Analytiker: Avmålt kinesisk svar på Trumps toll
Kina varsler toll på gass, kull og andre varer fra USA. De vil også granske Google og stramme inn eksporten av sjeldne metaller. En avmålt reaksjon, mener en analytiker.
På flytende naturgass (LNG) og kull fra USA blir det 15 prosent toll, ifølge Kinas regjering.
For råolje, landbruksmaskiner og visse typer kjøretøyer blir tollen på 10 prosent. Tiltakene trer i kraft førstkommende mandag og er et svar på USAs tilleggstoll på kinesiske varer.
– Den ensidige amerikanske tollen er et alvorlig brudd på reglene til Verdens handelsorganisasjon (WTO), heter det i en uttalelse fra det kinesiske finansdepartementet tirsdag.
Sjeldne jordarter
Den varslede amerikanske tilleggstollen på kinesiske varer på 10 prosent trådte i kraft rett etter midnatt amerikansk tid. Det vil si klokka seks tirsdag morgen norsk tid.
Tilleggstollen vil bli klaget inn for WTO, ifølge det kinesiske næringsdepartementet.
Departementet varsler også at det nå blir eksportkontroll på molybden, tellur, wolfram og flere andre sjeldne grunnstoffer. Disse stoffene er svært viktige i mange industriprosesser og utvikling av fornybare energikilder.
Denne typen stoffer kalles ofte sjeldne jordarter, og Kina står for en stor del av utvinningen av disse grunnstoffene på verdensbasis.
Kan påføre skade
Eksportkontrollen kommer i tillegg til et tilsvarende tiltak fra desember, da Kina innførte restriksjoner på eksport av viktige grunnstoffer som gallium.
– De har et mye mer utviklet eksportkontrollregime, sa Philip Luck, økonom ved Senteret for strategiske og internasjonale studier og tidligere embetsmann i utenriksdepartementet i Washington, under en paneldiskusjon mandag.
– Vi er avhengige av dem for mange kritisk viktige mineraler: gallium, germanium, grafitt og en rekke andre. Så de kan påføre økonomien vår betydelig skade, sa han.
Liten virkning på eksporten fra USA
Nyhetsbyrået AP skriver at virkningen av de kinesiske tiltakene på USAs eksport ser ut til å bli begrenset.
Selv om USA er den største eksportøren av flytende naturgass globalt, eksporterer de ikke mye til Kina. I 2023 utgjorde USAs gassforsyninger til Kina omtrent 2,3 prosent av den totale amerikanske naturgasseksporten, ifølge energidepartementets informasjonsavdeling.
Kina importerte bare rundt 700.000 biler totalt i fjor, og de ledende importørene er fra Europa og Japan, ifølge Bill Russo, grunnlegger av konsulentselskapet Automobility Limited i Shanghai.
Google-mistanke
Parallelt med høyere handelsbarrierer og eksportkontroll på sjeldne jordarter vil Kina granske tek-giganten Google.
En kinesisk myndighet med ansvar for markedsregulering opplyser at Google mistenkes for brudd på en lov som skal hindre monopolvirksomhet.
Mange av Googles tjenester er blokkert i Kina, hvor myndighetene prøver å ha streng kontroll med informasjonen som er tilgjengelig på internett.
Avmålt
Den kinesiske reaksjonen beskrives som avmålt av John Gong, professor ved Universitetet for internasjonal økonomi og næringsliv i Beijing.
– Jeg tror ikke de ønsker at handelskrigen skal eskalere, sier han.
I USA varslet president Donald Trump nylig straffetoll på varer også fra Mexico og Canada. Men begge disse landene har fått 30 dagers utsettelse etter å ha lovet strengere kontroll med sine grenser mot USA.
– Kina ser dette eksempelet fra Canada og Mexico og håper trolig på det samme, sier Gong.
Dette er ikke første runde med gjensidige tiltak mellom de to landene. Kina og USA var involvert i en handelskrig i 2018 da Trump økte tollsatsene på kinesiske varer, og Kina svarte med samme mynt.
Denne gangen er Kina imidlertid mye bedre forberedt på å slå tilbake, mener analytikere, ifølge AP.
– Tunge elbiler ødelegger veiene i Oslo
Færre fossilbiler gir Oslo lavere klimautslipp, men tunge elbiler og elbusser sliter mer på veiene. Det bidrar til et økende vedlikeholdsetterslep, ifølge Bymiljøetaten.
– Veislitasjen øker fordi kjøretøyparken består av langt tyngre kjøretøy enn tidligere, skriver etatsdirektør Gerd Robsahm Kjørven i årsberetningen for 2024. Det melder Vårt Oslo.
Vedlikeholdsetterslepet på kommunale veier øker raskere enn det kommunen klarer å reparere. I 2021 viste en rapport fra Multiconsult at tilstanden på veinettet hadde forverret seg år for år siden 2009. Da ble det anslått at 28 prosent av veiene trengte oppgradering.
Det borgerlige bystyreflertallet har vedtatt en opptrappingsplan for vedlikehold, men Frp har etterlyst konkret handling. I november svarte samferdselsbyråd Marit Kristine Vea (V) at byrådet ville legge fram en sak innen utgangen av 2024. Men foreløpig er det ikke offentliggjort noen opptrappingsplan fra byrådet.
Foreløpig finnes ingen oppdaterte tall for vedlikeholdsetterslepet, men i 2021 ble det anslått til 750 millioner kroner. En ny kartlegging skal starte høsten 2024.
Støre forsvarer oljeskattepakken: – Den har hatt veldig gode resultater
Statsministeren mener at oljeskattepakken har fått ufortjent mye kritikk. Hos Aker Verdal takker Stian Sagvold krisepakken for at han fortsatt har jobben sin.
– Uten oljeskattepakken så hadde jeg ikke stått her som klubbleder i dag. Jeg hadde vært arbeidsløs og sikkert omskolert til noe helt annet, sier klubbleder Stian Sagvold i Fellesforbundet på verftet til Aker Solutions i Verdal.
Det var da koronapandemien herjet som verst, i 2020, at stortingsflertallet vedtok milliarder i skatteendringer for oljenæringen for å hjelpe leverandørindustrien.
– Det var så brutalt for oss den gangen. Hadde den ikke kommet, så hadde verftet ikke sett ut som i dag, det hadde vært nedlagt, sier Sagvold som opprinnelig er stillasbygger på verftet. Han er også en frittalende Ap-politiker, som før jul mente Støre måtte byttes ut som leder.
– Gedigent sløseri
Oljeskattepakken var omdiskutert da den ble vedtatt, og i årene etter korona har det kommet stadig ny kritikk. Et «gedigent sløseri» sa generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp til NRK om pakken i fjor vår.
En rapport hadde da beregnet at grepet hadde ført til 68 milliarder kroner i tapte skatteinntekter.
SV har kalt det «galskap at vi subsidierer oljeselskapenes aktivitet».
Høyre-leder Erna Solberg har angret på vedtaket og sagt til E24 at det var feil å innføre oljeskattepakken.
Konsernsjef: – Livgivende
Sagvold mener kritikerne ikke forstår hvor alvorlig situasjonen var for leverandørindustrien.
– Det var jo ikke en pakke for oljenæringen, men det var en pakke for leverandørindustrien som sto i kne, og som ikke hadde oppdrag, sier han.
Da statsminister Jonas Gahr Større (Ap) besøkte Aker Solutions Verdal tirsdag, gjorde konsernsjef i Aker Solutions, Kjetel Digre det klart at krisepakken var helt avgjørende for dem.
– Det er plusser og minuser med den selvfølgelig. Men den har fungert, og den var helt livgivende og avgjørende for oss og resten av økosystemet rundt energi-industrien i Norge, sier Digre til NTB.
– Uinteressant spørsmål
Støre mener pakken har fått litt ufortjent hard medfart.
– Ut av den kom det også veldig mye positivt, som jeg synes har kommet litt for lite fram i medieomtalen. Vi ser det rundt her, hvor det nå er 1200 arbeidsplasser, stor aktivitet og ikke minst store investeringer i ny teknologi. Det er positivt, sier statsministeren.
Støre sier at han står ved vedtaket fra 2020, og at han mener det var riktig sett i lys av hvordan situasjonen var for norske verft, arbeidsplasser og industri langs kysten.
– Pakken har fått mye kritikk, og mange har spurt i ettertid om man ville gitt den i dag? Jeg mener det er et litt uinteressant spørsmål, for da var situasjonen at store deler av verftsindustrien sto i fare for å gå under.
– Og så er også jeg tilhenger av at alle slike ekstraordinære beslutninger som man tar, må man i ettertid gå gjennom og se hva kan vi lære av dem, hva kunne man gjort annerledes.
Mye aktivitet
Hos Aker Solutions ble statsministeren tirsdag vist et verft med masse aktivitet på alle kanter, store konstruksjoner som skal ut i verden og en splitter ny verkstedhall full av topp moderne teknologi.
– Det er vedtakene som ble tatt da, som gjør denne aktiviteten mulig. Og det var ikke bare snakk om gunstige skattemessige regler, men også klare krav om å gå videre i et fornybar spor, påpeker Støre.
Konsernsjefen bekrefter:
– På grunn av oljeskattepakken har vi både måttet og villet oppgradere både kompetanse og teknologi på alle verftene våre for å håndtere aktivitetsmengden, men også peke mot fremtiden, sier Digre.
– Vi jobber med teknologi og metoder for å bli sentrale i prosjekter innenfor offshore vind, offshore havbruk og andre områder. Den har gjort at vi kan peke mot framtiden og være i gang med prosjekter som er det vi skal leve av i tiårene fremover.
Togtrafikken i Oslo-området i gang igjen etter sporvekselfeil
Trafikken er i gang igjen på Drammenbanen og Askerbanen. Sporvekselfeilen ved Lysaker er rettet, og trafikken skal være i normalt gjenge igjen om kort tid.
– Trafikken har tatt seg gradvis opp igjen siden feilen var rettet klokka 7.10, og nå er alt straks i normal trafikk igjen, sier pressevakt Anne Kirkhusmo i Bane Nor til NTB.
Signalfeilen mellom Askim og Spydeberg på Østfoldbanens østre linje er fortsatt ikke rettet, opplyser Bane Nor.
– Vi vet ikke hvor lang tid dette vil ta, og vi beklager ulempene for passasjerene, sier Kirkhusmo.
Togene kjører saktere på strekningen, og passasjerene må regne med forsinkelser, melder Vy.
Togtrafikken i gang etter brann i lokomotiv
Det var tirsdag kveld full stans i togtrafikken mellom Lindeberg stasjon i Lillestrøm og Jessheim etter en brann, men ved midnatt natt til onsdag var trafikken i gang igjen.
Øst politidistrikt opplyser at nødetatene rykket ut etter melding om brann i teknisk rom på lokomotivet på et godstog ved 22-tiden.
Brannen ble slukket av lokføreren, men ved 22.30-tiden var det fortsatt noe røyk fra rommet.
Brann stanser tog på Hovedbanen og Gardermobanen
Det er full stans i togtrafikken mellom Lindeberg og Jessheim på Hovedbanen, samt forsinkelser og innstillinger mellom Lillestrøm og Oslo lufthavn på Gardermobanen.
Årsaken er ifølge Bane Nor en tidligere brann i sporet.
Bane Nor meldte først om problemene på Hovedbanen ved 22-tiden, men utvidet senere meldingen til også å gjelde på Gardermobanen.
Øst politidistrikt opplyser at nødetatene rykket ut etter melding om brann i teknisk rom på lokomotivet på et godstog. Brannen ble slukket av lokføreren, men ved 22.30-tiden var det fortsatt noe røyk fra rommet.
Toglinjer som kan påvirkes er:
R13: Drammen – Dal, Hovedbanen.
RE 10: Drammen – Lillehammer, Dovrebanen
RE11: Skien – Eidsvoll, Vestfold- og Gardermobanen.
R 12: Kongsberg – Eidsvoll, Gardermobanen
F6: Oslo S – Trondheim S, Dovrebanen
Stor asteroide kan treffe jorda i 2032
En massiv asteroide kan komme til å treffe jorda i 2032, advarer USAs romfartsadministrasjon Nasa, som anslår at det er 3,1 prosent risiko for en fulltreffer.
Selv om det kan virke som om risikoen er relativt liten, og faren også ligger langt fram i tid, understreker Nasa at asteroiden 2024 YR4 er den største trusselen fra verdensrommet i moderne tid.
Astronomer vil følge nøye med framover, noe som blant annet vil skje ved hjelp av James Webb-teleskopet, det største og mest avanserte teleskopet som noensinne er sendt ut i verdensrommet.
Trusselen fra 2024 YR4 kan for noen virke skremmende ettersom asteroiden er stor nok til å kunne legge en hel by i grus, men ekspertene finner ingen grunn til å slå alarm.
– Jeg har ikke panikk, sier forskeren Bruce Betts i Planetary Society.
Etter hvert som astronomer samler mer data om asteroiden, vil det trolig bli klart at risikoen for at den skal treffe jord blir lik null, mener Betts.
Sist en asteroide på over 30 meter i diameter kom faretruende nær jorda, var i 2004. Da ble det anslått at det var 2,7 prosent risiko for en fulltreffer, noe som slett ikke skjedde.
2024 YR4 ble oppdaget av El Sauce-observatoriet i Chile 27. desember.
Astronomene har anslått at asteroiden har en diameter på mellom 40 og 90 meter, og ifølge foreløpige beregninger kan den treffe jorda 22. desember 2032.
Norled-sjefen går av
Heidi Wolden sa mandag opp som administrerende direktør i Norled.
Wolden bekrefter til Aftenbladet at hun har gått av som toppsjef.
– Jeg har hatt fem veldig spennende år i Norled. Nå har jeg valgt å si opp, sier hun.
Hun ønsker ikke å utdype hvorfor hun slutter.
Norled er heleid av CBRE Investment Management. Administrerende direktør Andreas Koettering sier det ikke ligger noen dramatikk bak oppsigelsen.
– Heller det motsatte. Heidi har bidratt til å utvikle selskapet til det det er i dag. Nå mente hun at tiden var inne til å gå videre. Styret vil takke Heidi for hennes viktige bidrag, sier Koettering til samme avis.
Norled AS er et av landets største ferje- og hurtigbåtrederier med totalt rundt 80 fartøy over hele Norge.
Japan skjerper sitt utslippsmål – vil satse på fornybar energi og kjernekraft
Regjeringen i Japan lover større utslippskutt i en ny klimaplan som skal meldes inn til FN.
Planen ble vedtatt av den japanske regjeringen tirsdag. Det nye målet er å kutte utslippene med 60 prosent – sammenlignet med nivået i 2013 – innen 2035.
Innen 2040 skal utslippene ned med hele 73 prosent, også dette sammenlignet med 2013-nivået.
Målet skal meldes inn til FN i tråd med Parisavtalen, som danner rammeverket for den internasjonale innsatsen for å kutte klimautslipp. Egentlig hadde alle verdens land frist til 10. februar med å skjerpe sine utslippsmål, men bare ti land overholdt fristen.
Som erstatning for fossil energi vil Japan satse både på fornybar energi og kjernekraft.
Etter atomulykken i Fukushima i 2011, utløst av en massiv tsunami, besluttet Japan å fase ut kjernekraft. Men nå går landet i stikk motsatt retning og vil starte opp igjen atomreaktorer som anses som sikre nok.
USAs nye president Donald Trump vil trekke USA fra Parisavtalen, og Japan følger altså ikke hans eksempel. Japanske miljøorganisasjoner er likevel skuffet og mener landet burdet siktet mot enda større utslippskutt.
Japans klimautslipp er de femte største i verden, etter Kina, USA, India og Russland.
Forskning: Gift fra eksosvasking fra skip skader liv i havet
Eksosvasking fra skip fører til utslipp med så høye nivåer av farlige stoffer, at det skader livet i havet, viser ny forskning.
Forskningen har bidratt til at Finland, Sverige og Danmark har forbudt denne teknologien, mens det i Norge fortsatt er fritt fram, skriver Meteorologisk institutt (Met) på sine nettsider.
Eksosvasking er en teknologi som vasker ut skadelige stoffer fra skip, spesielt svoveldioksider, før gassene slippes ut i atmosfæren. Bruken skjøt fart etter at FN i 2020 innførte strengere grenser for svovelutslipp. Eksosen renses ved å spraye den med sjøvann. Sjøvannet tar opp forurensningen og slippes deretter ut i sjøen.
– Det var bra for luftkvaliteten, men ikke så bra for havet. Man flytter bokstavelig talt forurensningen fra luften til sjøen, sier forsker Manuel Aghito, som deltar i EU-prosjektet Merge.
Forskere fra flere land i Europa undersøkte hvordan utslipp fra eksosvaskere påvirket økosystemet i havet. De fant blant annet at unge, marine virvelløse dyr fra mange forskjellige dyregrupper fikk misdannelser og hadde vanskeligere for å overleve.
– Mange av kråkebolleeggene ble ikke befruktet, og larvene fikk misdannelser og unormal utvikling, sier forsker Maria Granberg fra Svenska Miljöinstitutet.
Lars R. Hole er seniorforsker på Meteorologisk institutt og prosjektleder for den norske delen av Emerge.
– Hvis bruken av eksosvaskere øker fram mot 2050, kan dette problemet spre seg til alle Europas havområder, sier han.
Tyske Continental varsler ytterligere nedbemanning
Tyske Continental, som produserer dekk og bildeler, skal kvitte seg med ytterligere 3000 ansatte.
Continental varslet for ett år siden at 7150 jobber ville forsvinne i bildivisjonen.
Nå varsler selskapet at ytterligere 3000 ansatte må gå, drøyt halvparten av dem i Tyskland.
Continental skal blant annet legge ned fabrikken i Nürnberg, og fabrikker i delstatene Hessen og Bayern vil også bli hardt rammet.