Nyhetsstudio

Det er dramatisk om statens togverksted Mantena privatiseres i løpet av året, sier Jernbaneforbundet (NJF). Næringsministeren sier flere grep er aktuelle.

Jernbaneforbundet protesterer mot at staten planlegger å selge seg ut av Mantena. De mener at hvis aksjer skal bytte eier, må det være til en annen statlig aktør. I revidert nasjonalbudsjett ber regjeringen om fullmakt til blant annet salg av aksjer og avvikling eller salg av deler av Mantenas virksomhet.

– Når vi mister fagfolk og reservedeler i fredstid, svekker vi direkte evnen til å holde tog i drift under kriser. Vi snakker om et reelt sikkerhetsproblem, sier forbundsleder Torfinn Håverstad i Jernbaneforbundet til Klassekampen.

Peker på Norske Tog

Forbundet mener det er et dramatisk forslag, men håper at det kan løse seg. Hvis Mantena skal selges, må det være til en annen statlig aktør, mener de.

– Vi ser for oss at Norske tog er en aktuell kandidat. De eier togmateriellet, og vi i Jernbaneforbundet mener at eierskap og vedlikehold hører sammen, sier forbundssekretær Petter Trønnes i Jernbaneforbundet til Fri FagbevegelseVerkstedbedriften Mantena utfører blant annet vedlikehold på togmateriell for Vy, SJ og CargoNet.

– Alvorlig situasjon

– Den økonomiske situasjonen til Mantena er alvorlig. Det er ikke mulig å oppnå lønnsomhet i Mantena i sin nåværende form, og vi må derfor starte en prosess for å finne løsninger som gir fortsatt togdrift i Norge, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) til NTB.

Hun mener regjeringens forslag tar hensyn til både hva som er best for jernbanen, og hva som er best for Mantena som selskap. Samtidig lukker hun ikke døren for at Mantena kan bli værende under statlig kontroll.

– Aktører som for eksempel togoperatører og togeier kan være aktuelle kjøpere. Vi har ikke dialog med noen private aktører, sier Myrseth.

Hun legger til at samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) i revidert budsjett har bedt Stortinget om å åpne for kjøp av deler, utstyr og tjenester som er nødvendige for å opprettholde drift av togtilbudet.

– Vi ber om en bred fullmakt for at relevante aktører kan starte dialog og dermed sikre togvedlikehold i Norge. Det inkluderer muligheter for salg av hele eller deler av virksomheten, utskillelse eller andre grep.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,26 kroner per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,41 kroner.

Torsdagens snittpris per kWh er 5,3 øre lavere enn onsdag og 75,5 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Torsdagens snittpris per kWh er 5,3 øre lavere enn onsdag og 75,5 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 1,086 kroner vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 95,3 øre per kWh og snittprisen var 68,4 øre.

Maksprisen torsdag på 1,41 kroner per kWh er mellom klokken 21 og 22. Den er 13,06 øre lavere enn onsdag og 74,7 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,98 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,41 kroner, dekkes 59,5 øre.

Minsteprisen blir på 1,086 kroner per kWh mellom klokken 5 og 6 på natten.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 19,9 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 26,04 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 30,9 øre lavere enn onsdag og 17,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Torsdagens snittpris per kWh er 30,9 øre lavere enn onsdag og 17,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en makspris på 26,04 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 19,1 øre per kWh og snittprisen var 9,9 øre.

Maksprisen torsdag på 26,04 øre per kWh er mellom klokken 16 og 17. Den er 77,3 øre lavere enn onsdag og 20,1 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 43,9 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 11,9 øre per kWh mellom klokken 13 og 14 og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 75,2 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,064 kroner.

Torsdagens snittpris per kWh er 39,9 øre lavere enn onsdag og 71,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Torsdagens snittpris per kWh er 39,9 øre lavere enn onsdag og 71,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 57,1 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 19,1 øre per kWh og snittprisen var 9,9 øre.

Maksprisen torsdag på 1,064 kroner per kWh er mellom klokken 19 og 20. Den er 34,4 øre lavere enn onsdag og 90,4 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 1,55 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,064 kroner, dekkes 28,3 øre.

Minsteprisen blir på 57,1 øre per kWh mellom klokken 5 og 6 på natten.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,13 kroner per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,48 kroner.

Torsdagens snittpris per kWh er 13,3 øre lavere enn onsdag og 32,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Torsdagens snittpris per kWh er 13,3 øre lavere enn onsdag og 32,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 66,6 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,076 kroner per kWh og snittprisen var 72,8 øre.

Maksprisen torsdag på 1,48 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 21 og 22. Den er 14,5 øre lavere enn onsdag og 19,4 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 2,079 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,48 kroner, dekkes 66,07 øre.

Minsteprisen blir på 66,6 øre per kWh mellom klokken 12 og 13.

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,13 kroner per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,45 kroner.

Torsdagens snittpris per kWh er 14,3 øre lavere enn onsdag og 35,4 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Torsdagens snittpris per kWh er 14,3 øre lavere enn onsdag og 35,4 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 66,7 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 95,3 øre per kWh og snittprisen var 68,4 øre.

Maksprisen torsdag på 1,45 kroner per kWh er mellom klokken 21 og 22. Den er 14,01 øre lavere enn onsdag og 23,8 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 2,046 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,45 kroner, dekkes 63,7 øre.

Minsteprisen blir på 66,7 øre per kWh mellom klokken 15 og 16.

Torsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 21 og 22 vil strømprisen der ligge på 1,48 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,45 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 1,064 kroner, i Nord-Norge blir den 26,04 øre, og i Vest-Norge blir den 1,41 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,079 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen torsdag blir mellom klokken 13 og 14 i Nord-Norge, da på 11,9 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 66,7 øre, Sørvest-Norge 66,6 øre, Midt-Norge 57,1 øre og Vest-Norge 1,086 kroner.

Tirsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,62 kroner per kWh og 22,8 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,28 kroner per kWh og -4,4 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Bergensbaserte Corvus skal samarbeide tettere med den kinesiske battericelleprodusenten BYD om å utvikle neste generasjons maritime batterier, melder selskapet i en pressemelding.

På slutten av fjoråret inngikk de to selskapene en intensjonsavtale. Nå har de utviklet et langsiktig samarbeidsrammeverk for å sammen utvikle neste generasjons jernfosfatbatterier til båter.

Onsdag 20. mai sender de nordiske allmennkringkasterne «Nordens svar på en urolig verden» – en debatt om sikkerhetspolitikk med toppolitikere fra hele Norden.

Det er danske DR er vertskap, og NRKs Åsa Vartdal er en av fire programledere. Det opplyser NRK i en pressemelding.

I studio møtes blant andre finansminister Jens Stoltenberg, Sveriges forsvarsminister Pål Jonson og Danmarks fungerende utenriksminister Lars Løkke Rasmussen.

EUs høyrepresentant Kaja Kallas og Grønlands landsstyreformann Jens-Frederik Nielsen skal delta via intervju.

– Den siste tiden har vi virkelig sett hvordan hendelser langt unna Norges grenser får store konsekvenser for nordmenns hverdag. Det som for mange kanskje er trivielle ting, som å kjøpe kaffe eller fylle diesel, henger nøye sammen med de store geopolitiske spørsmålene, sier Vartdal, som trekker fram Grønland-konflikten som en personlig øyeåpner.

Programmet tar opp om Nato fortsatt gjelder i praksis, hva Putins neste trekk kan være, og om Norden kan utvikle seg til en sterkere felles sikkerhetspolitisk aktør.

Oslo blir vertsby for det internasjonale seilskutearrangementet Tall Ships' Races i 2029. Det blir første gang i hovedstaden siden 1978.

– At Tall Ships' Races kommer tilbake til Oslo etter 50 år, er en stor begivenhet for byen. Dette er et arrangement som forener Oslos maritime historie med framtidsrettet byutvikling – fra levende byrom langs fjorden til opplevelser for innbyggere og besøkende, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) i en pressemelding.

Tall Ships' Races er en internasjonal regatta for store seilskip og har vært arrangert årlig i Europa siden 1956.

Seilasen går alltid gjennom en rekke europeiske havnebyer. I 2029 blir Oslo avslutningsbyen på seilasen.

– Fra seilskutenes tid og fram til i dag har havna vært viktig for å frakte varer til byen vår. Vi gleder oss til å ønske velkommen til en fremtidsrettet og klimavennlig havn, og håper å skape varige minner for dem som deltar, sier styreleder Oslo Havn KF, Anne Rygg.

Seilskuta Christian Radich har deltatt i 70 år og er blant de mestvinnende skutene i sin klasse. Skuta, som til vanlig har fast plass i Oslo havn, får en sentral rolle når Oslo blir vertsby, opplyser Oslo Havn.