Åpner to nye kvantesentre
– Jeg er dypt imponert over drivkraften, engasjementet og ambisjonene som er samlet i disse to sentrene og i dette rommet, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland under åpningen av to forskningssentre innen kvanteteknologi:
Det var Simula som inviterte til åpning av sentrene Norwegian Quantum Software Centre (NorQSoft) og Centre for Quantum Communication Networks and Applications (QCNA) mandag ettermiddag.
NorQSoft ledes av Shaukat Ali og skal dedikeres til forskning på kvanteprogramvare.
– Her skal vi jobbe med å lage programvare for kvantedatamaskiner, slik at de kan løse kompliserte problemer som ikke kan løses med klassiske datamaskiner alene, forklarte Ali til Digi.
På QCNA er det imidlertid kvantekommunikasjon som skal stå i fokus.
– Kvantekommunikasjon handler om å utvikle sikker kommunikasjon, sa prosjektleder for QCNA Carlos Sid.
Senteret skal utvikle nye metoder for sikker kommunikasjon med kvanteteknologi, lage programmer som kan kjøre på kvantesystemer, og finne måter å rette feil på. De skal også forske på hvordan kvanteteknologi kan bli en del av fremtidens digitale infrastruktur.
Sentrene er en del av en større nasjonal satsing. Regjeringen meldte i desember 2025 om fire nye kvantesentre til Norge. Alle skulle få 61 millioner over fem år.
Nå arbeider regjeringen med en nasjonal strategi for kvanteteknologi som skal lanseres i løpet av 2026.
Ifølge Aasland skal denne sette konkrete mål og peke ut hvor Norge har fortrinn.
Kristersson: Sverige vil nå Nato-mål i 2030
Sverige kommer til å nå Natos femprosentmål allerede i 2030, fem år før tiden, sier statsminister Ulf Kristersson.
– Vi tar vår ansvar som Nato-alliert alvorlig og med en sterk følelse av hastverk og solidaritet, sa Kristersson på en felles pressekonferanse med Nato-sjef Mark Rutte torsdag.
Som Natos ferskeste medlem er Sverige vertskap for Natos utenriksministermøte, som foregår i Helsingborg torsdag og fredag.
På fjorårets Nato-toppmøte i Haag ble landene enige om å bruke 5 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvar innen 2035. 3,5 prosent skal gå til forsvarsmateriell, mens 1,5 prosent skal gå til forsvarsrelaterte investeringer, som infrastruktur.
– Vi gjennomfører nå den største økningen av forsvarsutgiftene siden den kalde krigen, sier Kristersson.
Et nytt Nato er i emning
Hvordan skal Nato 3.0 se ut? Nå starter arbeidet med å stake ut kursen og holde alliansen samlet.
Torsdag er de 32 Nato-landenes utenriksministre i Helsingborg til historiens første Nato-møte i Sverige, alliansens ferskeste medlem. Blant dem er Norges Espen Barth Eide (Ap).
Også USAs utenriksminister Marco Rubio har skjøvet tvil til side og meldt sin ankomst til den 800 år gamle havnebyen i Skåne.
Rubio droppet Natos forrige utenriksministermøte i desember i fjor.
– At Rubio kommer, er en fjær i hatten for Sveriges regjering, sier forsker Magnus Christiansson ved Försvarshögskolan (FHS) til nyhetsbyrået TT.
Ombalansering
Møtet blir det første store i et Nato som står overfor gjennomgripende endringer. «Nato 3.0» har generalsekretær Mark Rutte døpt den «nye» alliansen.
Det handler kort fortalt om at Europa heretter skal ha en større plass i Nato og ta ansvar for egen sikkerhet, mens USA gradvis bygger ned.
«Ombalansering» kalles det. Men nøyaktig hvordan dette skal skje, og i hvilken takt, er foreløpig uklart.
Uansett ruster europeiske land nå opp for harde livet. EUs plan er å kunne stå på egne bein i 2030. Men om det blir en realitet, vet ingen.
Tillitskrise
Det siste året har Nato vært gjennom sin kanskje hittil største tillitskrise etter at Donald Trump gjentatte ganger har sådd tvil om USAs vilje til å stå ved pakten om «én for alle, alle for én».
I tillegg kommer striden om Grønland og Trumps krav på øya, noe som har rystet Nato i grunnvollene. Striden er fortsatt ikke bilagt.
Sist, men ikke minst, tok Trump Europa på senga da han i begynnelsen av mai, uten forvarsel, kunngjorde at USA trekker ut 5000 soldater fra Tyskland – og at det kan bli flere. USA har i dag rundt 68.000 soldater utstasjonert i Europa.
USA dropper også å sende 4000 soldater på rotasjon til Polen. I tillegg har Trump trukket tilbake løftet om å forsyne Tyskland med amerikanske Tomahawk-missiler.
Det etterlater et gedigent sikkerhetshull, advarer flere. Missilene er nemlig viktige i forsvaret av Europa, særlig Tyskland, mot angrep fra Russland.
Unngå flere riper
Håpet i Helsingborg er at utenriksministrene skal bli enige om klare føringer, som kan tas videre på Nato-toppmøtet i Ankara i juli.
Helt overordnet er det å unngå ytterligere riper i forholdet over Atlanteren, sier analytiker Kjell Engelbrekt vid Försvarshögskolan til TT.
– Det er viktig for de europeiske landene å kunne vise en forent front sammen med USA, sier han.
Selv om det lenge har vært klart at USA vil redusere antall soldater i Europa, kom den plutselige uttrekkingen likevel som en kalddusj på europeiske ledere. Rubio kan derfor få klar beskjed fra sine europeiske kolleger:
– Det er ønskelig at slike beslutninger og endringer koordineres med Nato sånn at man unngår overraskelser og eventuelle gap i avskrekkingsevnen. Det tror jeg vil være budskapet fra mange på europeisk side, sa en høytstående Nato-diplomat på en pressebrifing i forkant av møtet.
Nato-sjef Rutte avviser på sin side at uttrekkingen er et problem.
– USAs justering av styrkene sine i Europa vil skje på en gradvis og strukturell måte, som ikke vil påvirke Natos forsvarsplaner, sa han onsdag.
– Ser verre ut fra utsiden
Den siste tiden har det vært mange spådommer om Natos endelikt. Men det ser verre ut fra utsiden enn fra innsiden, mener Nato-diplomaten.
– Om fem til ti år vil vår militære styrke og evne til understøttelse være på et helt annet nivå enn i dag. Og alt dette skrus sammen og tilpasses gjennom Nato. Så Nato er absolutt ikke dødt. Tvert om, sier vedkommende.
–Jeg tror man undervurderer hvor dypt Nato-samarbeidet er.
– Ser Nato dette som et problem? Gjør man noe for å gjenopprette tilliten?
– Det er behov for å kommunisere dette godt til våre egne befolkninger, sånn at både følelsen av trygghet og tilliten til Nato opprettholdes, og dermed også den folkelige støtten til den satsingen vi nå gjør på forsvar.
Ukraina-signaler
Tre saker blir sentrale på møtet i Helsingborg: Økte forsvarsinvesteringer, kraftig oppskalering av forsvarsindustrien og sikre fortsatt støtte til Ukraina.
– Det er viktig både å sørge for at støtten til Ukraina holdes høy og forsøke å få til en bedre byrdefordeling internt i Europa. Signalene fra utenriksministrene vil være viktige fram mot Ankara, sier Nato-diplomaten.
Russland og Belarus har trent på bruk av taktiske atomvåpen
Trening på bruk av taktiske atomvåpen i Belarus har vært en del av den pågående atomøvelsen til Belarus og Russland, ifølge forsvarsdepartementet i Moskva.
Departementet sendte torsdag ut en melding om at styrkene har trent på å overlevere kjernefysiske sprengladninger til rakettsystemet Iskander-M, utplassert i Belarus.
Iskander-M har en rekkevidde på opptil 500 kilometer, og rakettene kan enten utstyres med konvensjonelle eller kjernefysiske stridshoder.
Øvelsen begynte tirsdag og skal etter planen avsluttes torsdag. Flere enn 64.000 soldater deltar, ifølge det russiske forsvarsdepartementet.
Formålet er ifølge departementet å øve på «forberedelser og bruk av atomvåpen i tilfelle en trussel om aggresjon».
Russlands viseutenriksminister Sergej Rjabkov hevdet tirsdag at risikoen for direkte sammenstøt mellom Russland og Nato har økt. Grunnen er angivelig at europeiske land fremmer et narrativ om en overhengende fare for krig med Russland.
SpaceX satser på 10.000 oppskytinger i året
Elon Musks romfartsselskap SpaceX har som mål å gjennomføre 10.000 oppskytinger i året innen fem år, ifølge den amerikanske luftfartsmyndigheten FAA.
FAA-sjef Bryan Bedford sier han nylig møtte SpaceX-president Gwynne Shotwell, som orienterte ham om selskapets planer.
– Hun fortalte om SpaceX’ femårsvisjon om å komme opp i 10.000 oppskytinger i året, sier Bedford.
Det tilsvarer i snitt over 27 oppskytinger i døgnet, mer enn én per time, hver dag, året rundt.
SpaceX gjennomførte 170 oppskytinger i 2025 og sendte opp rundt 2500 satellitter. Bedford sier at FAA må se langt bedre driftssikkerhet før det kan bli aktuelt å godkjenne planene.
FAA godkjenner alle kommersielle romoppskytinger i USA og setter begrensninger for å sikre at oppskytinger og eventuelle ulykker i romfarten ikke forstyrrer passasjerflytrafikken.
Han sier samtidig at FAA foreløpig ikke er den begrensende faktoren for romoppskytinger.
– Jeg kan se for meg en framtid der vi blir den begrensende faktoren, fordi vi ikke bevilger nok penger til romfartsteamet vårt, sier Bedford.
Luftfartsmyndighetene må av hensyn til sikkerheten stenge deler av luftrommet ved enkelte oppskytinger, noe Bedford sier kan være svært forstyrrende for flytrafikken.
SpaceX med milliardtap før mulig børsnotering
Nye regnskapstall viser at Elon Musks romfartsselskap SpaceX hadde et underskudd på 4,94 milliarder dollar i fjor, nesten 46 milliarder kroner.
Samtidig hadde romfartsselskapet en omsetning på 18,67 milliarder dollar, ifølge dokumenter som er levert til det amerikanske finanstilsynet SECi Washington.
Også første kvartal i år endte med stort underskudd. Selskapet tapte 4,28 milliarder dollar av en omsetning på rundt 4,7 milliarder dollar.
Tallene blir gjort kjent før det som kan bli en svært stor børsnotering. Ifølge medierapporter ønsker SpaceX en verdsettelse på rundt 2000 milliarder dollar. Selskapet kan hente opptil 80 milliarder dollar i noteringen, som i så fall vil bli den største børsnoteringen noensinne. SpaceX skal sikte mot børsnotering i midten av juni.
Starlink viktig
Regnskapstallene viser samtidig hvor viktig satellittvirksomheten Starlink er blitt for SpaceX. Starlink hadde en omsetning på 3,26 milliarder dollar i første kvartal. Tjenesten har nå rundt 10,3 millioner kunder i 164 land.
Dokumentene viser også at SpaceX har investert mer enn 15 milliarder dollar i den store Starship-raketten. Selskapet venter at Starship kan begynne med kommersielle flyginger etter at testingen er fullført i andre halvår.
Elon Musk har også lagt KI-selskapet xAI og meldingstjenesten X inn i SpaceX.
Musk har sagt at xAI ikke lenger skal drives som et selvstendig selskap, og at produkter som KI-chatboten Grok i stedet skal markedsføres under navnet SpaceXAI.
Oppgradert Starship klar
SpaceX gjør seg klar til den første testoppskytingen av en oppgradert versjon av kjemperaketten Starship.
Raketten skal etter planen skytes opp fra SpaceX’ base sør i Texas tidligst klokken 00.30 natt til fredag norsk tid.
Oppskytingen blir den tolvte testflygingen med Starship, men den første på sju måneder. Den nye versjonen er større enn forgjengeren og måler rundt 124 meter når hele raketten er satt sammen.
Starship er sentral både i SpaceX’ egne romfartsplaner og i Nasas program for å sende astronauter tilbake til månen.
Fare for streik på sokkelen – brudd i lønnsforhandlingene
Det er brudd i lønnsforhandlingene mellom Styrke og Norges Rederiforbund om flyteriggavtalen. Dermed går oppgjøret til mekling hos Riksmekleren.
– Det var for stor avstand mellom partene, sier forbundsleder i Styrke Frode Alfheim etter at det ble brudd i forhandlingene om flyteriggavtalen med Norges Rederiforbund.
Forhandlingene ble brutt klokken 3.30 natt til torsdag, og dermed går forhandlingene mekling. Når dette vil skje er ikke bestemt. Dersom partene ikke blir enige i meklingen, kan det bli streik på sokkelen.
– Vi forventer et godt økonomisk oppgjør, både for de på matrisen og for de individuelt ansatte. I tillegg skal vi forbedre flyteriggavtalen på flere områder, sa Alfheim da forhandlingene startet.
Også forhandlingene mellom Safe og Norges Rederiforbund brøt sammen natt til torsdag og går dermed videre til mekling. Datoen for dette er ikke kjent.
– Vi kom ikke til enighet og må ha hjelp av riksmekleren, sier forhandlingsleder Kai Morten Anda, 1. nestleder i Safe.
Oppgjøret omfatter rundt 3700 medlemmer i Safe. Økt kjøpekraft og en god pensjonsordning var årets hovedkrav.
Flyteriggavtalen gjelder for flyttbare offshoreinnretninger, samt plattformboring på permanente innretninger på norsk sokkel.
Staten gir 2,2 milliarder i lån til datasenter
Norske myndigheter bidrar med 2,2 milliarder i lånefinansiering til Nscales datasenter utenfor Narvik.
Lånet gis gjennom Eksfin (Eksportfinansiering Norge), som er en statlig forvaltningsbedrift som jobber med å fremme norsk eksport, skriver Nettavisen.
Eksfin er underlagt Næringsdepartementet.
Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) skriver i et skriftlig svar til energipolitiker Sofie Marhaug i Rødt at Eksfin skal bidra med finansiering sammen med fire private banker. Finansieringen for alle partene vil være om lag 7,3 milliarder kroner, hvorav Eksfins andel er rundt 2,2 milliarder kroner.
Ventet å bli lønnsomt
Datasenteret skal lagre og prosessere data for kunstig intelligens. Digitale tjenester som serverkapasitet og skytjenester kan eksporteres. Eksfin har opplyst at eksportandelen er ventet å være godt over kravet på 50 prosent, som forklarer hvorfor det finansieres med statlige eksportmidler.
Aker er førende eier i prosjektet.
Næringsdepartementet sier beslutningen fra Eksfin er tatt på kommersielle vilkår og at det er ventet å bli lønnsomt.
Strømsluk
Nest etter Melkøya er Nscale industriprosjektet i Nord-Norge som sluker mest strøm, ifølge Nettavisen. I første omgang har de fått strøm tilsvarende 110.000 husstander. Prosjektet har fått kritikk for å bidra til å øke strømprisen i Nord-Norge.
– Rødt er sjokkert over at staten bruker 2,2 milliarder på å sponse internasjonale tekgiganter med å bygge datasenter. Ikke bare får de støvsuge Nord-Norge for kraft; staten går ukritisk inn i dette med enorme summer, skriver Marhaug i en epost til NTB.Hun mener det er illevarslende at dette skjer uten noen særlig politisk debatt, og at det offentlige nærmest uten å blunke bidrar til kraftsluket.
Iran har sluppet 26 skip gjennom Hormuzstredet
Det iranske sjøforsvaret sier onsdag at 26 skip har seilt gjennom Hormuzstredet siden tirsdag.
Blant fartøyene skal det være flere oljetankere som har fått tillatelse til å passere stredet i en periode på 24 timer. Iran har blokkert det meste av skipsfart i området siden USA og Israel gikk til angrep på landet 28. februar.
– I løpet av de siste 24 timene har 26 fartøy, inkludert oljetankere, konteinerskip og andre handelsskip passert Hormuzstredet, uttaler den iranske revolusjonsgardens marine på X.
Myndighetene i Sør-Korea har bekreftet at en av deres oljetankere har seilt gjennom stredet. Det er det første sørkoreanske skipet som har fått passere siden krigen startet.
Iranske myndigheter insisterer på at skip som ønsker å ferdes gjennom Hormuzstredet må søke tillatelse. Landets nasjonale sikkerhetsråd har nylig kunngjort at det skal dannes et nytt byrå for å styre trafikk gjennom stredet.
Regjeringen griper inn etter at Vegvesenet stoppet sykkelritt
Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) vil ha sykkelritt på norske veier og ber Statens vegvesen om å revurdere, melder NRK og Aftenposten.
Den tradisjonsrike Styrkeprøven skulle i år gjennomføres 20. juni, men rittet ble nylig avlyst. Statens vegvesen vurderte at rittet var for risikabelt å gjennomføre.
Nygård sa onsdag at han vil be om en ny gjennomgang av vurderingskriteriene for søknader om gjennomføring av sykkelritt. Det sa han i et svar i Stortinget, etter spørsmål fra Venstres Grunde Almeland.
Han vil be Vegvesenet om å gå i dialog med Styrkeprøven for å se om det er mulig å gjennomføre årets ritt «innenfor forsvarlige rammer som ivaretar trafikksikkerheten».
Om lag 800 syklister var påmeldt rittene i Styrkeprøven, som går fra Trondheim, Lillehammer og Eidsvold til Oslo.
Scandinavian Star-overlevende tapte søksmål: – Skuffet
Den danske Søfartsstyrelsen er frifunnet i en erstatningssak anlagt av 47 overlevende og pårørende etter Scandinavian Star-brannen i 1990.
Avgjørelsen falt i en domstol i byen Næstved onsdag. Kravet om erstatning på 450.000 danske kroner til hver av saksøkerne ble avvist.
– Jeg er skuffet, sier Jan Harsem, en av nordmennene som var med på søksmålet, til NTB.
Han sier domstolen har satt til side funnene i to rapporter som konkluderte med at Søfartsstyrelsen skulle kontrollert Scandinavian Star før ferja ble tatt i bruk på ruten mellom Oslo og Frederikshavn.
En av de danske sakssøkerne, Mike Axdal, sier til nyhetsbyrået Ritzau at avgjørelsen vil bli anket.
Rapport fra 2022
159 mennesker omkom i brannen på ferja i april 1990. 136 av de omkomne var nordmenn.
I 2022 ble det framlagt en ny rapport om ulykken, bestilt av det danske næringsdepartementet. Den konkluderte med at Søfartsstyrelsen burde ha foretatt en såkalt havnestatskontroll av Scandinavian Star før ferja ble satt i ordinær trafikk, skriver Politiken.
Ifølge en rapport fra granskingsgruppen Scandinavian Star Task Force i 2024 ville en kontroll ha avdekket sikkerhetsmessige mangler ved skipet.
Fikk ikke medhold
På bakgrunn av funnene i de rapportene mente saksøkerne at Søfartsstyrelsen skulle ha kontrollert skipet. Men de tre dommerne i domstolen i Næstved var ikke enige.
De konkluderte med at den danske etaten ikke hadde plikt til å gjennomføre en havnestatskontroll.
Videre mener dommerne at Søfartsstyrelsen senere gjorde nødvendige undersøkelser av de bakenforliggende årsakene til brannen.
– Svært problematisk
Ifølge Politiken har Søfartsstyrelsen i alle år fastholdt at de ikke hadde ansvar for å kontrollere ferja siden den var registrert på Bahamas.
– Jeg finner det svært problematisk at retten anerkjenner at danske aktører ved å flagge skipet i Bahamas, for å operere det ut fra Danmark, kan unndra seg dansk jurisdiksjon, sier Jan Harsem.
Han har hatt en sentral rolle i den norske Scandinavian Star-støttegruppen.
I onsdagens avgjørelse skriver dommerne at de i hovedsak har tatt utgangspunkt i funnene til et fellesnordisk utvalg som gransket ulykken i 1991.