Nyhetsstudio

USA gjeninnfører sanksjonene på olje fra Iran, som president Donald Trump lempet på i forrige måned.

Trump var bekymret over den høye oljeprisen som følge av USAs og Israels angrepskrig mot Iran, og opphevet derfor midlertidig sanksjonene mot iransk olje og petroleumsprodukter som var lastet om bord i tankskip før 20. mars.

Beslutningen var ifølge USAs finansminister Scott Bessent ment å skulle tilføre verdensmarkedet 140 millioner fat olje, noe USA håpet ville dempe presset på oljeprisen.

Tirsdag opplyste Bessents departement at sanksjonene på iransk olje vil bli gjeninnført når den midlertidige opphevingen i 30 dager er omme 19. april.

– Den kortvarige autorisasjonen som tillot salg av iransk olje som allerede befant seg på tankskip, utløper om noen få dager og vil ikke bli fornyet, heter det i en uttalelse fra det amerikanske finansdepartementet.

USAs beslutning vil neppe bli tatt godt imot i Kina, som er mottaker av mesteparten av Irans olje.

Sjøforsvarets nye standardiserte fartøy skal ha maksfart på 20 knop selv om de skal erstatte verdens raskeste krigsskip, korvetter som kan seile i 60 knop.

Maksfarten på mellom 18 og 20 knop skal ifølge konkurransegrunnlaget være standard både for ti store havgående fartøy og 18 mindre og kystnære fartøy, skriver Forsvarets Forum.

Tolv av de mindre fartøyene skal til Marinen, der de blant andre skal erstatte korvettene i Skjold-klassen, som i dag er verdens raskeste marinefartøy med maksfart på 60 knop (111 kilometer i timen).

– Å ha standardiserte fartøy som kun går i 20 knop er taktisk og operasjonelt uklokt, sier Tor Ivar Strømmen, forsker i sjømakt ved Sjøkrigsskolen, til Forsvarets forum.

Uansett er det noen år til de nye fartøyene er ferdige. I en pressemelding fra Forsvarsmateriell i oktober i fjor står det følgende:

«Ambisjonen er å starte bygging i 2027, og at de første fartøyene kan stå ferdige i 2030».

En mann i 40-årene mistet førerkortet på Hemsedalsfjellet etter at han kjørte av veien med en bil på sommerdekk.

Det var to voksne og tre barn i bilen, skriver politiets operasjonsleder, Vegar Dale Møane, i politiloggen.

Bilen ble liggende på taket etter utforkjøringen på riksvei 52 over Hemsedalsfjellet.

– Samtlige er ute av bilen. Det er meldt om glatt vei og utfordrende kjøreforhold, opplyste politiet kort tid etter at ulykken inntraff tirsdag kveld.

Alle de fem fra bilen ble kjørt til legevakten for sjekk.

– Bilen har vært påmontert sommerdekk, og har således ikke vært skodd etter føret på fjellet. Politiet oppretter sak. Fører, en mann i 40-årene, har fått sitt førerkort beslaglagt, skriver operasjonslederen.

USA og Israel er enige om at en absolutt betingelse for å avslutte krigen mot Iran er at de gir fra seg lageret av anriket uran, sier Israels forsvarsminister.

Ifølge Israel Katz er fjerning av Irans lager av anriket uran en helt grunnleggende betingelse for å stanse angrepene mot landet.

Dette synet deles ifølge ham av USA, skriver Haaretz.

Angrepene mot Iran i fjor sommer og tidligere i år ødela ifølge Katz det iranske atomprogrammet og landets evne til å produsere atomvåpen, men lageret av anriket uran kan få dem til å starte opp atomprogrammet på nytt, mener han.

En mindreårig fører ble tirsdag stanset av politiet i Alta for råkjøring i 30-sonen. Politiet fant også flere ting som var galt med traktoren.

– En traktor er stanset etter fartsmåling på 53 kmt i skiltet 30-sone. Fører får forenklet forelegg for fartsovertredelsen, skriver politiets operasjonsleder i Finnmark, Jan Arne Pettersen, i politiloggen.

Politiet fant også ut at kjøretøyet ikke var godkjent for å kunne kjøre fortere enn 40 kilometer i timen.

– Det er således utstedt kontrollseddel på kjøretøyet for teknisk kontroll. Så ble kjøretøyet avskiltet. Det var ung sjåfør, så verge er informert, skriver operasjonslederen.

Storbritannia og Frankrike arbeider med en plan for gjenåpning av Hormuzstredet, som ikke inkluderer USA, ifølge Wall Street Journal.

Ifølge avisen skal en bred europeiskledet koalisjon sørge for trygg ferdsel for skip gjennom stredet, men først når det foreligger en permanent våpenhvile.

Det vil angivelig bli sendt både mineryddingsfartøy og andre marinefartøy til området.

– Utplassering kan først skje når roen er gjenopprettet og fiendtlighetene har opphørt, sa Frankrikes utenriksminister Jean-Noël Barrot tirsdag.

Frankrikes president Emmanuel Macron understreker at den planlagte operasjonen ikke inkluderer noen av de krigførende partene, det vil si USA, Israel og Iran.

Ifølge Barrot vil koalisjonen imidlertid koordinere med landene som grenser til stredet, inkludert Iran.

Europeiske diplomater som har kjennskap til planen, understreker overfor Wall Street Journal at europeiske marinefartøy som deltar, ikke vil være under amerikansk kommando.

Macron og Storbritannias statsminister Keir Starmer har fredag invitert en rekke land til videokonferanse for å diskutere operasjonen som nå planlegges.

USA kommer ifølge franske og britiske tjenestemenn ikke til å delta på videokonferansen, mens Kina og India er invitert.

Frankrike og Storbritannia er imidlertid uenige om hvorvidt USA skal holdes helt utenfor den planlagte operasjonen.

Franske diplomater mener at amerikansk deltakelse vil gjøre operasjonen mindre akseptabel for Teheran, mens britiske tjenestemenn frykter at president Donald Trump vil stikke kjepper i hjulene for operasjonen dersom USA holdes utenfor, skriver Wall Street Journal.

Flyselskapet Norse Atlantic har kunngjort en omfattende plan for å sikre selskapets fremtid.

Selskapet gjennomfører blant annet en fulltegnet fortrinnsrettsemisjon på 110 millioner dollar, tilsvarende over én milliard norske kroner, skriver E24.

Nye aksjer tilbys til 50 øre stykket, mens Norse- aksjen ble handlet til 3,86 kroner da børsen stengte tirsdag.

Bakgrunnen for planen er det som selskapet beskriver som en «plutselig og enestående økning» i flydrivstoffpriser som følge av den geopolitiske situasjonen.

Norse Atlantic har også sikret et brolån på 70 millioner dollar for å dekke løpende utgifter fram til emisjonen er gjennomført.

Samtidig setter flyselskapet i gang en strategisk gjennomgang som kan ende med salg, fusjon eller partnerskap.

Norge og Ukraina inngår et mye tettere forsvarssamarbeid, blant annet produseres ukrainske droner i Norge.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj er enige om at Norge og Ukraina skal styrke samarbeidet om forsvar og sikkerhet.

Etter det bilaterale møtet tirsdag undertegnet Støre og Zelenskyj en felles erklæring om forsterket forsvars- og sikkerhetssamarbeid, der droner er en sentral del.

– Vi har nå ukrainsk produksjon i Norge, og vi støtter produksjon i Ukraina, sa Støre da de to lederne møtte pressen etter arbeidsmiddagen.

– Jonas og jeg diskuterte i detalj vårt samarbeid om produksjon og bruk av droner, sa president Zelenskyj på pressekonferanse, som takket for støtten fra Norge.

Zelenskyj og de norske F16-flyene

På pressekonferansen fikk Støre og Zelenskyj spørsmål om F16-flyene som Norge har gitt til Ukraina, men som etter to år fortsatt står i en hangar i Belgia.

– Det var ingen nyhet for oss at disse flyene måtte ha oppgraderinger, svarte Zelenskyj.

I en pressemelding i forkant av tirsdagens pressemøte sier Støre at vi har mye å lære av ukrainerne.

– I dag gir norske styrker opplæring til ukrainske soldater. Nå er vi enige om at ukrainske instruktører også skal komme til Norge for å dele sine erfaringer med det norske forsvaret, sier han.

Øke produksjonen

De to lederne skal legge til rette for at norsk og ukrainsk forsvarsindustri jobber tettere for å utvikle ny teknologi og øke produksjonen.– Våre to land har gjensidig nytte av å samarbeide militært. Vi støtter Ukrainas frihetskamp, og erfaringene ukrainerne får ved fronten bruker vi også for å utvikle vårt eget forsvar. Teknologien utvikler seg raskt i Ukraina, og vi lærer mye av ukrainerne om moderne krigføring, sier Støre.

Under Støres besøk i Ukraina i februar ble han og Zelenskyj enige om at de ville utvikle et strategisk partnerskap mellom Norge og Ukraina. På møtet i Oslo i kveld jobbet de videre med dette.

Kunnskapen ukrainerne får på slagmarken, skal ifølge felleserklæringen også brukes for å utvikle norske planer og beredskap, heter det i pressemeldingen fra Statsministerens kontor.

Det var full stans i togtrafikken på Oslo S på grunn av en jordfeil fra like etter klokken 19, men mindre enn en time senere var trafikken i gang igjen.

– Trafikken er i gang igjen, sier pressevakt Anna Langhammer i Bane Nor til NTB klokken 19.50.

USAs president Donald Trump retter krass kritikk mot Italias statsminister Giorgia Meloni, som har vært en av hans fremste allierte i Europa.

Meloni var den eneste europeiske lederen som deltok under innsettelsen av Trump, og de to har hatt en god tone seg imellom.

Nå har forholdet surnet som følge av Italias manglende vilje til å bistå USA i krigen mot Iran.

– Jeg er sjokkert over henne. Jeg trodde hun hadde mot, men jeg tok feil, sier Trump i et intervju med den italienske avisen Corriere della Sera.

Intervjuet ble publisert dagen etter at Meloni omtalte Trumps kritikk av pave Leo som «uakseptabel».

Ifølge Trump har han og Meloni ikke hatt kontakt «på lang tid».

– Hun er uakseptabel fordi hun ikke bryr seg om at Iran har atomvåpen og at de ville ha sprengt Italia i luften på to minutter hvis de fikk sjansen, sier Trump i intervjuet.

– Hun hjelper oss ikke med Nato. Hun vil ikke hjelpe til med å bli kvitt et Iran med atomvåpen. Det er veldig trist. Hun er helt annerledes enn jeg trodde, fortsetter han.

– Italia er ikke lenger det samme landet. Innvandring dreper både Italia og hele Europa, legger han til.

Trump beskriver i intervjuet Nato som en «papirtiger» og kritiserer Europa for ikke å være «villige til å kjempe for Hormuzstredet, som er der de får energien sin fra».