SpaceX børsnoteres – blir tidenes største
SpaceX er blant flere store internasjonale selskaper som skal børsnoteres i år. Fredag er det ventet at rakettselskapet gjør et brak på børsen.
SpaceX planlegger å legge ut 555,6 millioner aksjer på det åpne markedet som «SPCX», og det er allerede kjent at det norske oljefondet sannsynligvis bli en av eierne av disse aksjene.
Selskapet, som eies av Elon Musk, har i forkant av børsnoteringen satt en fastpris på 135 dollar pers aksje og dermed et mål om en verdivurdering på 1750 milliarder dollar, eller rundt 16.000 milliarder kroner.
I forbindelse med børsnoteringen er det altså planlagt en emisjon på 75 milliarder dollar eller 700 milliarder kroner. Det er tre ganger mer enn den gjeldende rekorden for børsnoteringer, som oljegiganten Saudi Aramco satte i 2019 da de hentet 25,6 milliarder dollar i markedet.
Oljefondet kjøper sannsynligvis
Børsnoteringen er ventet å bli så stor at oljefondet ikke har noe annet valg enn å kjøpe seg inn, har Nicolai Tangen sagt.
Fredag bekreftet oljefondet til Finansavisen at SpaceX kommer til å bli «fast tracked» inn i fondets referanseindeks. Det vil si at børsnoteringen inkluderes i indeksen bare noen dager etter, i stedet for å måtte vente rundt ett år.
– For å være helt ærlig, så kan vi både tjene og tape på den investeringen, sa Tangen i Helgemorgen på NRK lørdag.
Oljefondet må rett og slett forholde seg til børsnoteringen når den skjer, og da må man sannsynligvis kjøpe seg inn, la han til.
– Det kommer vi nok til å gjøre.
Ingen kinesere tillatt
Kunder i Hongkong og Kina har imidlertid ikke tilgang til å kjøpe aksjene på grunn av amerikanske restriksjoner på eksport av kritisk teknologi, og da særlig forsvarsrelevant teknologi. Det meldte Bloomberg før helgen.
Bankene som styrer børsnoteringen, har fått beskjed om ikke å tillate kunder fra Hongkong og Kina. Nettsiden til SpaceX var utilgjengelig fra Hongkong og Shanghai fredag.
Advarer om beregninger
Analytikere hos Morningstar har sagt at verdsettelsen på 1,75 billioner dollar kan være altfor høyt sammenlignet med den reelle verdien. Dersom selskapet faktisk når målene sine, er det helt berettiget, men basert på nåværende resultater er det bare verdt 780 milliarder dollar, melder Financial Times.
Askjeanalytiker Nicolas Owens advarte om at børsintroduksjonen er blitt løftet av «nesten alle investeringsbanker på planeten», stor investorvillighet på KI og tidlig inkludering på Nasdaq-indeksen.
Nåværende beregninger kan være oppnåelige, mente Owens.
– Bare vit at dersom det er det du kjøper, betaler du for et mulig – men ikke helt sannsynlig – scenario, sa han.
Samles under ett
SpaceX er hovedsakelig et romfartsselskap, som også driver med internettdekning gjennom sattelittkommunikasjonssystemet Starlink.
Musk har også i forkant varslet at KI-selskapet xAI og meldingstjenesten X legges inn under SpaceX. Selskapet xAI skal altså ikke lenger drives som et selvstendig selskap, og produkter som KI-chatboten Grok skal i stedet markedsføres under navnet SpaceXAI.
I tillegg til SpaceX er det flere enorme børsnoteringer som er ventet i USA i år. Med bare en uke mellom seg, leverte KI-gigantene OpenAI og Anthropic hver sin søknad om børsnotering til det amerikanske finanstilsynet (SEC) i starten av juni. Nå gjenstår det at SEC gjennomgår søknadene før de to selskapene også børsnoteres, sannsynligvis til høsten.
Sterke tall fra Aker BP - resultat på 5 milliarder i andre kvartal
Aker BP fikk et resultat etter skatt på 521 millioner dollar, rundt 5 milliarder kroner, i andre kvartal. Kontantstrømmen fra driften var den høyeste i selskapets historie.
Kontantstrømmen fra driften endte på 3,1 milliarder dollar, tilsvarende rundt 31 milliarder kroner etter dagens kurs.
– Aker BP leverte sterke operasjonelle resultater i andre kvartal, noe som viser kvaliteten, motstandskraften og effektiviteten i porteføljen vår. Sammen med høyere oppnådde oljepriser ga dette en kontantstrøm fra driften på 3,1 milliarder dollar, den høyeste kvartalsvise kontantstrømmen fra driften i Aker BPs historie, sier konsernsjef Karl Johnny Hersvik i en børsmelding.
Kinas økonomi vokser saktere enn ventet
Kinas økonomi vokste 4,3 prosent fra andre kvartal i fjor til andre kvartal i år, noe som er lavere enn markedets forventninger.
En prognose fra nyhetsbyrået AFP viste en forventet vekst på 4,5 prosent.
I årets første kvartal var veksten på 5 prosent, sammenlignet med tilsvarende periode i 2025.
Veksten på 4,3 prosent i andre kvartal er den laveste saktegående veksten i kinesisk økonomi siden slutten av 2022.
Men selv om veksten i andre kvartal var lavere enn forventet, viser tallene fra Kinas statistiske sentralbyrå onsdag at den globale KI-etterspørselen er en sterk drivkraft for Kinas eksportindustri. Også global etterspørsel etter kinesiske elbiler bidrar i positiv retning.
For 2026 sett under ett har Kina satt et vekstmål på mellom 4,5 prosent og 5 prosent, noe som er under fjorårets mål på 5 prosent.
Hemmelige dokumenter om vannforsyningen på Romerike lekket på det mørke nettet
Hackere har stjålet og publisert hemmelige dokumenter om vannforsyning og avløp på Nedre Romerike.
Dokumentene ble hentet ut under dataangrepet mot Lørenskog kommune for to måneder siden. I forrige uke ble over 1,3 millioner stjålne filer publisert på det mørke nettet, skriver Romerikes Blad.
Avisens gjennomgang viser at materialet blant annet inneholder kart over vann- og avløpsnettet, risikovurderinger og beredskapsplaner. Flere av dokumentene er unntatt offentlighet av sikkerhetshensyn.
Nedre Romerike vann- og avløpsselskap (NRVA) forsyner 180.000 innbyggere med drikkevann. NRVA-sjef Torgunn Sætre bekrefter at filer om virksomheten som er delt med kommunen, er rammet.
Hun understreker at selskapets driftssystemer er adskilt fra kommunens datasystemer.
– Dataangrepet påvirker derfor ikke daglig drift av vannforsyningen eller vannkvaliteten på Nedre Romerike, sier hun.
Ordfører Amine Mabel Andresen har kalt inn til et ekstraordinært formannskapsmøte onsdag. Møtet blir trolig lukket.
– Det handler både om personvernet til enkeltmennesker og om samfunnskritisk informasjon som kommunen har et ansvar for å beskytte.
Riksvei 7 kan bli vinterstengt for å verne villreinen
Regjeringen åpner for å gjeninnføre midlertidig vinterstenging av riksvei 7 over Hardangervidda for å gi villreinen tilgang til tidligere beiteområder.
Forslaget står i den nye tiltaksplanen for villreinområdet på Hardangervidda, skriver Hallingdølen.
– Regjeringen vil ta opp igjen prosjektet med midlertidig vinterstengt riksvei 7 over Hardangervidda når det er kontroll med skrantesyke i Nordfjella og på Hardangervidda, heter det i planen.
Riksvei 7, som er den korteste veien mellom Oslo og Bergen, er ifølge regjeringen en nesten fullstendig barriere for villreinens trekk til beiteområdene nord for veien. Områdene gikk ut av bruk etter at riksvei 7 begynte å bli brøytet vinterstid på 1990-tallet.
Leder Petter Rukke i samferdselsutvalget i Hallingdal er kritisk til forslaget. Han mener tiltaksplanen ikke tar tilstrekkelig hensyn til betydningen riksvei 7 har for næringsliv og beredskap i Hallingdal og Hardanger.
– Dette vil være å gå mange tiår tilbake i tid. Jeg er svært skuffet over statens bidrag, sier Rukke.
Han etterlyser den planlagte, 6 kilometer lange Dyranuttunnelen, anslått til å koste godt over 2 milliarder kroner.
– Tunnelen er det beste tiltaket sammen med å regulere ferdselen. Dette vil være en overgang for villreinen, en fri ferdselsåre over en tunnel.
Fjellovergangen på riksvei 7 er i snitt stengt 1000 timer i året, ifølge NRK.
Norge har over 90 prosent av bestanden av villrein i Europa, noe som betyr at staten har et spesielt ansvar for å ta vare på arten. I dag er det knapt 5000 villrein igjen på Hardangervidda.
USAs styrker forlater Irak før oktober
USAs militære skal forlate Irak innen utgangen av september, sier Pentagon og Iraks statsminister.
Dermed vil en 23 år lang amerikansk militær tilstedeværelse i Irak være over.
– Vi tror ikke at vi trenger militæret der noe videre, sa president Donald Trump i Det hvite hus tirsdag da han hadde besøk av Iraks statsminister Ali al-Zaidi.
Trump gjorde et poeng ut av Iraks økende samarbeid med amerikanske oljeselskaper.
– Dette er et stort helhetlig forhold der vi ikke trenger militæret. Vi er der for å hjelpe dem. Vi er der for å beskytte dem hvis det trengs. Men vi tror ikke at det blir nødvendig, sa Trump.
– Amerikanske styrker skal være ute av Irak innen 30. september, mens amerikanske selskaper skal være inne i Irak, sa al-Zaidi via en tolk.
USAs forsvarsdepartement viste i en uttalelse etterpå til at enigheten om å avslutte militæroppdraget i Irak ble inngått i 2024, da Joe Biden var president.
Ebolasmitten i Kongo har passert 2000 tilfeller
Antallet bekreftede ebolasmittetilfeller i Kongo har steget til 2011, sier myndighetene i landet.
Tall som nyhetsbyrået Reuters viderebrakte tidlig natt til onsdag, viser at 754 av de bekreftede tilfellene har endt med dødelig utgang. Mandag ble det registrert 54 nye smittetilfeller i provinsene Ituri, Nord-Kivu og Haut-Uele, ifølge tallene fra folkehelseinstituttet i Kongo.
Ebolasmitten i Kongo er fra før påvist øst i landet, i provinsene Ituri, Nord-Kivu og Sud-Kivu.
Utbruddet er forårsaket av det sjeldne bundibugyoviruset, som det ikke finnes vaksiner eller behandling mot. Denne varianten har en dødelighet på mellom 30 og 50 prosent.
De første ebolatilfellene i det pågående utbruddet ble oppdaget for under to måneder siden, men smitten kan ha spredt seg en stund før de første tilfellene ble registrert.
Verdens helseorganisasjon (WHO) mener at antallet smittede trolig er to til fire ganger høyere enn det som er registrert.
Fox News-intervju: Trump truer med å angripe Irans kraftanlegg neste uke
USA kommer til å angripe kraftanlegg i Iran neste uke hvis landet ikke inngår en avtale innen den tid, sier president Donald Trump i et intervju med Fox News.
I intervjuet sier presidenten at det var samtaler mellom Iran og USA tirsdag. USA oppfordret Iran til å inngå en avtale, og hvis Iran ikke gjør det, blir konsekvensene store, ifølge Trump.
– Neste uke kommer til å bli svært ille for dem, fordi neste uke kommer kraftanleggene. Neste uke kommer broene. Vi skal slå ut alle kraftanleggene deres. Vi skal slå ut alle broene deres, med mindre de setter seg ved bordet og forhandler, sier Trump.
I intervjuet sier presidenten også at Iran fortsatt klarer å kjempe, men at de ikke har mye å stille opp med.
– Angrepene mot Iran kommer til å fortsette inntil jeg sier det er nok, sier han.
Bulgaria trekker seg fra Ukraina-koalisjon
Bulgaria trekker seg fra den såkalte koalisjonen av villige, som samler land som støtter Ukraina mot Russlands krigføring, opplyser statsminister Rumen Radev.
– Vi deltar ikke i en koalisjon som insisterer på å fortsette den økonomiske og militære støtten til Ukraina, sa Radev til journalister tirsdag, ifølge Bloomberg.
– Veien til å løse denne konflikten er en kraftfull diplomatisk innsats for å stanse opptrappingen, ikke å forlenge den med militære midler, sier han.
Bulgaria sluttet seg til koalisjonen i 2025. Landets deltakelse var begrenset til blant annet logistikk, infrastruktur og maritim sikkerhet.
Siden Radev tiltrådte i mai, har han stanset den statlige militærhjelpen til Ukraina. Han har imidlertid ikke stanset våpensalget til Kyiv. Bulgaria er en av EUs største produsenter av ammunisjon av sovjetisk standard, som var avgjørende for Ukraina i krigens tidlige fase.
Radev har også motsatt seg EU-sanksjoner mot den russiske patriarken Kirill og oljemagnaten Vagit Alekperov, grunnleggeren av Lukoil.
Ny natt med amerikanske angrep i Iran og iranske angrep i Midtøsten
USA har også i natt angrepet en rekke mål i Iran. Iran har svart med å angripe flere av sine naboland.
USA har angrepet flere titalls militære mål nær Hormuzstredet og langs den iranske kysten, skriver den amerikanske sentralkommandoen (Centcom) i en uttalelse på X.
Nattens angrepsrunde varte i syv timer og ble fullført klokken 4 norsk tid natt til onsdag, opplyser Centcom.
USA benyttet kampfly, droner og marinefartøy i angrepene, og hensikten var å redusere Irans evne til å true sivil skipsfart og sivile liv ytterligere, skriver Centcom.
Angrepene skjedde etter at USA klokken 22 tirsdag norsk tid gjeninnførte blokade mot iranske havner og alle fartøy som skal til eller fra Iran.
Eksplosjoner flere steder
Det statlige nyhetsbyrået Irna meldte tidlig natt til onsdag om et amerikansk angrep mot øya Hengam, flere timer før USA bekreftet at angrepene var i gang.
Det halvstatlige nyhetsbyrået Mehr meldte samtidig at luftvern var aktivert rundt atomkraftanlegget i Bushehr. Det var ikke kommet offisielle uttalelser om dette, melder byrået.
Det halvstatlige nyhetsbyrået Fars, som står Revolusjonsgarden nær, meldte at det var hørt flere eksplosjoner i Bampur og Chabahar.
Opplysningen om Chabahar blir tilbakevist av det halvstatlige nyhetsbyrået Tasnim, som siterte lokale kilder og sikkerhetskilder på at det ikke hadde funnet sted noen eksplosjoner der.
USA holder Iran ansvarlig
Mehr meldte senere natt til onsdag at det var sammenstøt mellom iranske og amerikanske styrker i Hormuzstredet, Omanbukta og Gulfen. Det er en opplysning som verken iranske myndigheter eller USA har kommentert.
Myndighetene i Hormozgan bekreftet like etter at et område nær Hajjiabad i den samme provinsen var truffet i et luftangrep.
Tidligere på natten, før USA bekreftet angrepene mot Iran, sendte Centcom ut en uttalelse der det står at USA holder Iran ansvarlig for angrep som setter uskyldige i fare.
– I løpet av de siste syv dagene har Iran med overlegg angrepet sivile i regionen ved å angripe syv handelsfartøy, noe som har resultert i at nesten seks sivile besetningsmedlemmer er drept, savnet eller såret. Iranske styrker har også gjennomført titalls rakett- og droneangrep mot naboland i Gulfen. Amerikanske styrker holder Iran ansvarlig for uberettigede angrep som setter uskyldige liv i fare, skriver Centcom på X.
Jordan, Kuwait og Bahrain
Senere natt til onsdag meldte iranske medier om at det var gjennomført et iransk droneangrep mot amerikanske mål på basen Azraq i Jordan. Senere ble det gjennomført enda et droneangrep mot Jordan, uttaler Revolusjonsgarden i Iran.
Det hadde tidlig onsdag morgen ikke kommet meldinger om trefninger på basen i Jordan. Jordan har opplyst at tre iranske raketter er skutt ned.
Revolusjonsgarden sier også at den har skutt krysserraketter mot et amerikansk militært logistikksenter i Mina Abdullah i Kuwait.
Forsvaret og nasjonalgarden i Kuwait har meldt om at et iransk angrep utløste brann, men det var kun begrenset til materielle skader, melder det statlige nyhetsbyrået Kuna.
Revolusjonsgarden hevder også å ha ødelagt et kommando-, drivstoff- og utstyrsanlegg tilhørende USA i Bahrain. I likhet med påstandene om ødeleggelser i Jordan og Kuwait, har det ikke kommet meldinger fra Bahrain om ødeleggelser.
Droneangrep mot amerikanske baser i regionen kommer til å fortsette helt til en «endelig seier» er oppnådd, står det i en uttalelse fra Iran.
De iranske angrepene var svar på amerikanske angrep, uttaler Revolusjonsgarden, som også hevder at Hormuzstredet forblir stengt helt til «USAs ondskap tar slutt».
Trump truer med å ta kraftanlegg
I et intervju med Fox News mens nattens angrep fortsatt pågikk, sa president Donald Trump at det var samtaler mellom Iran og USA tirsdag. USA oppfordret Iran til å inngå en avtale, og hvis Iran ikke gjør det, blir konsekvensene store, ifølge Trump.
– Neste uke kommer til å bli svært ille for dem, fordi neste uke kommer kraftanleggene. Neste uke kommer broene. Vi skal slå ut alle kraftanleggene deres. Vi skal slå ut alle broene deres, med mindre de setter seg ved bordet og forhandler, sa Trump.
I intervjuet sa presidenten også at Iran fortsatt klarer å kjempe, men at de ikke har mye å stille opp med.
– Angrepene mot Iran kommer til å fortsette inntil jeg sier det er nok, sa han.
Kuwait: Fire skadet etter angrep mot marinefartøy
Kuwaits militære sier ett av deres marinefartøy ble truffet i løpet av et iransk drone- og rakettangrep tirsdag, der fire i mannskapet ble skadet.
Det opplyser forsvarsdepartementets talsmann, oberst Saud Abdulaziz Al-Atwan. De skadede er i stabil tilstand.
Kuwaits militære sier de oppdaget og avskar ett ballistisk missil, fem kryssermissiler og 33 droner i løpet av tirsdagens angrep. Nedfall har ført til skader. Angrepene var rettet blant annet mot flere sivile anlegg, ifølge Kuwaits militære.