Nyhetsstudio

Wall Street falt fra start torsdag mens uroen for krigen i Midtøsten fortsetter å prege den amerikanske børsen.

Kort tid etter at børsen åpnet i USA falt både Dow Jones, S&P og Nasdaq-indeksene med henholdsvis 1,1 prosent, 1 prosent og 1,3 prosent.

Det skjer samtidig som oljeprisen torsdag bikket 100 dollar fatet. Oljetunge Oslo Børs her hjemme gikk imidlertid opp rundt 1 prosent torsdag.

– Oljeprisen og usikkerheten når det kommet til når krigen skal ta slutt, preger markedet, sier Adam Sarhan fra 50 Park Investments.

– Realiteten er at akkurat nå, basert på det vi vet så langt, er det ingen avslutning i sikte, og det er det som er problemet for investorene, sier han videre.

Siden USA og Israel 28. februar gikk til angrep på Iran og drepte landets øverste leder, har det vært stans i store deler av de globale oljeleveransene ettersom det viktige Hormuzstredet i praksis har vært stengt av Iran siden krigens start.

To sjøfolk ble skadet i en brann i vaskeavdelingen på det amerikanske Hangarskipet USS Gerald R. Ford. Brannen skyldes ikke kamphandlinger.

– Det er ingen skade på skipets fremdriftssystem, og hangarskipet er fortsatt fullt operativt, skriver den amerikanske marinen i en uttalelse.

De to sjøfolkene har fått medisinsk behandling for skader som ikke betegnes som livstruende. Ifølge uttalelsen er tilstanden deres stabil.

Hangarskipet deltar i operasjonen til havs i forbindelse med USA og Israels krig mot Iran, og for tiden befinner det seg i Rødehavet.

USAs energiminister tar fullt ansvar for en sosiale medier-post der det sto at den amerikanske marinen hadde eskortert et tankskip gjennom Hormuzstredet.

I et intervju med Fox News torsdag sier Chris Wright at det dreier seg om en kommunikasjonsfeil i departementet, og at han i framtiden personlig skal godkjenne slike poster i sosiale medier slik at lignende feil ikke skjer igjen.

Tidligere denne uken falt oljeprisen kraftig etter at Wright skrev på X at USA hadde eskortert et skip gjennom Hormuzstredet, før han slettet meldingen kort tid etterpå. Senere ble meldingen avkreftet fra USAs militære og Det hvite hus, og oljeprisen steg igjen.

Mojtaba Khamenei, som i helgen ble valgt til Irans nye leder, sier i sin første melding at amerikanske baser i golfregionen fortsatt skal angripes.

Khamenei gjorde det også klart at han mener at Hormuzstredet fortsatt må holdes stengt som press mot landene som angrep Iran.

Han hevder også at de iranske angrepene kun har amerikanske baser som mål, og han fastslår at Iran skal ha erstatning fra fienden, eller så blir fiendens eiendeler ødelagt i samme omfang. Han lovte hevn for dem som er drept i krigen, blant dem jentene som døde i et angrep på en skole.

I erklæringen ber han også golflandene stenge de amerikanske basene i landene deres, og han kaller USAs løfter om beskyttelse ikke noe annet enn løgn.

Samtidig takker han det han kaller motstandsfronten i Jemen, Libanon og Irak, for støtten.

Lest opp på TV

Hans første erklæring siden han ble utnevnt til å etterfølge faren, ble lest opp på statlig TV torsdag. Han viste seg ikke selv foran kamera.

56 år gamle Mojtaba Khamenei er sønnen til den forrige øverste lederen, Ali Khamenei, som ble drept da USA og Israel begynte sine angrep på Iran. Israel mener at han ble såret i angrepet som tok livet av faren.

Mojtaba Khamenei ble utpekt til å etterfølge sin far i helgen.

Angriper golflandene

Siden USA og Israel angrep Iran for snart to uker siden, har Iran angrepet ikke bare Israel og amerikanske baser og ambassader i regionen, men også sivile mål som flyplasser og hoteller i golflandene, så vel som skip i Persiabukta og Hormuzstredet.

Iran har gjort det klart at de er ute etter å skade den globale økonomien så mye som mulig for å tvinge USA og Israel til å stanse bombingen. Angrepene på tankskip og stengningen av Hormuzstredet har ført til at prisen på olje har skutt i været.

Prisen for å leie private charterfly har gått rett til værs ettersom de rikeste blant oss bruker dem til å unnslippe krigen i Midtøsten.

Kun de aller mest pengesterke har råd til å betale de astronomiske summene det nå koster å leie et privat passasjerfly i den krigsherjede regionen.

– Etterspørselen etter private charterfly har økt betydelig de siste dagene ettersom rutetilbudet til kommersielle flyselskaper i deler av regionen har blitt begrenset eller upålitelig, sier John Matthews, styreleder og grunnlegger av privatflyselskapet AirX, til CNN.

– Vi ser forespørsler fra steinrike familier, multinasjonale selskaper som flytter toppledere, og større grupper som idrettslag og turnéproduksjoner som fortsatt trenger å reise sammen, legger han til.

Iran-krigen har ført til omfattende stans i flytrafikken ut og inn av landene som er rammet. Titusener av mennesker er strandet, mange av dem turister.

Ikke siden koronapandemien har flytrafikken blitt rammet så hardt. Flere steder er luftrommet stengt som følge av risiko for at fly kan bli rammet av de mange rakettene og dronene som blir brukt av Israel, USA og Iran.

Normalt tar det av rundt 10–15 privatfly fra Muskat i Oman, Riyadh i Saudi-Arabia og Dubai i løpet av en dag. Onsdag i forrige uke hadde dette økt til 98, ifølge CNN.

USAs president Donald Trump sier at det er viktigere for ham å hindre Iran i å få atomvåpen enn å sikre lavere oljepriser.

– USA er verdens desidert største oljeprodusent, så når oljeprisene går opp, tjener vi mye penger. Men av langt større interesse og betydning for meg som president, er å stoppe det onde imperiet Iran fra å få atomvåpen og ødelegge Midtøsten, og faktisk hele verden. Det kommer jeg aldri til å la skje! skriver Trump på Truth Social torsdag.

USA og Israel gikk til angrep på Iran for snart to uker siden og drepte landets øverste leder ayatolla Ali Khamenei. Angrepet skjedde etter langvarige atomforhandlinger mellom USA og Iran, der USA krevde at iranerne la bort sitt atomprogram.

Amerikanerne hevder at Iran forsøkte å utvikle atomvåpen, mens iranerne hevder atomprogrammet alltid har hatt sivile formål. Krigen har ført til en skarp økning i oljeprisene. Iran sperrer skipstrafikken i Hormuzstredet, som en femdel av verdens olje passerer.

Mikroflyulykken i Oppdal i juli 2024 skyldtes tap av kontroll under manøvrering i lav høyde, konkluderer Statens havarikommisjon.

Havarikommisjonen åpnet undersøkelser av flyulykken ved Oppdal flyplass i Trøndelag i juli 2024. Årsaken til ulykken var tap av kontroll, kommer det fram i en rapport publisert torsdag.

Mikroflyet av typen Aeroprakt A-22L2 havarerte i underkant av 300 meter øst av rullebanen på flyplassen etter å ha vært i luften i en halv time. To menn fra Oppdal, 55 år gamle Åsmund Mellemsæter og 53 år gamle Joachim Frich, mistet livet.

Havarikommisjonen mener det er sannsynlig at de to om bord trente på å returnere til rullebanen etter motorbortfall.

Undersøkelsene har ikke avdekket feil med flyet som kan ha bidratt til ulykken, men det understrekes også at den tekniske undersøkelsen ble begrenset av skadene flyet fikk i forbindelse med havariet.

– Så selv om Havarikommisjonen finner det mindre sannsynlig, kan det likevel ikke fullstendig utelukkes at motorproblemer kan ha vært en foranledning for manøvreringen som førte til at de mistet kontroll over flyet, heter det.

Hundrevis av flygninger er innstilt som følge av en todagers streik blant Lufthansas flygere. Streiken rammer også en rekke flygninger til og fra Norge.

Avinors oversikt viser at flygninger mellom Oslo lufthavn Gardermoen og de tyske byene Frankfurt og München er innstilt i begge retninger både torsdag og fredag.

Det er nettopp de store lufthavnene i Frankfurt og München som er hardest rammet av streiken. Når det gjelder langdistanseflyginger, regner Lufthansa med at opptil 60 prosent vil gå som normalt.

Over 5000 flygere fra Lufthansa, Lufthansa Cargo og Lufthansa CityLine er tatt ut i streik. Uenigheten dreier seg om lønnsnivået i CityLine og pensjonsrettighetene i Lufthansa Cargo og selve Lufthansa.

Ifølge flygerforbundet Vereinigung Cockpit er streiken mindre enn den forrige for en måned siden. Forbundsleder Andreas Pinheiro regner med at rundt 300 flygninger blir innstilt per dag, noe han mener er nok til å oppnå ønsket effekt.

Lufthansas ledelse anser streiken for å være en unødvendig opptrapping i en tid med stor geopolitisk usikkerhet og økte drivstoffpriser som følge av Iran-krigen.

Fredag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 19 og 20 vil strømprisen der ligge på 1,31 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,27 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 63,6 øre, i Nord-Norge blir den 19,9 øre, og i Vest-Norge blir den 1,21 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. I sørvest ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,86 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen fredag blir mellom klokken 2 og 3 på natten i Nord-Norge, da på 1,5 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 51,8 øre, Sørvest-Norge 39,3 øre, Midt-Norge 42,7 øre og Vest-Norge 78,03 øre.

Onsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,22 kroner per kWh og -2,9 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,92 kroner per kWh og 2,2 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

USAs energiminister Chris Wright tror amerikansk marine vil kunne eskortere skip gjennom Hormuzstredet i løpet av mars måned.

– Det vil skje relativt snart, men det kan ikke skje nå, sier Chris Wright i et intervju med CNBC torsdag.

– Vi er rett og slett ikke klare. Alle våre militære ressurser er for øyeblikket fokusert på å ødelegge Irans offensive kapasiteter og produksjonsindustrien som forsyner deres offensive kapasiteter, sier han videre.

Tidligere denne uken falt oljeprisen kraftig etter at Wright skrev på X at USA hadde eskortert et skip gjennom Hormuzstredet, før han slettet meldingen kort tid etterpå. Senere ble meldingen avkreftet fra USAs militære og Det hvite hus, og oljeprisen steg igjen.

I et intervju med Fox News sier Chris Wright at det dreier seg om en kommunikasjonsfeil i departementet, og at han i framtiden personlig skal godkjenne slike poster i sosiale medier slik at lignende feil ikke skjer igjen.

Vil samarbeide med andre land

Hormuzstredet, der rundt en femdel av verdens olje går gjennom, har i praksis vært stengt av Iran siden krigen i Midtøsten startet for snart to uker siden. Det har ført til at oljeprisen har økt kraftig.

I intervjuet med CNBC sier Wright at den amerikanske marinen sannsynligvis vil kunne eskortere skip i løpet av mars måned.

I et intervju med CNN sier Wright at det er et sterkt behov for å gjenåpne Hormuzstredet, og at de vil samarbeide med andre land om dette.

Han sier samtidig at det er usannsynlig at oljeprisen kan nå 200 dollar fatet, slik Iran har advart om dersom krigen fortsetter.

Gjenåpning kan kreve bakkeinvasjon

Militæranalytikere Wall Street Journal har snakket med, sier på sin side at en gjenåpning av den viktige skipsleia kan kreve at amerikanske bakkestyrker tar kontroll over den iranske kystlinjen.

Det vil i så fall innebære en stor eskalering av krigen, som også kan føre til mye høyere tapstall.

Tysklands utenriksminister Johann Wadephul sier på sin side at konflikten om Hormuzstredet må løses gjennom diplomati.

– En pålitelig og bærekraftig løsning kan bare oppnås gjennom diplomatiske kanaler, og det er derfor jeg mener at vi bør samle våre felles interesser fra Golfregionen, men også her i nabolaget, sier Wadephul under et besøk i Tyrkia torsdag.