Nyhetsstudio

Store mengder personlige opplysninger om innbyggerne i Lørenskog kommune ble lekket etter et dataangrep i mai. De berørte kan ha rett på erstatning, mener erstatningsadvokat.

– Kommunen har ansvaret for at sikkerhetsløsninger og tiltaksplaner som ivaretar sensitive opplysninger om innbyggerne, er på plass. Hvis det foreligger brudd på dette, vil berørte innbyggere kunne ha krav på erstatning for både økonomiske tap og ikke-økonomisk skade, sier advokat Thomas Christian Wangen til Romerikes Blad.

Ikke-økonomisk skade kan for eksempel være krenkelse, stress, uro og lignende som følge av å ha fått personlige opplysninger lekket på nettet.

– Det er ikke nødvendig å sannsynliggjøre at opplysningene faktisk er misbrukt. Selve eksponeringen og risikoen for misbruk kan være nok til å utløse ikke-økonomisk skade, mener Wangen.

Ikke ferdig etterforsket

Et erstatningskrav forutsetter at kommunen har opptrådt uaktsomt. Saken er ikke ferdig etterforsket.

– Dersom det blir fremmet krav om erstatning for økonomisk eller ikke-økonomisk skade eller tap som knyttes til dataangrepet og følgene av dette, vil kommunen vurdere og ta stilling til disse, sier kommunikasjonssjef Kristin Klokkervold i Lørenskog kommune.

1,8 terabyte data

Hackerne publiserte 1,8 terabyte med stjålne data etter innbruddet. Materialet omfatter blant annet opplysninger fra barnevernssaker, pasientjournaler og elevmapper, samt dokumenter om kritisk infrastruktur.

Blant annet er 1200 journaler tilhørende barn og unge som har fått hjelp av kommunens psykiske helsetilbud, lekket.

Et barn omkom i en ulykke med en traktor i Vest-Sverige.

– Barnet ble alvorlig skadet i hendelsen og fraktet til sykehus med luftambulanse, men døde av skadene, opplyser svensk politi.

Ulykken skal ha skjedd ved en gård i Svenljunga kommune i Västra Götaland, sørøst for Göteborg.

Hendelsesforløpet er fortsatt uklart. Politiet etterforsker saken og ingen er foreløpig mistenkt. Traktoren er tatt i beslag for tekniske undersøkelser.

Barnets pårørende er varslet.

Krigen trekker på våpenbeholdninger og utsetter leveranser til Asia og Europa, sier flere kilder til The New York Times.

Lagerbeholdningen av luftvernraketter og andre viktige våpen for USA minker raskt, opplyser høytstående tjenestemenn til avisen på vilkår om anonymitet.

Irans gjengjeldelsesangrep har tæret på USAs lagre til en slik grad at det har blitt slått alarm til toppledelsen i Trump-administrasjonen. Allerede har USA utsatt leveranser til europeiske og asiatiske land som har avtalt å kjøpe slike våpen.

Det amerikanske militæret har sendt både skip, fly og luftvern fra Europa og Asia til Midtøsten, en innsats som har hatt en rekke følger både for vedlikehold av utstyr og motivasjon blant styrkene, ifølge kildene.

Resultatet er en betydelig svekkelse i amerikansk ildkraft der. Det er en endring som kan få langsiktige konsekvenser, sier de.

Det hvite hus' talsperson Karoline Leavitt avviser uttalelsene og sier USA har mer enn nok mulighet til å utføre enhver militæroperasjon hvor som helst og når som helst.

USA gikk til krig mot Iran sammen med Israel 28. februar. Det førte til at Iran svarte med en rekke angrep mot sine naboland og amerikanske militærbaser i disse landene. De stengte også Hormuzstredet, som er viktig for den store oljeeksporten i regionen, noe som igjen drev olje- og energipriser opp i store deler av verden.

En gutt i barneskolealder er alvorlig skadet etter å ha falt av en sykkel på et motorcrossenter i Innlandet, ifølge politiet.

– Gutten er fløyet til behandling i Oslo av luftambulansen, skriver operasjonsleder Bård Einar Hoft i Innlandet politidistrikt.

Ulykken skjedde inne på motorcrossenter på Toten. Han skal ha syklet på området og falt av sykkelen.

Flere andre var tilstede og var vitner til hendelsen, opplyser Hoft.

Guttens foreldre er varslet. Samtlige nødetater er på stedet.

Tyrkia, Pakistan og Saudi-Arabia inngikk fredag en forsvarsavtale. Den får store likheter til Natos organisering, ifølge Tyrkia.

Pakten slår fast at et angrep på ett av landene skal betraktes som et angrep på alle de tre sunnimuslimske landene.

I praksis er avtalen det samme som Natos artikkel 5, sier Tyrkias utenriksminister Hakan Fidan lørdag.

– Iran er ikke målet for forsvarspakten. Ingen er et mål så lenge de ikke angriper medlemsland, sier Fidan.

Han sier også at det kommer til å bli etablert et generalsekretariat i Saudi-Arabia. I tillegg blir det komiteer med ministre i likhet med hvordan Nato er organisert.

Egypt kan også potensielt bli medlem når enkelte spørsmål er avklart, ifølge Fidan.

Nesten ingen ukrainske varmekraftverk er intakte etter russiske angrep før landet går inn i nok en krigsvinter.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj er på sitt første offisielle besøk til det Russland-vennlige Serbia lørdag. Under møtet diskuterte Zelenskyj blant annet utfordringene Ukraina står overfor denne vinteren med sin serbiske motpart Aleksandar Vučić.

– Vi sitter igjen med knapt noen intakte varmekraftverk på grunn av de russiske angrepene. Russiske raketter er målrettet for å gjøre livet uutholdelig for ukrainerne, sa Zelenskyj til pressen i Beograd.

Etter tidligere angrep mot kraftnettet forrige vinter sank temperaturer i ukrainske leiligheter helt ned i 8–11 grader, og innbyggere måtte ty til plastflasker med varmtvann og lag på lag med klær for å holde varmen.

Flyktninghjelpen har tidligere advart om at situasjonen er spesielt kritisk for de internt fordrevne i landet, som mangler ressurser til å takle nok en iskald vinter uten strøm og oppvarming. I 2025 var det anslått at 3,7 millioner ukrainere var på flukt i eget land.

Iran og Oman skal være «svært nær» en enighet om en ny midlertidig handelsrute gjennom Hormuzstredet, ifølge Irans utenriksminister Abbas Araghchi.

Araghchi understreker imidlertid at avtalen kommer med betingelser. Iran krever blant annet kompensasjon for det landet sier er amerikanske brudd på intensjonsavtalen som ble signert i juni.

Iran og Oman diskuterer en midlertidig skipsfartsrute mens tekniske og juridiske spørsmål knyttet til en permanent rute blir løst, legger Araghchi til.

Oman advarer mot angrep i stredet

Også Oman bekrefter framgangen i samtalene lørdag og omtaler dem som positive og konstruktive, ifølge det statlige nyhetsbyrået.

Samtidig fordømmer de angrep mot flere skip som har seilt gjennom Hormuzstredet den siste tiden, men nevner ikke Iran spesifikt. Omans utenriksdepartement advarer om at slike angrep kan få konsekvenser for den diplomatiske framgangen.

Opphever havneblokade

At en avtale var ventet mellom Iran og Oman, ble varslet av en ikke navngitt amerikansk tjenesteperson natt til lørdag.

– Det er framgang mellom Oman og Iran om stredet, og vi venter en avtale snart. Når avtalen om gjenåpning av kommersiell skipsfart uten hindringer er kunngjort, skal USA oppheve blokaden av iranske havner, sa tjenestepersonen til Reuters.

Samtidig som Iran og Oman forhandler om skipsfarten gjennom Hormuzstredet, anklager De forente arabiske emirater Iran for å ha angrepet en oljetanker som tilhører det statseide Abu Dhabi National Oil Company (ADNOC) lørdag.

Emiratenes utenriksdepartement fordømmer det de beskriver som et «fiendtlig iransk angrep» mot ett av deres skip. Ifølge dem ble tankskipet utsatt for et rakettangrep mens det passerte gjennom Hormuzstredet, men ingen er meldt døde.

Stengt i over fem måneder

Hormuzstredet har i praksis vært stengt av Iran siden USA og Israel gikk til krig mot landet 28. februar. Stredet er svært viktig for den globale økonomien på grunn av oljeeksport som fraktes ut på verdensmarkedene.

Iran og Oman deler stredet mellom seg. Amerikanske medier meldte tidligere denne uken at den ventede avtalen kan legge opp til en delt løsning der skipstrafikk i den ene retningen går i iransk farvann og trafikk i motsatt retning i omansk farvann.

En avtale om kontroll over stredet blir sett på som viktig for å få i stand en bredere fredsavtale senere.

En drone som lørdag eksploderte i Bulgaria nær grensen til Romania, var trolig ukrainsk, ifølge det bulgarske forsvarsdepartementet.

Eksplosjonen skjedde i en solsikkeåker rundt én kilometer fra den transbalkanske gassrørledningen, opplyser statsminister Rumen Radev.

Dronen var av en type som er svært mye brukt av det ukrainske militæret, opplyste forsvarsdepartementet i Sofia senere lørdag.

Ukraina sier senere at dronen ikke var styrt mot Bulgaria med vilje.

– Vi er i tett kontakt med Bulgaria for å klarlegge omstendighetene. Vi kan si med sikkerhet at Ukrainas væpnede styrker ikke med vilje sendte noe mot Bulgaria, sier utenriksdepartementets talsperson Georgij Tykhyj.

Likevel har Bulgaria innkalt den ukrainske ambassadøren på teppet. Møtet skal finne sted mandag.

Dronen eksploderte rett i nærheten av den bulgarske grensebyen Kardam ved Svartehavet, nær gassrørledningen som går fra Ukraina til Tyrkia.

Ingen ble skadet i eksplosjonen, sier Radev i en videomelding fra Bulgarias regjering.

Et småfly fikk problemer da det skulle lande på Kjeller flyplass i Akershus lørdag formiddag. Flyet ble liggende på taket. Begge de to som var om bord, er uskadet.

– Nødetatene rykker ut til melding om luftfartsulykke på Kjeller flyplass i Lillestrøm. Et småfly har fått problemer under landing og ligger nå på taket. To personer er involvert, begge skal ha kommet seg ut av flyet, skriver oppdragsleder Endre Metteson Aulie i Øst politidistrikt i politiloggen.

Politiet meldte om hendelsen like før klokka 12.

– De to involverte er undersøkt av ambulansepersonell og framstår som uskadet. Politiet gjør undersøkelser på stedet. Luftfartsavdelingen i Havarikommisjonen er orientert og rykker ut til stedet, opplyser Aulie litt senere.

Avskogingen i Brasils del av Amazonas-regnskogen er ifølge landets myndigheter på det laveste nivået siden satellittmålingene begynte i 2016.

Fra august 2025 til juli i år ble det fjernet 2874 kvadratkilometer regnskog. Det er en nedgang på nesten 37 prosent fra tilsvarende periode året før, viser tallene fra det brasilianske instituttet for romforskning (INPE).

INPE begynte målinger av avskoging via satellittovervåking i 2016.

President Luiz Inacio Lula da Silva har lovet å gjøre slutt på ulovlig avskoging innen 2030.

– Tallene tyder på at vi kan oppnå dette hvis den nåværende takten fortsetter, med innsatsen vi har vist og ved å stille nødvendige ressurser til rådighet, sa Lula fredag da de siste tallene ble presentert i São Paulo.

Avskogingen økte da Lulas forgjenger Jair Bolsonaro satt ved makten. Den høyeste registrerte avskogingen var i 2022, med 12.500 kvadratkilometer.

– I dette landet tar vi klimasaken på stort alvor, fordi vi er ikke fornektere. Vi ser at ting skjer, sa Lula fredag.

I oktober er det presidentvalg i Brasil. Lula har ledet over den tidligere presidentens sønn, Flavio Bolsonaro, på flere meningsmålinger. De siste målingene viser imidlertid at ledelsen skrumper inn.