global Green Growth Institute, Microsoft, Nvidia og HuggingFace.
Makspris på 2,13 kroner per kWh for strøm onsdag
Onsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 18 og 19 vil strømprisen der ligge på 2,13 kroner per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 2,062 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 92,7 øre, i Nord-Norge blir den 9,2 øre, og i Vest-Norge blir den 1,76 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,8 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen onsdag blir mellom klokken 0 og 1 på natten i Nord-Norge, da på 5,7 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 65,6 øre, Sørvest-Norge 66,9 øre, Midt-Norge 33,05 øre og Vest-Norge 62,3 øre.
Mandag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 90,7 øre per kWh og 5,4 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,15 kroner per kWh og 37,8 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.