Nyhetsstudio

Prisen for å reparere infrastruktur knyttet til energiindustrien i Midtøsten etter Iran-krigen kan nå 58 milliarder dollar. Ringvirkningene kan bli betydelige.

En analyse gjort av Rystad Energy konkluderer at reparasjons- og gjenoppbyggingskostnader for energirelatert infrastruktur i Midtøsten kan nå 58 milliarder dollar, der totalen for olje- og gassanlegg potensielt kan bli opptil 50 milliarder dollar.

– Dette handler ikke lenger bare om skadede anlegg i gulfen. Det er en belastningstest for den globale energiforsyningskjeden, uttaler senioranalytiker i Rystad Energi, Karan Satwani, i en pressemelding.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) mener det trengs flere tiltak for å sikre alle en trygg og god bolig. Han anerkjenner at det er flere utfordringer.

– En av våre største samfunnsutfordringer nå, er knyttet til bolig, sa Støre i Stortinget onsdag.

– Det bør være trygt å bo. Det er det kanskje aller viktigste gjennom livet, gjennom ulike faser av livet.

Statsministeren understrekte at de fleste i Norge bor bra, og pekte på at Norge skiller seg fra andre land ved at folk i hovedsak eier bolig.

– Må ha gode tiltak

Men så trakk han fram flere utfordringer:

– Det gjelder de som har vanskelig for å få bolig i det hele tatt, bostedsløse, som vi må ha gode tiltak for for å kunne avhjelpe situasjonen, særlig for barnefamilier.

Og:

– Det gjelder unge mennesker som skal inn på boligmarkedet. Det gjelder ikke bare midt i denne byen, men det gjelder for han som kjøper seg hus aller lengst nord på Senja. Kan han være trygg på at det lånet han tar, er gjenspeilet i verdien av den boligen han kjøper for å være sikker på fremtiden?

SV: – Tvinges ut på leiemarkedet

Støre svarte på et spørsmål fra SV-leder Kirsti Bergstø, som dro linjer tilbake til en tid med priskontroll og da Husbanken hjalp tusenvis med å få seg et hjem. – Nå er det Markeds-Norge som gjelder. På 80-tallet deregulerte høyresiden den sosiale boligpolitikken og etablerte boligmarkedet i stedet. Og det høster noen frukter av nå. I Oslo har boligprisene steget med over 50 prosent de siste ti årene, langt mer enn lønningene, sa hun.

Bergstø viste til at det er blitt vanskeligere for folk med middels eller lavere lønninger å komme inn på boligmarkedet uten hjelp hjemmefra.

– De tvinges ut på et leiemarked og må betale dyre dommer til dem som allerede eier ikke bare én, men kanskje veldig mange flere boliger, sa hun.

Støre: – Tilbud og etterspørsel

Støre påpekte at boligmangel ikke bare er en norsk utfordring, men et stort tema også ute i Europa og i USA.

– Utfordringen her, det er ikke egentlig mangel på vilje, men det er å finne de rette grepene som kan treffe dette, sa han.

Han avviste at det er aktuelt å gå tilbake til et system med et mer politisk styrt boligmarked.

– Det må også være et spørsmål om tilbud og etterspørsel. Men den kan vi påvirke, og det må vi gjøre på best mulig måte, sa han.

– Under behovet

Regjeringen har satt seg mål om å igangsette 130.000 nye boliger innen 2030, og statsministeren viste til at regjeringen har styrket Husbanken.

– Vi reduserer byggetekniske forskrifter for å senke kostnadene for å bygge boliger. Det må et samspill til med kommunene, for å gjøre planarbeid, stille tomter tilgjengelig og gi ulike typer løyver, sa Støre. Også Frp tok opp boligmangelen i sitt innlegg i spørretimen i Stortinget onsdag, og Støre viste til de samme grepene.

Finanspolitisk talsperson Hans Andreas Limi pekte på at byggenæringen sliter, og etterlyste flere konkrete tiltak for å få opp boligproduksjonen.

Frp-politikeren er ikke veldig optimistisk til at regjeringen vil nå målet sitt om boligbygging.

– I 2025 ble det ifølge Boligprodusentenes Forening igangsatt 15.542 boenheter, som er 44 prosent under det som er beregnet behov. Så det er langt fram til målet, sa han.

Bostedsløse barnefamilier

KrFs Ida Lindtvedt Røse tok opp en rapport fra Kirkens Bymisjon om bostedsløshet, der det meldes om stadig flere barnefamilier og folk i arbeid som ikke har fast bosted.

Hun etterlyste en handlingsplan mot bostedsløshet for barnefamilier, noe Støre ikke avviste.

– Dette med bostedsløshet er et av de vanskeligste og vondeste tingene å se, sa statsministeren.

– Bostøtten er et av de mest tilgjengelige virkemidlene, sa han videre, og viste til at støtten er økt, også i møte med dyrere strøm.

– Vi har satt i gang samarbeid med kommunene om kommunale utleieboliger. Opp mot 10.000 flere kommunale boliger, men de må ha en standard som er akseptabel.

Frp vil endre reglene for å dele ut lisens for oljeleting til oljeselskapene. Sjefanalytiker i Nordea mener man heller bør se mot andre energikilder.

– Jeg frykter fete inntekter i Moskva. Ikke minst frykter jeg økt press mot utfasingen av russisk gass og olje, sier Kristoffer Sivertsen (Frp) i Stortingets energi- og miljøkomité til NRK.

Han mener krigen i Iran og angrepene på Qatars gassproduksjon gjør at Europa kan bli mer avhengig av russisk energi. Partiet foreslår at selskaper som Equinor og Vår Energi, kan få lisens med en gang de er klare, i stedet for å vente i opptil ett år på neste søknadsfrist.

– Norsk olje og gass har aldri vært viktigere for Europa enn nå, ettersom leveranser ikke kommer gjennom Hormuzstredet og produksjonsanlegg i Qatar er stengt etter droneangrep, sier Sivertsen.

Sjefanalytiker Thina Saltvedt i Nordea mener forslaget ikke vil gi en kortsiktig økning i produksjonen.

– Fra kartlegging via leteboring og lønnsomheten av funn, til plan for utbygging og drift, behandling og selve utbyggingen, tar prosessen normalt minst tre til fire år, sier hun til NRK.

Saltvedt mener det ikke er mulig å bare sette i gang og produsere olje selv om man får lisens.

– Landene som er avhengige av olje og gass i dag, vil se på noe helt annet. Solenergi for eksempel. Tilgang på sola er for alle og er også en billig energikilde, sier hun.

Samtalene om et «europeisk Nato» pågår for alvor etter Trumps trusler om å forlate alliansen. Både Sverige og Finland skal være involvert.

En reserveplan for å sikre Europas forsvar ved å bruke Natos eksisterende militære struktur dersom USA trekker seg ut, får stadig større oppslutning, ifølge Wall Street Journal.

Den amerikanske avisen, som siterer ikke navngitte tjenestepersoner, melder onsdag at det pågår «uformelle» samtaler mellom europeiske land. Målet er å opprettholde avskrekkingen mot Russland selv om amerikanske styrker trekkes ut eller nekter å komme Europa til unnsetning, slik president Donald Trump truer med.

– En byrdeforskyvning fra USA mot Europa pågår og vil fortsette, sier Finlands president Alexander Stubb, som er involvert i planene.

Sveriges utenriksminister Maria Malmer Stenergard bekrefter samtalene.

– Det er et steg i arbeidet med å sikre en justert byrdefordeling i Nato, sier hun til TT og legger til at de allierte har blitt enige om fordelingen i fellesskap.

Tyskland har lenge motsatt seg oppfordringer om europeisk selvstendighet og har foretrukket å beholde USA som garantist for sikkerheten på kontinentet.

Tysklands forbundskansler Friedrich Merz har derimot endret syn, noe som har åpnet for bredere enighet blant andre land, ifølge avisen.

Våren 2025 ble et svensk varmeverk utsatt for et cyberangrep fra en prorussisk aktivistgruppe, opplyser Sveriges sivilforsvarsminister Carl-Oskar Bohlin.

– Sikkerhetspolitiet har håndtert saken og fikk identifisert aktøren bak. Heldigvis fikk det ingen alvorlige konsekvenser siden kraftverket hadde et innebygd sikkerhetssystem, sier Bohlin på en pressekonferanse onsdag.

Svenske myndigheter sier at angrepet viser en endring i Russlands handlinger og skiller seg fra vanlige cyberangrep som tidligere har vist seg som overbelastningsforsøk.

Denne siste hendelsen dreide seg om et angrep mot et såkalt operativt system som i sin tur styrer kritisk infrastruktur i samfunnet. Hvis slike systemer blir satt ut av drift eller blir fjernstyrt av en fiendtlig aktør, kan skadevirkningene i samfunnet bli store, mener Bohlin.

Norse Atlantic falt onsdag formiddag over 60 prosent på Oslo Børs etter at selskapet tirsdag kveld meldte om behovet for en emisjon som følge av økte drivstoffpriser.

Norse-aksjen ble handlet til 3,86 kroner da børsen stengte tirsdag. I 9.40-tiden onsdag var prisen rundt 1,46 kroner.

Langdistanseselskapet, som tilbyr flyginger fra Europa til blant annet USA, Sør-Afrika og Thailand, opplyste i en børsmelding tirsdag at de ville hente inn 110 millioner dollar for å styrke økonomien, skriver Dagens Næringsliv. Administrerende direktør Eivind Roald sier til avisa at problemene kom brått på.

– Vi hadde ingen planer om å gjøre dette, og så fikk vi en drivstoffkostnad som doblet seg i løpet av veldig kort tid. Da fikk vi en merkostnad på over 100 millioner kroner i måneden, sier han.

Norse har til forskjell fra blant andre Norwegian ikke «låst» drivstoffkjøp fram i tid. Handelen i aksjen ble satt på vent i en halvtime etter børsåpning og stupte da den ble gjenopptatt. Siden nyttår har aksjekursen falt 40 prosent, skriver DN.

Selskapet har sikret seg et kortsiktig lån på 70 millioner dollar for å dekke utgifter mens emisjonen pågår, skriver E24. Onsdag ble nye aksjer tilbudt for 0,5 kroner per aksje, ifølge nettstedet.

Hundrevis av Lufthansa-flighter vil bli kansellert i Frankfurt og München etter at 20.000 kabinansatte startet en todagers streik ved midnatt.

Fagorganisasjonen UFO sier at streiken inngår i kampen for bedre arbeidsbetingelser og vil vare ut torsdag.

Også avganger til og fra Norge blir berørt.

Seks avganger fra Oslo lufthavn til Frankfurt og München er kansellert, sju fly som skulle fra Tyskland til Oslo lufthavn, er også innstilt.To avganger ved Stavanger lufthavn er kansellert, og tre fly fra Tyskland til Sola er innstilt. Ett fly fra Flesland er innstilt, det samme gjelder to flygninger til Bergen lufthavn.

Lufthansa har helt siden årets begynnelse vært rammet av arbeidskonflikter. Pilotene streiken mandag og tirsdag denne uken, også for bedre lønn og betingelser, mens altså kabinansatte aksjonerer onsdag og torsdag.

Pilotene som er organisert i fagorganisasjonen VC, har varslet nye aksjoner torsdag og fredag. Lufthansas hovedselskap vil bli rammet. Det blir også Lufthansa Cargo og Lufthansa City Line.

Lavprisselskapet Eurowings er tatt ut i streik torsdag.

Streiken blant de kabinansatte vil trolig overskygge seremonien som skal holdes onsdag for å ferie Lufthansas 100-årsdag.

Konflikten i Midtøsten gir Norge høyt handelsoverskudd, konstaterer SSB. I mars var overskuddet det høyeste siden januar 2023

Handelsoverskuddet endte på 97,5 milliarder kroner i måneden som gikk, melder Statistisk sentralbyrå (SSB).

Årsaken er de rekordhøye eksportinntektene fra råolje.

– Stengingen av Hormuzstredet har gitt et betydelig tilbudssjokk i oljemarkedet, noe som bidro til de høye oljeprisene i mars, og dermed den høyeste eksportverdien noensinne, sier seniorrådgiver Jan Olav Rørhus.

Økte 28,5 prosent

Norges samlede eksportinntekter endte på 199,9 milliarder kroner i mars 2026, en oppgang på 28,5 prosent sammenlignet med samme måned i 2025.

– Dette er spennende på mange fronter. Handelsoverskuddet er knallhøyt, nærmere 100 milliarder kroner. Vi er nesten tilbake på nivåene fra 2023 når det gjelder netto handelsoverskudd med utlandet, sier sjeføkonom Kyrre Knudsen i Sparebank 1 Sør-Norge.

Totalt eksporterte Norge 56,6 millioner fat råolje til en verdi av 57,4 milliarder kroner i mars. Det var 27,3 prosent flere fat og 67,9 prosent større inntekter.

Våpeneksporten høy

Det var også store gassinntekter og høy fastlandseksport med i bildet. Gasseksporten ble også positivt påvirket av uroen i Midtøsten, mens bl.a. fiskeeksporten og eksport av elektriske kraftmaskiner og deler gjorde det godt. Våpeneksporten i mars lå på 2,1 milliarder kroner.

– Blant annet ble det eksportert mye utstyr til et havvindprosjekt i utlandet, sjømateksporten gikk godt, og det som kanskje er mest interessant: Våpeneksporten var rekordhøy. Norge bygger nå opp en større produksjon og eksport innen forsvarsindustrien, sier Knudsen.

Importen i samme måned endte på 102,5 milliarder kroner, en økning på 5,9 prosent. Strømimporten endte på 2,4 millioner megawattimer – den nest høyeste SSB har målt. Norge importerte også 20.000 elbiler, noe som utgjør rundt 92,8 prosent av det totale antallet importerte biler.

Den franske bilprodusenten varsler at de i løpet av en toårsperiode vil nedbemanne mellom 15 og 20 prosent av ingeniørene sine globalt.

En talsperson for bilprodusenten sier dette vil komme fra en total på rundt 12.000 ingeniørjobber verden rundt. Planen er at dette skal skje uten bruk av tvang.

Renault, som har begynt å bevege seg inn i markedet for batteridrevne elektriske kjøretøy, forsøker å redusere kostnader ved å få opp farten i utviklingen i selskapet.

Forrige måned sa selskapet at de har som mål å redusere kostnadene for elbilene sine med 10–30 prosent, mye av dette gjennom å ta ned utviklingskostnader.

Utvikling av teknologi og grunnleggende design vil forbli i Frankrike, sier talspersonen. Kuttene på ingeniørsiden vil også skje i andre land som Brasil, India, Marokko, Romania, Sør-Korea, Spania og Tyrkia.

Krigen i Midtøsten har ført til kritisk mangel på amerikansk luftvern til Ukraina. President Volodymyr Zelenskyj er bekymret over tregere leveranser fra USA.

Under sitt besøk i Oslo tirsdag kveld, innledet den ukrainske presidenten med å fortelle om et russisk rakettangrep samme dag mot sivile i byen Dnipro hvor flere var blitt drept og opp mot 30 personer var blitt såret.

– I natt kan det komme enda et russisk angrep så vi må holde vårt luftforsvar forsynt, sa Zelenskyj.

Under pressekonferansen etterpå fikk Zelenskyj spørsmål om hans reaksjon på at USA nå vurderer å levere livsviktige luftvernraketter som opprinnelig var ment for Ukraina, til Midtøsten på grunn av krigen med Iran.

Rakettlagrene tømmes

Gjennom det såkalte PURL-programmet (Prioritised Ukraine Requirements List) får Ukraina penger fra Norge, Tyskland, Nederland og Danmark for å kjøpe de kritisk viktige Patriot-rakettene PAC-2 og PAC-3 fra USA. De brukes til å skyte ned raketter før de når sine mål og er blitt ganske uvurderlige i krigen.

– Det er et så vanskelig spørsmål. Vi forsto det helt i begynnelsen av krigen i Midtøsten at vi kunne få utfordringer, spesielt med PAC-3, som vi hovedsakelig kjøper gjennom PURL fra amerikanerne, sa en ettertenksom Zelenskyj.

Det er bare USA som kan produsere disse kostbare rakettene i et tilstrekkelig antall, men krigen i Midtøsten har ført til lagerknapphet også der slik at amerikanerne velger å prioritere annerledes. Dette har allerede nå fått følbare konsekvenser for ukrainerne som ikke har tilstrekkelig med luftvern mot russiske rakettangrep.

Problemer i nær framtid

– Jeg er redd for at leveransene av disse missilene blir forsinket, selv om vi betaler for dem med europeiske penger. Jeg tror vi vil få problemer i nær fremtid fordi vi ser hvordan leveransene kommer senere og senere, sier presidenten.

Norge er gjennom Nansenprogrammet den største bidragsyteren inn i PURL-programmet. Senest i februar i år tilførte Norge 5 milliarder kroner for å sikre kontinuitet i leveransene av luftvern gjennom 2026. Men krigen i Midtøsten har endret situasjonen.

– Presidenten har rett. Med presset fra krigen i Midtøsten, er dette en utfordring, sa Støre og la til at Norge sammen med de andre partnerne i PURL vil presse på for at Ukraina fortsatt får det landet behøver.

Gud forby

Volodymyr Zelenskyj fortalte hvordan Ukraina har vært i kontakt med land i Midtøsten og land i Europa for å sikre levering av luftvernmissilene.

– Ja, det er ikke nok til å forsvare vårt luftrom, men vi arbeider med saken og prøver å finne alternative måter å få Pac-2, Pac-3 på, sa Zelenskyj.

– Jeg håper den amerikanske presidenten forstår konsekvensene av slike beslutninger, enten det gjelder å stanse leveransene eller lignende. Jeg håper det ikke skjer. Gud forby, la han til.