Rapport slakter nasjonalt reisekort – men MDG har fortsatt trua
Et månedskort for hele landet blir for dyrt og vil ikke føre til mindre trafikk, ifølge en ny utredning. MDG mener likevel at reisekortet er fullt mulig.
Jernbanedirektoratet har sammen med Statens vegvesen vurdert virkninger, kostnader og om det lar seg gjøre å innføre et nasjonalt månedskort for kollektivtransport. Mulig oppstart er i et forslag satt til 2027.
Flere forlokkende løsninger har blitt undersøkt: Nasjonalt månedskort til 499 kroner – med eller uten tog, eller ett til 999 kroner som kan brukes på alt.
– Målene oppnås ikke
Utredningen viser ikke overraskende at slike månedskort ville vært svært nyttig for brukerne. Likevel ville de ikke ført til at de transportpolitiske målene oppnås, særlig når det gjelder å få folk til å la bilen stå.
– Tiltakene innebærer i tillegg høye samfunnsøkonomiske kostnader, økt økonomisk risiko og betydelig kompleksitet i gjennomføringen, heter det i en pressemelding fra direktoratet.
De anbefaler derfor å videreføre dagens ordning – det vil si lokale apper og billettsystemer i ulike kollektivselskaper.
Alternativt forslag: Fortsett subsidier
Som et andrevalg anbefaler direktoratet å fortsette med statlig subsidiering av måneds- og årskort som ett av flere virkemidler.
Som kjent er prisen på månedskort rundt om i landet nettopp blitt kuttet ved hjelp av midlertidige tilskudd på 620 millioner kroner. Det er også satt av 1 milliard kroner til å styrke kollektivtilbudet.
En forutsetning er i så fall at ordningen blir langsiktig, slik at fylkeskommunene kan forholde seg til det når de planlegger.
MDG-optimisme
Utredningen av et nasjonalt månedskort ble tatt inn i avtalen om statsbudsjettet for 2026. Det var Miljøpartiet De Grønne som fikk gjennomslag for en av sine valgkampsaker. Forslaget går ut på at månedskortet skal gjelde på all kollektivtrafikk som fylkeskommunene har ansvaret for i dag – buss, båter, ferger og trikk/bybane. Det skal også gjelder på alle tog som ikke er driftet kommersielt.
Partileder Arild Hermstad i MDG ser ut til å trekke en helt annen konklusjon av utredningen enn Jernbanetilsynet. Han er glad for at et nasjonalt månedskort endelig er utredet.
– Dermed er ikke dette lenger en drøm, men et politisk valg. Innføringen er fullt mulig, og langt billigere og mer sosialt enn de siste drivstoffkuttene, sier han til NTB.
Høringsrunde
Han viser til positive erfaringer fra Tyskland.
– Det kuttet utslipp og biltrafikk, og det er underlig at ikke Jernbanedirektoratet legger mer vekt på den erfaringen. En lav og forutsigbar pris gir også mer frihet i hverdagen, ikke minst til dem med dårlig råd. Dette er gevinster som utredningen ikke tar hensyn til, den ser bare på flere reisende som et problem, sier Hermstad.
Han mener et nasjonalt månedskort må gå hånd i hånd med et styrket kollektivtilbud. Det er ikke Jernbanedirektoratet uenig i.
– For å få redusert biltrafikk tror vi det må flere virkemidler til: Økt tilbud og også å se pris i sammenheng med restriktive virkemidler for bil, sier jernbanedirektør Anne Iren Fagerbakke til NRK.
Dette har det ikke vært Jernbanedirektoratets mandat å utrede i denne omgang.
Utredningen er nå levert til Samferdselsdepartementet og sendes på en innspillsrunde til fylkeskommunene og togoperatørene.
Fristen for å gi innspill er 15. august.
Jernbane og oljeanlegg truffet i angrep i Ukraina
Russiske angrep rammet ukrainske jernbaneanlegg og materiell 23 ganger onsdag, sier president Zelenskyjs rådgiver. Også to olje- og gassanlegg ble truffet.
Tog, vogner, depoter og broer ble skadet i angrep mot jernbanerelaterte mål, sier en av president Volodymyr Zelenskyjs fremste rådgivere. Tross skadene ble togtrafikken opprettholdt, ifølge rådgiveren.
I løpet av den mer enn fire år lange krigen har jernbanen vært svært viktig for Ukraina og har blitt en økonomisk og logistisk livline.
Det statlige olje- og gasselskapet Naftogaz sier to av deres infrastrukturanlegg er skadet i russiske angrep. Skadene skjedde i regionene Kharkiv og Zjytomyr, opplyser selskapet.
Jernbaneforbundet frykter at togverkstedene skal privatiseres
Det er dramatisk om statens togverksted Mantena privatiseres i løpet av året, sier Jernbaneforbundet (NJF). Næringsministeren sier flere grep er aktuelle.
Jernbaneforbundet protesterer mot at staten planlegger å selge seg ut av Mantena. De mener at hvis aksjer skal bytte eier, må det være til en annen statlig aktør. I revidert nasjonalbudsjett ber regjeringen om fullmakt til blant annet salg av aksjer og avvikling eller salg av deler av Mantenas virksomhet.
– Når vi mister fagfolk og reservedeler i fredstid, svekker vi direkte evnen til å holde tog i drift under kriser. Vi snakker om et reelt sikkerhetsproblem, sier forbundsleder Torfinn Håverstad i Jernbaneforbundet til Klassekampen.
Peker på Norske Tog
Forbundet mener det er et dramatisk forslag, men håper at det kan løse seg. Hvis Mantena skal selges, må det være til en annen statlig aktør, mener de.
– Vi ser for oss at Norske tog er en aktuell kandidat. De eier togmateriellet, og vi i Jernbaneforbundet mener at eierskap og vedlikehold hører sammen, sier forbundssekretær Petter Trønnes i Jernbaneforbundet til Fri FagbevegelseVerkstedbedriften Mantena utfører blant annet vedlikehold på togmateriell for Vy, SJ og CargoNet.
– Alvorlig situasjon
– Den økonomiske situasjonen til Mantena er alvorlig. Det er ikke mulig å oppnå lønnsomhet i Mantena i sin nåværende form, og vi må derfor starte en prosess for å finne løsninger som gir fortsatt togdrift i Norge, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) til NTB.
Hun mener regjeringens forslag tar hensyn til både hva som er best for jernbanen, og hva som er best for Mantena som selskap. Samtidig lukker hun ikke døren for at Mantena kan bli værende under statlig kontroll.
– Aktører som for eksempel togoperatører og togeier kan være aktuelle kjøpere. Vi har ikke dialog med noen private aktører, sier Myrseth.
Hun legger til at samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) i revidert budsjett har bedt Stortinget om å åpne for kjøp av deler, utstyr og tjenester som er nødvendige for å opprettholde drift av togtilbudet.
– Vi ber om en bred fullmakt for at relevante aktører kan starte dialog og dermed sikre togvedlikehold i Norge. Det inkluderer muligheter for salg av hele eller deler av virksomheten, utskillelse eller andre grep.
Vest-Norge: Snittpris for strøm på 1,26 kroner per kWh torsdag
I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,26 kroner per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,41 kroner.
Torsdagens snittpris per kWh er 5,3 øre lavere enn onsdag og 75,5 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Torsdagens snittpris per kWh er 5,3 øre lavere enn onsdag og 75,5 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 1,086 kroner vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 95,3 øre per kWh og snittprisen var 68,4 øre.
Maksprisen torsdag på 1,41 kroner per kWh er mellom klokken 21 og 22. Den er 13,06 øre lavere enn onsdag og 74,7 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,98 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,41 kroner, dekkes 59,5 øre.
Minsteprisen blir på 1,086 kroner per kWh mellom klokken 5 og 6 på natten.
Nord-Norge: Snittpris for strøm på 19,90 øre per kWh torsdag
I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 19,9 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 26,04 øre.
Torsdagens snittpris per kWh er 30,9 øre lavere enn onsdag og 17,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Torsdagens snittpris per kWh er 30,9 øre lavere enn onsdag og 17,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en makspris på 26,04 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 19,1 øre per kWh og snittprisen var 9,9 øre.
Maksprisen torsdag på 26,04 øre per kWh er mellom klokken 16 og 17. Den er 77,3 øre lavere enn onsdag og 20,1 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 43,9 øre.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
Minsteprisen blir på 11,9 øre per kWh mellom klokken 13 og 14 og er den laveste i landet.
Midt-Norge: Snittpris for strøm på 75,20 øre per kWh torsdag
I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 75,2 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,064 kroner.
Torsdagens snittpris per kWh er 39,9 øre lavere enn onsdag og 71,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Torsdagens snittpris per kWh er 39,9 øre lavere enn onsdag og 71,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 57,1 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 19,1 øre per kWh og snittprisen var 9,9 øre.
Maksprisen torsdag på 1,064 kroner per kWh er mellom klokken 19 og 20. Den er 34,4 øre lavere enn onsdag og 90,4 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 1,55 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,064 kroner, dekkes 28,3 øre.
Minsteprisen blir på 57,1 øre per kWh mellom klokken 5 og 6 på natten.
Sørvest-Norge: Snittpris for strøm på 1,13 kroner per kWh torsdag
I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,13 kroner per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,48 kroner.
Torsdagens snittpris per kWh er 13,3 øre lavere enn onsdag og 32,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Torsdagens snittpris per kWh er 13,3 øre lavere enn onsdag og 32,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 66,6 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 1,076 kroner per kWh og snittprisen var 72,8 øre.
Maksprisen torsdag på 1,48 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 21 og 22. Den er 14,5 øre lavere enn onsdag og 19,4 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 2,079 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,48 kroner, dekkes 66,07 øre.
Minsteprisen blir på 66,6 øre per kWh mellom klokken 12 og 13.
Sørøst-Norge: Snittpris for strøm på 1,13 kroner per kWh torsdag
I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,13 kroner per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,45 kroner.
Torsdagens snittpris per kWh er 14,3 øre lavere enn onsdag og 35,4 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Torsdagens snittpris per kWh er 14,3 øre lavere enn onsdag og 35,4 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 66,7 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 95,3 øre per kWh og snittprisen var 68,4 øre.
Maksprisen torsdag på 1,45 kroner per kWh er mellom klokken 21 og 22. Den er 14,01 øre lavere enn onsdag og 23,8 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 2,046 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,45 kroner, dekkes 63,7 øre.
Minsteprisen blir på 66,7 øre per kWh mellom klokken 15 og 16.
Makspris på 1,48 kroner per kWh for strøm torsdag
Torsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 21 og 22 vil strømprisen der ligge på 1,48 kroner per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 1,45 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 1,064 kroner, i Nord-Norge blir den 26,04 øre, og i Vest-Norge blir den 1,41 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,079 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen torsdag blir mellom klokken 13 og 14 i Nord-Norge, da på 11,9 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 66,7 øre, Sørvest-Norge 66,6 øre, Midt-Norge 57,1 øre og Vest-Norge 1,086 kroner.
Tirsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,62 kroner per kWh og 22,8 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,28 kroner per kWh og -4,4 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.
Corvus inngår tettere samarbeid med BYD
Bergensbaserte Corvus skal samarbeide tettere med den kinesiske battericelleprodusenten BYD om å utvikle neste generasjons maritime batterier, melder selskapet i en pressemelding.
På slutten av fjoråret inngikk de to selskapene en intensjonsavtale. Nå har de utviklet et langsiktig samarbeidsrammeverk for å sammen utvikle neste generasjons jernfosfatbatterier til båter.
Nordiske toppolitikere møtes til debatt om sikkerhetspolitikk
Onsdag 20. mai sender de nordiske allmennkringkasterne «Nordens svar på en urolig verden» – en debatt om sikkerhetspolitikk med toppolitikere fra hele Norden.
Det er danske DR er vertskap, og NRKs Åsa Vartdal er en av fire programledere. Det opplyser NRK i en pressemelding.
I studio møtes blant andre finansminister Jens Stoltenberg, Sveriges forsvarsminister Pål Jonson og Danmarks fungerende utenriksminister Lars Løkke Rasmussen.
EUs høyrepresentant Kaja Kallas og Grønlands landsstyreformann Jens-Frederik Nielsen skal delta via intervju.
– Den siste tiden har vi virkelig sett hvordan hendelser langt unna Norges grenser får store konsekvenser for nordmenns hverdag. Det som for mange kanskje er trivielle ting, som å kjøpe kaffe eller fylle diesel, henger nøye sammen med de store geopolitiske spørsmålene, sier Vartdal, som trekker fram Grønland-konflikten som en personlig øyeåpner.
Programmet tar opp om Nato fortsatt gjelder i praksis, hva Putins neste trekk kan være, og om Norden kan utvikle seg til en sterkere felles sikkerhetspolitisk aktør.