Forsvaret rykker ut til russiske militærfly langt oftere enn før
Norske kampfly har på et halvår gjennomført 61 oppdrag for å identifisere russiske militærfly langs norskekysten. I hele fjor var antallet 41.
Luftforsvaret merker seg økt russisk aktivitet i nord, ifølge Fosna-Folket.
– Våre kampfly, som står på beredskap ut fra Evenes flystasjon for NATO, har i perioder daglig identifisert russiske militære fly på vei ut i Barentshavet og Norskehavet, sier talsperson Stian Roen i Luftforsvaret til avisen.
I 2025 rykket F-35-kampflyene ut 41 ganger og identifiserte og dokumenterte 53 militære fly. I første halvår i år har det forekommet 61 ganger, og 81 russiske militærfly er identifisert.
Ifølge Forsvarets oversikt må man tilbake til 2017 for å finne flere tilsvarende oppdrag.
Forsvaret mener aktiviteten tyder på at Russland opplever økt trussel om ukrainske angrep. Dermed gjennomfører Russland tilsvarende beskyttelsestiltak andre steder enn i nordområdene, for eksempel i Østersjøen, ifølge Roen.
To norske F-35 står på quick reaction alert (QRA), der Natos operasjonssenter kan kalle dem opp i lufta for å identifisere og ta bilder av det de finner. Det kan skje døgnet rundt, hele året, og med maksimalt 15 minutters varsel.
Roen understreker at de aller fleste oppdragene betraktes som ren rutine. Det er normalt at ulike land identifiserer og dokumenterer hverandres fly. Internasjonalt luftrom strekker seg inn til 12 nautiske mil fra grunnlinjen rundt Norge.
Flere enn 1200 husdyr drept av ulv i Danmark i 2025
I løpet av fjoråret ble flere enn 1200 husdyr drept av ulv i Danmark. Til sammen 239 ulveangrep ble registrert.
Den danske staten har betalt ut over 36 millioner danske kroner i kompensasjon, viser tall dansk TV2 har fått fra Styrelsen for Grøn Arealomlægning og Vandmiljø.
Det har vært en rekke ulvehendelser gjennom 2025 og vinteren og våren 2026. Det vises til at ulven i området rundt Oksbøl, Vejers og Blåvand ved Esbjerg i Vest-Jylland har vært oppsøkende og vist manglende skyhet overfor mennesker.
I mars ble det på et folkemøte i Oksbøl anbefalt at barn under ti år ikke bør ferdes alene i områder hvor det er ulver.
Den danske Naturstyrelsen fikk i februar tillatelse til å felle ulv på styrets områder ved Oksbøl.
Platebransjen foreslår KI-merking
Platebransjen foreslår digitale etiketter som viser om en låt er helt skapt av kunstig intelligens, eller om KI bare er brukt som hjelpemiddel.
En svart boks med store bokstaver «KI» skal vise at låten er «KI-generert». En hvit boks med «ki» i små bokstaver skal brukes for låter som er «KI-assistert».
Forslaget kommer i en felles uttalelse fra en rekke amerikanske aktører, blant dem Recording Industry Association of America (RIAA), Grammy-organisasjonen, fagforeningen SAG-AFTRA, som organiserer blant annet skuespillere, og organisasjonen Human Artistry Campaign.
– Den nye merkingen vil hjelpe lyttere med å skille mellom helt KI-skapte innspillinger og musikk der menneskelige artister bare har brukt KI i begrenset omfang, heter det i pressemeldingen.
Initiativet kommer etter en kraftig økning av KI-generert musikk på strømmetjenester, der rapporter viser at en stor andel nye opplastinger er helt eller delvis skapt med KI.
Det er uvisst om eller når plattformene begynner å bruke merkingene.
Tre drept og fem såret i droneangrep mot Moskva-regionen
Tre personer ble drept og fem såret i droneangrep mot Moskva-regionen mandag, ifølge guvernør Andrej Vorobjov.
Angrepene kommer samtidig som Ukraina har trappet opp angrepene mot mål inne i Russland som svar på russiske bombetokt.
Ukraina har angrepet mål inne i Russland, særlig energiinfrastruktur, som Kyiv hevder er rettmessig gjengjeldelse for Moskvas mer enn fire år lange angrep mot ukrainsk territorium.
Guvernøren skrev på Telegram at tre personer ble drept og ytterligere tre såret i da en drone falt ned i forstaden Pionerskij i byen Istra i Moskva-regionen.
Han la til at to personer til ble såret i en annen del av regionen.
Luftvernet skjøt ned 81 droner over regionen, opplyste Vorobjov.
Tre kommuner på Romerike brukte 28,7 millioner på tolker
Tre romerikskommuner, Lillestrøm, Lørenskog og Ullensaker, brukte til sammen 28,7 millioner kroner på tolketjenester i fjor. Nå vil Fremskrittspartiet stille strengere språkkrav.
Tolkeutgiftene i Lillestrøm har økt med 212 prosent siden 2019. Lillestrøm bestilte over 13.000 tolkeoppdrag i 2025, noe som kostet kommunen 17,4 millioner kroner, skriver Romerikes Blad.
Tolking til arabisk kostet fem millioner kroner, mens russisk og ukrainsk kostet henholdsvis nær to millioner og 1,6 millioner.
I Lørenskog og Ullensaker var utgiftene henholdsvis 5,3 millioner og seks millioner kroner.
– Det er en god del mennesker som kom for noen år siden, som strengt tatt burde klart seg uten tolk. Vi ser at det er foreldre som ikke lærer seg språket, sier Ronny Røste i Lillestrøm Frp til avisen.
Partiet har foreslått at personer som har bodd i Norge i mer enn tre år, selv må betale for nødvendige tolketjenester. Dagens tolkelov har ingen slik grense.
Kommunedirektør Bjørn Gudbjørgsrud viser til strengere krav etter at tolkeloven trådte i kraft i 2022, samt at kommunen har bosatt flere flyktninger.
– Flyktninger fra arabisktalende land som Syria og Irak har gjennomgående svak utdanningsbakgrunn og svake språkkunnskaper utover eget morsmål, sier Gudbjørgsrud.
Nye EU-regler skal styrke rettighetene til flypassasjerer
Nye rettigheter for flypassasjerer i EU ventes å bli formelt godkjent av medlemslandene i dag. Reglene skal etter planen tre i kraft i midten av 2027.
Når reglene trer i kraft, skal barn under 14 år få sitte ved siden av foreldrene uten å betale ekstra for setereservasjon. Det samme skal gjelde gravide og personer med redusert mobilitet som reiser med ledsager.
Flyselskapene må også rette skrivefeil i passasjernavn gratis og tilby utskrevne boardingkort uten ekstra kostnad til passasjerer som har sjekket inn.
Forsinkelser
Reglene om kompensasjon ved forsinkelser og innstilte flyginger blir i hovedsak uendret. Passasjerer vil fortsatt ha krav på kompensasjon når flyet er minst tre timer forsinket. Beløpene blir fortsatt 250, 400 eller 600 euro, avhengig av hvor lang flyreisen er.
Det samme gjelder flyginger som avlyses mindre enn 14 dager før avreise, dersom flyselskapet har ansvaret for avlysningen. Selskapene er ikke ansvarlige ved blant annet ekstremvær, naturkatastrofer, kranglete passasjerer eller streik.
Prisene som vises, skal som standard inkludere håndbagasje. Flyselskapene kan likevel tilby billigere billetter til passasjerer som velger å reise uten større håndbagasje.
Mat og overnatting
Selskapene må også orientere passasjerene skriftlig om rettighetene deres senest 96 timer etter at reisen er avsluttet. Passasjerene får ni måneder på seg til å kreve kompensasjon, mens flyselskapet må betale eller begrunne et avslag innen 30 dager.
Reglene skal også sikre rett til mat, overnatting og alternativ transport ved behov. Passasjerer som ikke bruker utreisen på en tur-retur-billett, skal kunne benytte returen uten straff. De som må reise på en lavere klasse enn bestilt, skal få automatisk refusjon.
Reglene vil gjelde alle flyginger fra flyplasser i EU og flyginger til EU som opereres av et europeisk flyselskap.
KI-søk kan true Wikipedias modell
Wikipedia fyller 25 år, men kunstig intelligens kan svekke trafikken til nettleksikonet, mener Wikimedia Norge.
– Det slår beina under modellen vår, sier Elisabet Carrera, daglig leder i Wikimedia Norge, til Klassekampen.
Wikipedia ble til i en tid da internettet var preget av idealisme og fremtidstro, sier Kristine Ask, førsteamanuensis ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
– Vi trodde at kunnskap og informasjon ville løse alle verdens problemer, sier Ask.
Slik har det ikke blitt, men hun sparer likevel ikke på lovordene i anledning jubileet.
– Wikipedia er en av de store menneskelige bragdene, sier hun.
Den engelskspråklige utgaven av Wikipedia ble lansert 15. januar 2001, mens bokmålsutgaven kom 26. november samme år. I dag har den norske utgaven nesten 700.000 artikler, skrevet av frivillige uten betaling.
Carrera mener Wikipedia står igjen som en av de siste skansene for internettet mange en gang drømte om. Samtidig har KI-genererte oppsummeringer i søkemotorer endret hvordan brukerne finner informasjon.
Oppsummeringene henter innhold fra Wikipedia og andre nettsteder, men kan føre til at færre klikker seg videre til kildene. Flere nettsteder har meldt om fall i trafikken etter at Google lanserte KI-oppsummeringer i mai i fjor.
Oljeprisen steg etter nye angrep fra USA og Iran
Oljeprisene steg mandag mer enn 4 prosent etter en ny opptrapping mellom USA og Iran. Samtidig falt de fleste asiatiske aksjemarkedene, særlig teknologiselskaper.
Prisene på både nordsjøolje og amerikansk lettolje steg på det meste 4,5 prosent. Oppgangen førte til ny uro for at høyere energipriser kan øke inflasjonen og tvinge sentralbankene til å heve rentene.
Oljeprisene steg kraftig da handelen åpnet etter at USA gjennomførte en ny bølge med angrep mot Iran og Teheran kunngjorde at Hormuzstredet skulle stenges.
På aksjemarkedene falt hovedindeksen Kospi i Seoul mer enn 5 prosent. Teknologiselskapene ble rammet av nye salg etter flere uker med uro knyttet til høye verdsettelser og store investeringer i kunstig intelligens.
Brikkeprodusenten SK Hynix falt 10 prosent og har mistet rundt en tredel av verdien siden rekordnoteringen i forrige måned. Samsung falt mer enn 6 prosent.
Det var også nedgang i Tokyo, Shanghai, Singapore, Wellington og Jakarta. Hongkong, Taipei og Manila steg.
Dollaren styrket seg som følge av økt etterspørsel etter sikre investeringer og forventninger om at USAs sentralbank må heve renten minst én gang i år for å dempe den krigsrelaterte inflasjonen.
Vil gjøre olympisk seiling mer miljøvennlig
Det internasjonale seilforbundet (World Sailing) setter i gang sitt første prosjekt for å kartlegge klimaavtrykket til det olympiske seilutstyret.
Målet er å undersøke hvordan båter og annet utstyr produseres, brukes og avhendes, for å finne tiltak som kan redusere idrettens miljøpåvirkning.
– Seiling har et nært forhold til naturen, men utstyret vårt har en miljøpåvirkning. Det går gjennom tunge industrielle prosesser, sier World Sailings bærekraftsdirektør Alexandra Rickham.
Prosjektet skal blant annet se på bruk av materialer, transport av båter og muligheter for gjenbruk og resirkulering. Resultatene skal danne grunnlaget for framtidige krav til olympisk seilutstyr.
Forbundet håper eventuelle regelendringer kan være på plass innen OL i 2032 og mener erfaringene også kan komme resten av seilsporten og andre idretter til gode.
USA sier at Hormuzstredet er åpent for ferdsel
USAs midtøstenkommando Centcom sier at Hormuzstredet er åpent, og at amerikanske styrker står klar til å sikre fri ferdsel for alle skip.
– Amerikanske styrker er i posisjon og forberedt på å sikre at det fortsatt blir fritt å navigere i farvannet, heter det i en uttalelse fra Centcom søndag.
Centcom uttaler seg dagen etter at USA og Iran igjen skjøt raketter mot hverandre, og etter at Revolusjonsgarden gjorde det klart at stredet er stengt og at ingen fartøy får lov å seile gjennom stredet før USA «slutter med sin innblanding i regionen».
.
Ukraina sier de har rammet russiske skip i Svartehavet
Ukraina sier at de har truffet 14 russiske skip i Svartehavet med droner, inkludert ti tankskip.
Blant fartøyene som er truffet søndag, er også fire ferjer, ifølge sjefen for Ukrainas dronestyrker.
Reuters kan ikke bekrefte meldingene, men guvernøren i den russiske Rostov-regionen, Jurij Sljusar melder at et tankskip ble rammet av en ukrainsk drone ved innløpet til Azovhavet.
Han sier at brannen som oppsto, er under kontroll, og at det ikke er fare for utslipp siden tankskipet var tomt. Ingen ble såret i angrepet, sier han.
Ukraina har den siste tiden angrepet mer enn 40 russiske tankskip i Azovhavet for å legge hindringer i veien for oljeforsyninger til de russiske styrkene ved frontlinjen og til den stadig mer isolerte Krym-halvøya.
De siste ukene har det som følge av angrepene oppstått akutt drivstoffmangel på Krym. Myndighetene har innført unntakstilstand og forbudt salg av bensin til halvøyas bilister.

