Analytiker: Avmålt kinesisk svar på Trumps toll
Kina varsler toll på gass, kull og andre varer fra USA. De vil også granske Google og stramme inn eksporten av sjeldne metaller. En avmålt reaksjon, mener en analytiker.
På flytende naturgass (LNG) og kull fra USA blir det 15 prosent toll, ifølge Kinas regjering.
For råolje, landbruksmaskiner og visse typer kjøretøyer blir tollen på 10 prosent. Tiltakene trer i kraft førstkommende mandag og er et svar på USAs tilleggstoll på kinesiske varer.
– Den ensidige amerikanske tollen er et alvorlig brudd på reglene til Verdens handelsorganisasjon (WTO), heter det i en uttalelse fra det kinesiske finansdepartementet tirsdag.
Sjeldne jordarter
Den varslede amerikanske tilleggstollen på kinesiske varer på 10 prosent trådte i kraft rett etter midnatt amerikansk tid. Det vil si klokka seks tirsdag morgen norsk tid.
Tilleggstollen vil bli klaget inn for WTO, ifølge det kinesiske næringsdepartementet.
Departementet varsler også at det nå blir eksportkontroll på molybden, tellur, wolfram og flere andre sjeldne grunnstoffer. Disse stoffene er svært viktige i mange industriprosesser og utvikling av fornybare energikilder.
Denne typen stoffer kalles ofte sjeldne jordarter, og Kina står for en stor del av utvinningen av disse grunnstoffene på verdensbasis.
Kan påføre skade
Eksportkontrollen kommer i tillegg til et tilsvarende tiltak fra desember, da Kina innførte restriksjoner på eksport av viktige grunnstoffer som gallium.
– De har et mye mer utviklet eksportkontrollregime, sa Philip Luck, økonom ved Senteret for strategiske og internasjonale studier og tidligere embetsmann i utenriksdepartementet i Washington, under en paneldiskusjon mandag.
– Vi er avhengige av dem for mange kritisk viktige mineraler: gallium, germanium, grafitt og en rekke andre. Så de kan påføre økonomien vår betydelig skade, sa han.
Liten virkning på eksporten fra USA
Nyhetsbyrået AP skriver at virkningen av de kinesiske tiltakene på USAs eksport ser ut til å bli begrenset.
Selv om USA er den største eksportøren av flytende naturgass globalt, eksporterer de ikke mye til Kina. I 2023 utgjorde USAs gassforsyninger til Kina omtrent 2,3 prosent av den totale amerikanske naturgasseksporten, ifølge energidepartementets informasjonsavdeling.
Kina importerte bare rundt 700.000 biler totalt i fjor, og de ledende importørene er fra Europa og Japan, ifølge Bill Russo, grunnlegger av konsulentselskapet Automobility Limited i Shanghai.
Google-mistanke
Parallelt med høyere handelsbarrierer og eksportkontroll på sjeldne jordarter vil Kina granske tek-giganten Google.
En kinesisk myndighet med ansvar for markedsregulering opplyser at Google mistenkes for brudd på en lov som skal hindre monopolvirksomhet.
Mange av Googles tjenester er blokkert i Kina, hvor myndighetene prøver å ha streng kontroll med informasjonen som er tilgjengelig på internett.
Avmålt
Den kinesiske reaksjonen beskrives som avmålt av John Gong, professor ved Universitetet for internasjonal økonomi og næringsliv i Beijing.
– Jeg tror ikke de ønsker at handelskrigen skal eskalere, sier han.
I USA varslet president Donald Trump nylig straffetoll på varer også fra Mexico og Canada. Men begge disse landene har fått 30 dagers utsettelse etter å ha lovet strengere kontroll med sine grenser mot USA.
– Kina ser dette eksempelet fra Canada og Mexico og håper trolig på det samme, sier Gong.
Dette er ikke første runde med gjensidige tiltak mellom de to landene. Kina og USA var involvert i en handelskrig i 2018 da Trump økte tollsatsene på kinesiske varer, og Kina svarte med samme mynt.
Denne gangen er Kina imidlertid mye bedre forberedt på å slå tilbake, mener analytikere, ifølge AP.
Feilen rettet ved Lysaker stasjon – fortsatt forsinkelser på tog i Oslo-området
Feil på en sporveksel ved Lysaker skapte forsinkelser og innstillinger på togavganger i Oslo-området mandag kveld.
Problemene var løst klokka 18.52, skriver Vy i sine trafikkmeldinger.
Problemene oppsto rett etter klokken 18, opplyser Bane Nor. Tolv toglinjer var rammet på Drammenbanen og Askerbanen.
– Vi beklager ulempene dette skaper, sier Anne Kirkhusmo, pressekontakt i Bane Nor.
– Togene kjører, men det kan ta litt tid før de er i rute, skriver Vy.
Europa forsøker å bli enige om et svar på Trumps Ukraina-utspill
Europeiske ledere var mandag samlet til krisemøte i Paris i forsøk på å bli enige om hvordan de skal forholde seg til president Donald Trumps Ukraina-utspill.
Frankrikes president Emmanuel Macron var vert for krisemøtet og snakket kort tid før det åpnet på telefon med Trump.
Hva de to snakket om ville Macron ikke ut med, men han orienterte trolig stats- og regjeringssjefene fra Tyskland, Storbritannia, Italia, Polen, Spania, Nederland og Danmark om innholdet i samtalen.
EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen og Natos generalsekretær Mark Rutte var også på plass i Paris, trolig fortsatt noe sjokkskadet over budskapet fra USAs visepresident J.D. Vance på sikkerhetskonferansen i München.
Vance nevnte ikke Russlands krigføring i Ukraina med et ord, men langet derimot ut mot det han hevder er manglende ytringsfrihet i Europa og snakket rosende om det ytterliggående høyrepartiet AfD i Tyskland.
Frykt og uro
Uroen ble også vakt noen dager tidligere da USAs forsvarsminister Pete Hegseth slo fast at et ukrainsk Nato-medlemskap er urealistisk og at landet må innse at de neppe vil få tilbake alle de russiskokkuperte områdene.
Det samme gjorde nyheten om at Trump og Russlands president Vladimir Putin planlegger et toppmøte, og at de to landene er enige om å diskutere mulige fredsløsninger i Ukraina.
Ukraina frykter å bli holdt utenfor når viktige premisser skal klargjøres, og en rekke europeiske ledere krever også å bli inkludert for å kunne tale ukrainernes sak.
Ved et vendepunkt
Europeisk sikkerhet står ved et vendepunkt, konstaterte von der Leyen da hun ankom mandagens møte i Paris.
– Ja, det dreier seg om Ukraina, men det dreier seg også om oss, skrev hun på X.
Statsminister Mette Frederiksen representere foruten Danmark også de øvrige nordiske og baltiske landene. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) snakket med henne før møtet.
– Både om hvilke mål som skal til for å sikre Ukraina selvstendighet, bidra til at Europa samler seg, og dele en del inntrykk fra samtalene vi begge har hatt i og etter München, sa han til NTB før samtalen.
Forhastet og upassende
I hvilken grad europeiske ledere er samkjørte i synet på veien videre i Ukraina, er uklart.
Britenes statsminister Keir Starmer overrasket da han søndag langt på vei lovet å bidra med soldater til en framtidig fredsstyrke i Ukraina.
Forhastet og høyst upassende, sa Tysklands statsminister Olaf Scholz etter mandagens møte.
Han understreket behovet for fortsatt tett samarbeid mellom Europa og USA og utelukker samtidig en fredsprosess med Ukraina på sidelinjen.
– Nato er basert på at vi alltid handler sammen og deler risikoen, noe som dermed garanterer alles sikkerhet. Dette må det ikke være tvil om, sa Scholz.
Ingen planlegger
Spanias utenriksminister José Manuel Albares reagerte også på Starmers utspill.
– Det er ingen som planlegger å sende styrker til Ukraina, særlig ikke ettersom freden er langt unna, sa han.
Ifølge Polens statsminister Donald Tusk ble det ikke inngått noen bindende avtaler på Paris-møtet. Også han understreket behovet for at alle Nato-land må snakke med samme stemme.
– Trump-motstandere
EU- og Nato-landet Ungarn var ikke representert på mandagens Paris-møte, som ifølge landets utenriksminister Peter Szijjarto var en samling «frustrerte europeiske politikere».
– I dag har de som er tilhengere av krig og som er motstandere av Trump samlet seg i Paris for å hindre en fredsavtale i Ukraina, sier han til ungarsk kringkasting.
– Disse landene har gjort det til en sport å rakke ned på Donald Trump de siste årene, legger han til.
Kongsberg Gruppen kraftig opp på Oslo Børs
Kongsberg Gruppen steg med 6,86 prosent på Oslo Børs i dag. I Europa har flere forsvarsaksjer steget i løpet av dagen.
Forsvarsaksjer i Europa har sammen med Kongsberg Gruppen steget kraftig mandag som følge av sikkerhetskonferansen i München, skriver E24.
– Tesen om at Europa må bygge opp sin egen forsvarsindustri i fravær av amerikanske giganter, har fått bein å gå på over helgen, sier analytiker Vidar Skogset Lyngvær i Danske Bank til E24.
Hovedindeksen på Oslo Børs steg 0,21 prosent til 1491,36 poeng. Kongsberg Gruppen startet uka opp 6,86 prosent.
Equinor ender dagen ned 1,96 prosent. Lakseoppdrettsselskapet Bakkafrost faller med 4,06 prosent etter en svak kvartalsrapport mandag. Norsk Hydro stiger 2,58 prosent, og DNB landet opp 1,25 prosent. Aker BP falt 0,64 prosent.
Nordsjøolje handles for 74,86 dollar fatet i 16.30-tiden etter å ha variert mye i løpet av dagen.
I Europa er DAX 30-indeksen i Frankfurt opp 1,03 prosent, CAC 40 i Paris er opp 0,13 prosent, og FTSE 100 i London er opp 0,31 prosent klokka 16.30 norsk tid.
Kraftinntektene redusert med 40 milliarder kroner på ett år
Statens inntekter fra kraftindustrien var 40 milliarder kroner lavere i 2024 enn året før. Det er likevel de nest høyeste inntektene noen gang.
Inntektene falt fra 91,8 til 52,5 milliarder kroner i fjor, skriver Europower.
Reduksjonen er størst på inntekter fra selskapsskatten og grunnrenteskatt på vannkraft. På tross av reduksjonen er inntektene likevel de nest høyeste noen gang. I 2022 var de på 39,6 milliarder kroner.
Dette kommer fram i to svar til Stortinget på skriftlige spørsmål. Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) kommenterer ikke på inntektsfallet, men konstaterer at det offentlige har betydelige inntekter fra kraftsektoren.
Stoltenberg påpeker også at staten også må betale for strømmen.
– Det offentlige har også betydelige ekstra strømutgifter på grunn av de høye strømprisene, skriver Stoltenberg.
Soldat tiltalt for å ha skutt medsoldat i foten
En mann i 20-årene er tiltalt for uforsiktig omgang med våpen etter at det ble avfyrt et vådeskudd som traff en annen mann i foten i Finnmark.
De to var soldater ved Porsangmoen da hendelsen skjedde i april 2023.
– I forbindelse med funksjonstest av våpenet unnlot han å forsikre seg om at det ikke var skarpt skudd i våpenets kammer, alternativt satte han i et magasin med skarpt skudd i våpenet før ladearmen ble slått ned, og foretok deretter avtrekk med våpenet uten at våpenet var rettet i sikker retning, bort fra andre mennesker, står det i tiltalen.
Avtrekket førte til at en medsoldat ble truffet av et skudd i høyre fot.
Politiet sa til NRK samme dag at soldaten som ble skutt, hadde det greit etter forholdene og ble ivaretatt av helsepersonell.
Rettssaken går i Vestre Finnmark tingrett 10. april.
Danmark skal ruste opp – oppretter opprustningsfond
Regjeringen i Danmark vil opprette et eget fond øremerket forsvarsinnkjøp, bekrefter statsminister Mette Frederiksen.
Ifølge DR vil fondet være på 78 milliarder norske kroner, og rundt halvparten skal gå til innkjøp av forsvarsmateriell i inneværende år.
Det resterende skal brukes i 2026, ifølge kilder den danske kringkasteren har snakket med.
Statsminister Mette Frederiksen bekrefter at regjeringen vil presentere sin plan «i løpet av de nærmeste dagene».
– Behov for opprustning
– Det viktigste budskapet i kveld er behovet for opprustning. Vi skal ruste opp Danmark, og vi skal ruste opp Europa, sa Frederiksen etter å ha deltatt på et toppmøte om Ukraina i Paris mandag.
Ifølge DR skal det nye fondet benyttes til «lynopprustning» av det danske forsvaret.
Ifølge avisa Berlingske er regjeringens mål å på kort sikt øke forsvarsbudsjettet til 3 prosent av bruttonasjonalproduktet.
Danmark bruker i dag 2,4 prosent av BNP på forsvaret.
Planla større fond
Arbeidet med å opprette et nytt fond har ifølge DRs kilder pågått i lengre tid. Underveis skal regjeringen ha planlagt et fond på 100 milliarder danske kroner, 156 milliarder norske kroner.
Beløpet skal nå være halvert, noe som ifølge DRs kilder skyldes at det ganske enkelt ikke er nok forsvarsmateriell å få tak i til at man kan gjøre innkjøp i så stor skala.
Mobilvett-regler skal gjøre vinterfjellet tryggere
Dersom uhellet skulle være ute i vinterfjellet, har Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) laget fem mobilvett-regler som hjelper redningsmannskap.
Mobiltelefon og smartklokker er for lengst faste følgesvenner på tur i fjell og skog vinterstid. Nkom oppfordrer til mobilvett som kan hjelpe hvis uhellet skulle være ute.
Har du lagt bort smarttelefonen til fordel for en «dum» mobil, eller lagt igjen mobilen og stoler kun på smartklokka, kan det være vanskeligere for redningsmannskaper å finne deg, advarer Nkom.
– Dersom du tar med deg en slik «dum» mobiltelefon på tur i fjellet, er det fint å vite at dersom ulykken er ute og du må ringe nødetatene, så vil ikke denne kunne fortelle redningsmannskapet like presist hvor du befinner deg slik som en smarttelefon vil, sier seksjonssjef Inger Vollstad i Nkom.
De trekker også fram at batteriet tappes raskere i kulda. For å hjelpe i vinterfjellet har de laget fem mobilvettregler:
1. «Dumme» telefoner vil ikke kunne vise nødetatene eksakt hvor du befinner deg dersom du ringer et nødnummer.
2. Ikke stol blindt på mobilen og husk å holde den varm. Det er ikke alle steder i fjellet det er dekning, og batteriet liker ikke kulde.
3. Vit at ikke alle smartklokker forteller nødetatene like nøyaktig hvor du befinner deg som det en smarttelefon gjør, selv om de fleste har blitt bedre de siste årene.
4. Husk at du kan ringe nødnummer 112 selv om du mangler mobildekning fra ditt mobilselskap, mangler eller har et ødelagt sim-kort, eller ikke har penger på kontantkortet. Dette forutsetter likevel at det finnes mobildekning fra minst et mobilselskap der du befinner deg.
5. Skal du på lengre tur? Ta med satellittelefon, GPS-enheter, skredsøker og annet egnet utstyr.
E6-demonstranter okkuperer hus i Lillehammer
En gruppe demonstranter har tatt seg inn i et hus i Lillehammer for å protestere mot utbyggingen av E6 gjennom Lågendeltaet.
Huset ligger i Øyresvika, hvor tunnelen på ny E6 skal begynne, skriver Gudbrandsdølen Dagningen.
– Vi gjør det for å stanse firefelts motorvei gjennom Lågendeltaet naturreservat. Huset vi okkuperer, ligger akkurat der Nye Veier vil lage tunnelinngang sørover. Så lenge vi holder dette huset, kan veien aldri bli laget, skriver demonstrantene i en epost til Dagbladet.
Boligen tilhører Statens vegvesen og ble ekspropriert i forbindelse med planlegging av ny E6.
Politiet har vært på stedet, men har foreløpig kun snakket med demonstrantene, som vil være anonyme, gjennom ytterdøren.
– De har ikke villet oppgi hvem de er eller hvem de representerer, sier operasjonsleder Frode Øvreås i Innlandet politidistrikt.
Nye Veier og AF Gruppen undertegnet onsdag i forrige uke en intensjonsavtale om bygging av E6 mellom Roterud og Storhove. Verdien på kontrakten er på 6,35 milliarder kroner uten moms.
– Regjeringen har forutsatt flere tiltak for at Nye Veier skal kunne fortsette byggingen av E6 gjennom Lågendeltaet. Disse tiltakene kommer i tillegg til tiltakene fastsatt av Statsforvalteren, og nedskaleringer Nye Veier allerede har fått til, opplyste Samferdselsdepartementet da.
Ingen GPS-forstyrrelser målt på bakken i Øst-Finnmark
I januar ble det avdekket alvorlige GPS-forstyrrelser i lufthøyde i Øst-Finnmark, men nye undersøkelser viser at såkalt spoofing ikke skjer på bakkenivå.
– Våre målinger har ikke registrert manipulasjon av signaler (spoofing) på bakken, men vi oppfordrer befolkningen til å varsle Nkom om vedvarende eller omfattende GPS-forstyrrelser i området, sier direktør John Eivind Velure i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.
Funnene i januar avdekket GPS-forstyrrelser ned til omkring 1370 meter over havet i den regionen helt nord i Norge som grenser til Russland.
Spoofing er ifølge Nkom bevisst manipulasjon av GPS-signaler for å lure mottakeren, og dette kan føre til feil informasjon om posisjon, navigasjon og tid.
Siden hendelsen i januar har etaten økt tilstedeværelsen og kapasiteten med nye målestasjoner i regionen.
Vest-Norge: Snittpris for strøm på 1,079 kroner per kWh tirsdag
I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,079 kroner per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 1,76 kroner.
Tirsdagens snittpris per kWh er 16,6 øre lavere enn mandag og 47,8 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Maksprisen tirsdag på 1,76 kroner per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 18,8 øre lavere enn mandag og 95,4 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 2,34 kroner.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,76 kroner, dekkes 91,3 øre.
Minsteprisen blir på 70,02 øre per kWh mellom klokken 2 og 3 på natten.