Nyhetsstudio

Vipps lanserer en ny belønningsordning for å få flere til å betale med mobilen i butikk. Brukere som tæpper med Vipps, kan låse opp nivåer og velge mellom ulike fordeler.

Den nye funksjonen har fått navnet VIP, opplyser selskapet i en pressemelding.

– Vi konkurrerer både mot det fysiske kortet og noen av verdens største betalingsselskaper om hvert eneste tæpp. Derfor vil vi gi folk en ekstra grunn til å velge Vipps i kassa, sier produktsjef Eivind Hjermstad-Sollerud i Vipps.

Etter 5, 10 og 20 tæpp kan kunder velge mellom ulike premier og får lodd i en månedlig trekning.

Tæppene nullstilles første dag i måneden. I første omgangen testes ordningen fra juni til og med august.

Oljeprisen falt rundt 5 prosent til under 90 dollar fatet tirsdag, da USAs president Donald Trump nok en gang sa at det nærmer seg en fredsavtale med Iran.

Prisen begynte imidlertid brått å stige igjen og nærmet seg 92 dollar fatet etter at Trump i en ny melding hevdet at Iran skjøt ned et amerikansk helikopter. Han la til at USA er nødt til «å svare på dette angrepet».

Da prisen falt under 90 dollar tidligere tirsdag kveld, var det første gang siden midten av april at prisen på nordsjøolje hadde ligget så lavt.

Det skjedde bare en dag etter at Iran og Israel utvekslet en serie angrep mot hverandre, og frykten steg for at krigen skulle gjenopptas for fullt.

Italienske Luca Parmitano er blant de fire astronautene som skal bemanne Artemis 3-måneferden i 2027.

Artemis 3 skal etter planen gjennomføre en rekke tester i bane rundt Jorda. Det skjer i forkant av Artemis 4 og 5, som etter planen skal sette mennesker på månen i årene etter.

Parmitano, som har tilbrakt mer enn 300 dager i verdensrommet, får med seg tre amerikanere på ferden, skriver BBC. Randy Bresnik skal være kaptein, Andre Douglas og Frank Rubio skal ha spesialistoppdrag, og Parmitano blir pilot. Amerikanske Bob Heintz skal være reserve.

EU-kommisjonen har gitt Meta ordre om å gi rivaliserende KI-modeller full tilgang til Whatsapp for å sikre fri konkurranse.

Meta sier de kommer til å anke EU-beslutningen, melder Reuters. Ifølge EU må Meta rette seg etter pålegget innen fem virkedager for å unngå en bot.

– I dag krever vi at Meta gjenoppretter tilgangen til Whatsapp for konkurrerende KI-assistenter mens vi undersøker om restriksjonene kan bryte EUs konkurranseregler, heter det i en uttalelse fra EUs konkurransekommissær Teresa Ribera tirsdag.

EU begrunner pålegget med behovet for å sikre konkurransefrihet for KI-modeller og avverge det de beskriver som ubotelig skade på markedet.

Meta mener på sin side at EU med sitt pålegg går utover sin tilsynsmyndighet og at dette er «subsidiert av europeiske selskaper som betaler».

Meta kunngjorde i oktober at selskapet vil nekte KI-leverandører å bruke Whatsapp til å kommunisere med kunder når kunstig intelligens er hovedtjenesten som tilbys.

EU-kommisjonen åpnet deretter en gransking mot Meta i desember for å undersøke begrensninger på KI-leverandører og om det bryter med EUs konkurranselovgivning.

Det er brudd i forhandlingene mellom Parat og NHO Luftfart om flyavtalen.

Flyavtalen omfatter Parat-medlemmer innen handling og administrasjon i luftfarten, blant annet ansatte som jobber med innsjekk, gate, bagasje, kundeservice, operative funksjoner, administrasjon, enkelte lederfunksjoner og opplæring i luftfarten, skriver fagforeningen i en pressemelding.

Avtalen omfatter rundt 2000 til sammen, hvorav rundt en tredel er organisert i Parat.

En streik i flybransjen ble avverget med nød og neppe tirsdag morgen da NHO Luftfart og Fellesforbundet ble enige om tariffavtale for mer enn 2000 ansatte. Parats forhandlinger foregår altså separat.

Bulgaria vil ikke lenger forsyne Ukraina med våpen, meddelte den bulgarske forsvarsministeren Dimitar Stoyanov tirsdag.

Statsminister Rumen Radevs parti vant en klar seier i valget i april. Han har i flere år motsatt seg våpenleveranser til Ukraina.

Stoyanov sa til journalister i Sofia at regjeringen for lengst har sagt klart og tydelig, at krigen i Ukraina ikke vil bli avgjort på slagmarken.

– Det vi ser, er en utmattelseskrig. Uansett hvor mye våpen som blir samlet inn, er tap av liv det eneste resultatet. Ukraina trenger flere folk, ikke flere våpen. Landet har allerede nok av det, og vi ser ikke for oss at vi skal forsyne ukrainske styrker med mer, sa forsvarsministeren.

Bulgaria er medlem av både EU og Nato og ga mye militærhjelp til Ukraina i tiden rett etter den russiske invasjonen, det meste i form av gammelt sovjetisk militærmateriell.

På grunn av politisk uenighet i dette spørsmålet, ble forsendelse som regel gjort via tredjeland. Stoyanov sa tirsdag at nå er tiden inne for partene til å sette seg ved forhandlingsbordet og få til en fred som oppleves som rettferdig for begge.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj var tirsdag i Tallinn for å delta på et nordisk-baltisk toppmøte (NB8). Her fikk han nyheten om at Norge bevilger 1,2 milliarder kroner til maritime droner til bruk i krigen mot Russland.

I løpet av dagen møtte han nordiske og baltiske ledere i ulike settinger, blant annet et felles møte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og Finlands president Alexander Stubb. Zelenskyj opplyser at han under dette møtet påpekte at Ukrainas stilling ved fronten er betydelig styrket og at de diplomatiske anstrengelsene som Kyiv nå forsøker å blåse nytt liv i, må bygge på dette.

Den ukrainske presidenten sa at Russland beklageligvis forsøker å kompensere for sine veldige tap på slagmarken ved å slå til mot byer, tettsteder og infrastruktur.

– Derfor er luftforsvar vår høyeste prioritet, sa presidenten.

Verdensledende

Støre opplyste at bevilgningene til maritime droner, som tas fra Nansen-programmet, innebærer leveranser fra både norsk og ukrainsk industri.

– Norsk maritim industri er verdensledende. Jeg er glad for at denne kompetansen også kan benyttes til å støtte Ukrainas frihetskamp, sier Støre.

Satsministeren viste til at eksport av korn og andre varer gjennom Svartehavet er avgjørende for ukrainsk økonomi og internasjonal matsikkerhet. Utvikling av maritime overflatedroner bidrar til å trygge denne handelsruten, sa Støre.

Den ukrainske maritime korridoren i Svartehavet ble etablert i september 2023. Siden da har 200 millioner tonn last blitt transportert gjennom korridoren, over halvparten korn. De siste månedene har antallet angrep mot sivile fartøyer til og fra ukrainske havner økt betraktelig.

Målet er at de samlede leveransene av førerløse fartøyer vil komme opp i 200 innen utgangen av året. Disse kan leveres i ulike konfigurasjoner og kan blant annet bære sensorer, våpen eller flyvende droner.

Svenske kampfly

Sveriges statsminister Ulf Kristersson skrev på X at han på morgenen hadde hatt et godt møte med Zelenskyj.

– Vi fortsatte våre diskusjoner om Gripen-kampfly og utviklingen ved frontlinjen, skriver Kristersson.

I slutten av mai ble det klart at Ukraina skal få opptil 16 eldre Gripen kampfly fra Sverige, under forutsetning av at landet også bestiller 2o helt nye fly. Dette vil Ukraina finansiere gjennom det store EU-lånet på 90 milliarder euro som nylig ble vedtatt.

Droneavtale med Latvia

På en pressekonferanse tirsdag ble Zelenskjy også spurt om han vil gjøre noe med de ukrainske dronene som forviller seg inn på finsk og baltisk territorium. Her svarte han at ukrainske droneeksperter kan sendes til disse landene for å dele ekspertise og informasjon.

Han understreket også at det er Russland som har fått dronene til å komme ut av kurs.

Da Zelenskyj senere møtte Latvias statsminitser Andris Kulbergs på sidelinjen av toppmøtet, signerte han en droneavtale med landet.

– Dette er konkrete ting for å styrke vårt felles forsvar og samproduksjon. Viktig er også at dette betyr at Ukrainas ekspertise og erfaring bidrar til å styrke våre partnere, skrev Zelenskyj i en melding på X.

Prioriterer Ukraina-støtte

På selve toppmøtet deltar ledere fra alle de åtte nordiske og baltiske landene. Blant temaene er sikkerhet og forsvar, konkurransekraft og kunstig intelligens (KI).

– Å støtte Ukraina er en av hovedprioriteringene for Estlands formannskap i NB8. Vi kommer til å diskutere hvordan man kan styrke Ukrainas forsvarskapasitet, øke presset på Russland og gjøre Europa som helhet tryggere, sa Estlands statsminister Kristen Michal i en pressemelding før møtet.

Det var ventet en felles kunngjøring om et styrket sikkerhets- og forsvarssamarbeid mellom Ukraina og de åtte nordiske og baltiske landene.

Kong Harald og dronning Sonja sier de setter pris på støtten de har fått fra folk i Beiarn tirsdag.

Kongeparet møtte pressen til en håndfull spørsmål idet de besøkte kommunen, som var den siste de ikke hadde besøkt i Nord-Norge.

– Det er veldig flott, selvfølgelig. Det setter vi stor pris på, sa kong Harald på spørsmål om hvordan de satte pris på støtte i den tøffe tiden.

VG spurte hvordan det gikk med kongeparet selv.

– Det går bra. En dag om gangen, sa de kort.

– Og med kronprinsessen?

– Ikke fullt så bra, konstaterte kongen kort.

Høyre får Stortingets støtte til at det skal gjennomføres ekstern kvalitetssikring av havvindprosjektet Utsira Nord. Kan få konsekvenser, sier Equinor.

– Vi kan ikke utelukke at dette får konsekvenser for vårt prosjektarbeid for Utsira Nord, sier pressesjef Magnus Frantzen Eidsvold i Equinor til NTB.

Equinor er ett av to selskaper som i desember i fjor fikk konsesjon til drift av flytende havvind i Utsira Nord.

– Nå må vi sette oss ned og se hva dette vedtaket innebærer. Utsira Nord er et krevende prosjekt. Usikkerhet knyttet til rammevilkårene gjør det enda vanskeligere, sier Eidsvold.

– Uforståelig

Både Fremskrittspartiet, Rødt og KrF støttet Høyres forslag, som ble gjenstand for heftig debatt i Stortinget tirsdag.

Der omtalte energiminister Terje Aasland (Ap) det som både “uforståelig” og “ufattelig” at Høyre går inn for en slik pause.

Stortinget vedtok i fjor å bevilge inntil 35 milliarder kroner i støtte til havvindprosjektet Utsira Nord.

Med knappest mulig flertall, 51 mot 50 stemmer, vedtok Stortinget å be regjeringen gjennomføre “en ekstern kvalitetssikring, samfunnsøkonomisk analyse og vurdering av teknologiutviklingspotensialet for flytende havvind, slik at Stortinget kan behandle saken før det inngås forpliktelser".

Høyre: Vil ikke forsinke

En rekke politikere, næringslivsaktører og fagforeninger på Vestlandet har advart mot forslaget. De frykter at det vil bremse framdriften og i verste fall sette hele flytende havvindprosjektet Utsira Nord utenfor kysten av Rogaland i spill.

Høyres Nikolai Astrup, som er blant forslagsstillerne, mener det ikke er riktig at en kvalitetssikring vil forsinke prosjektet.

– Høyre har ikke foreslått å verken stoppe eller utsette Utsira Nord. Tvert om så mener vi at ekstern kvalitetssikring vil øke sjansene for at prosjektet blir vellykket, sier han til NTB.

Eidsvold i Equinor sier at de er enige i at det er viktig med et godt informasjonsgrunnlag.

– Men vi mener kvalitetssikringen blir ivaretatt gjennom myndighetsprosessen som lå til grunn da vi søkte om areal i fjor, og som er grunnlaget for konsesjonsarbeidet som akkurat er igangsatt, sier han.

Frp mener på sin side at tirsdagens vedtak er et skritt på veien mot å skrote hele havvindsatsingen.

– Dette er det første steget på veien for å stanse sløsingen av mangfoldige milliarder i subsidier til ulønnsom havvind. Vi forventer at Høyre, KrF og Rødt følger opp og blir med Frp på å stanse subsidiene når saken kommer tilbake, sier Kristoffer Sivertsen i energi- og miljøkomiteen.

– Et svik

Fellesforbundet mener vedtaket er et svik mot både industriarbeidsplasser, klimaet og kraftproduksjonen.

– Usikkerheten Høyre, Rødt, KrF og FrP skaper om rammevilkårene for industrien, og for havvindindustrien spesielt, er svært uheldig, sier leder i Fellesforbundet Christian Justnes i en pressemelding.

Også leder i Fornybar Norge, Bård Vegar Solhjell, beklager tirsdagens vedtak.

– Det som planlegges av havvind i Norge, tilsvarer mer kraftproduksjon enn Norges to største vannkraftverk. Dette er kraft som industri og innbyggere trenger. Full stopp i havvindsatsingen vil bety at Norge må bygge ut store mengder annen kraft her hjemme, eller satse på massiv import, for å unngå høyere strømpris, påpeker han.

MDG-leder Arild Hermstad er sterkt kritisk til vedtaket.

– Dette er det siste havvindindustrien i Norge trenger akkurat nå. Bransjen eksporterer og omsetter for 60 milliarder i året, men lider under at utbyggingen går med museskritt her hjemme, sier han.

NHO-refs

Også NHO-sjef Ole Erik Almlid registrerer at flertallet av de folkevalgte ikke har lyttet til bekymringene som en samlet havindustri har uttrykt.

– Dette ses på som omkamp om forutsetninger i en sak som allerede er godt utredet, sier han.

– Samtidig legger vi til grunn Høyres intensjon om å gjøre havvindsatsingen mer robust og forventer nå at regjeringen følger raskt slik at fremdrift opprettholdes og usikkerhet reduseres. Det er også viktig at regjeringen jobber for bred oppslutning om havvindsatsingen fremover, sier Almlid.

Regjeringen bidrar med 1,2 milliarder kroner til maritime droner i Ukraina, opplyser statsminister Jonas Gahr Støre.

Pengene tas fra Nansen-programmet og skal brukes til utvikling og anskaffelse av sjødroner.

Bevilgningene innebærer leveranser fra både norsk og ukrainsk industri.

– Norsk maritim industri er verdensledende. Jeg er glad for at denne kompetansen også kan benyttes til å støtte Ukrainas frihetskamp, sier Støre.

Statsministeren møtte tirsdag den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj under det nordisk-baltiske statsministermøtet i Tallinn.