Nyhetsstudio

Pasient- og brukerombudet etterlyser større åpenhet om det de kaller ekte ventetid i helsevesenet, som de mener skjules av dagens ordning.

Spesialisthelsetjenesten må besvare eller vurdere henvisninger innen ti virkedager. Pasient- og brukerombudet etterlyser større åpenhet om ventetiden på å faktisk få behandling.

En pasient som får vite at de trenger hjelp fra spesialisthelsetjenesten, kan bli innkalt til en vurderingssamtale. Etter samtalen kan sykehuset registrere at fristen for helsehjelp er holdt – lenge før behandlingen kommer i gang, ifølge nasjonal talsperson i Pasient- og brukerombudet, Jannicke Bruvik.

Venter måneder og år på helsehjelp

– Det betyr ikke at pasienten får den helsehjelpen som faktisk trengs for å bli bedre. Vi er i kontakt med mange som venter både måneder og år på helsehjelp, uten at sykehusene registrerer fristbrudd. Da kan det se ut som om ventetiden er kortere enn den egentlig er, uten at pasientens situasjon faktisk blir løst, sier hun.

Regjeringen har flere ganger framhevet at ventetidene er på vei ned. I november i fjor sa helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) at ventetiden for påbegynt helsehjelp var gått ned med 15 dager det siste året, og på nivå med i 2019.

17.500 henvendelser i 2025

Ombudet la torsdag fram sin årsmelding for 2025. Den viser at de fikk 17.500 henvendelser i fjor, omtrent på nivå som tidligere år. Lange ventetider og manglende informasjon om valgmuligheter går igjen som årsaker til at folk tar kontakt.

– Tallene som brukes av de som styrer tjenesten, må også vise tiden du venter på å få behandling. Ikke bare første gang du har kontakt med sykehuset etter å ha blitt vurdert til å ha behov for hjelp, sier Bruvik.

Airbus planlegger å levere 870 fly i 2026, en kraftig økning fra året før og rekord for selskapet.

Det skjer etter at den paneuropeiske flyprodusenten leverte rekordgode tall i 2025, med et resultat etter skatt på 5,2 milliarder euro (58,42 milliarder kroner), en økning på 23 prosent.

Selskapet tok imot netto 889 bestillinger i 2025 og leverte hele 793 fly. I 2026 er planen altså å levere enda flere.

I selskapets pressemelding om planene for 2026 presiserer de at selskapet går ut ifra at det ikke oppstår ytterligere forstyrrelser i «verdensøkonomien, flytrafikken, forsyningskjeden, intern drift, og evne til å levere produkter og tjenester».

I løpet av de neste to månedene vil USA trekke ut alle sine 1000 soldater fra Syria, melder flere amerikanske medier.

USA avslutter sin militære tilstedeværelse etter at den syriske regjeringen har utvidet sin kontroll over landet og kurdisk-ledede SDF (Syrian Democratic Forces) har lovet å bli integrert i regjeringshæren, skriver Wall Street Journal.

TV-stasjonen CBS skriver også om planen og siterer ikke navngitte amerikanske tjenestemenn.

Beslutningen kommer etter at de amerikanske styrkene nylig trakk seg ut av enkelte baser i Syria, som ble brukt av den amerikanskledede internasjonale koalisjonen mot IS.

USA har fått et nærere forhold til Syrias nye myndigheter etter at landets forrige president, Bashar al-Assad, ble styrtet for et drøyt år siden. Tusenvis av IS-fanger er overført fra fengsler til sikre anlegg i Irak.

For tiden bygger USA også opp sin militære kapasitet i nærheten av Iran. Myndighetene der har truet med å besvare et eventuelt amerikansk angrep med å beleire amerikanske militære utposter i regionen.

Onsdag skriver amerikanske medier at USA vil være klare til å angripe mål i Iran allerede til helgen, men at president Donald Trump ikke har tatt noen avgjørelse om dette ennå.

Etter å ha blitt omtalt i Epstein-dokumentene, trekker tidligere Microsoft-sjef Bill Gates seg som taler ved et KI-toppmøte i India.

– Etter nøye overveielse, og for å sikre at fokus er rettet mot KI-toppmøtets viktigste prioriteringer, vil Gates ikke være en av hovedtalerne, sier stiftelsen hans, Gates Foundation, i en uttalelse.

Stiftelsen sier den fortsatt står fast ved sitt arbeid i India for «å fremme våre felles helse- og utviklingsmål».

KI-muligheter og -trusler

På AI Impact Summit i New Delhi torsdag skal Indias statsminister Narendra Modi og flere teknologitopper snakke om muligheter og trusler knyttet til kunstig intelligens (KI).

Gates-stiftelsen sier sjefen for deres Afrika- og India-kontorer tar over som taler i stedet for Gates.

Den tidligere Microsoft-sjefen sa denne måneden at han angrer på «hvert minutt» han tilbrakte med den nå avdøde seksualforbryteren Jeffrey Epstein. Gates' ekskone Melinda French Gates har sagt at hennes tidligere ektemann fremdeles har spørsmål han må svare på om forholdet til Epstein. Ekteparet gikk hver til sitt i 2021.

– Angrer og beklager

I Epstein-dokumentene har finansmannen og overgriperen skrevet i et utkast til en epost at forholdet til Gates strakte seg fra «å hjelpe Bill med medisiner for å håndtere konsekvensene av sex med russiske jenter, til å tilrettelegge for hans forbudte stevnemøter med gifte kvinner».

– Jeg angrer på hvert minutt jeg tilbrakte med ham, og jeg beklager, sa Gates i et intervju med australske 9News.

– Den eposten ble aldri sendt. Den er falsk. Jeg vet ikke hva han tenkte der. Forsøkte han å angripe meg?

En talsperson for Gates sier at det eneste dokumentene viser, er at Epsteins frustrasjon over at han ikke hadde noe vedvarende forhold til Gates, og hvor langt han var villig til å gå for å fange og sverte andre.

Kraftig snø og regn i Romania førte til at 200.000 husstander i landet var uten strøm onsdag. I tillegg ble veier stengt og titalls tog forsinket.

Energiminister Bogdan Ivan sier 266 byer ble rammet av strømproblemene.

– Av de 200.000 husstandene som ble berørt, har rundt 86.000 fått strømmen tilbake, sa han på en pressebrifing onsdag kveld.

Veltede trær hindret biler og tog i å komme fram, skoler ble stengt i flere byer, og ti ambulanser snødde inne i seks av landets fylker, opplyser de nasjonale nødetatene. I hovedstaden Bucuresti skapte 40 centimeter snø problemer for kollektivtrafikken og annen trafikk.

USAs president sier Storbritannia ikke må gi fra seg en militærbase på Chagosøyene i Indiahavet. Øyene skal tilbakeføres til Mauritius.

Donald Trump har også tidligere sagt at det vil være en stor tabbe om Storbritannia gir fra seg de omstridte øyene, som inkluderer den britisk-amerikanske basen Diego Garcia.

– Statsminister Keri Starmer bør ikke miste kontroll, uansett årsak, over Diego Garcia ved å inngå en i beste fall skjør avtale om 100 års leie. Dette er land som ikke bør bli tatt fra Storbritannia, og om det tillates at det skjer, vil det være en skamplett for våre store allierte, skriver Trump på Truth Social.

Trump sier basen kan bli nødvendig ved et angrep mot Iran.

Uttalelsen kommer bare timer etter at USAs utenriksdepartement sa at de støttet britenes avtale om å gi øyene til Mauritius og leie militærbasen som ligger der.

Øygruppen ble styrt av først det franske og senere det britiske kolonistyret i Mauritius. Under planleggingen av Mauritius' selvstendighet, ble Chagosøyene skilt ut som et separat territorium, som Storbritannia beholdt. Befolkningen på øyene ble tvangsflyttet i 1971.

Etter flere tiårs kamp om øygruppens status, inngikk Storbritannia og Mauritius i fjor vår en avtale om å overføre dem til Mauritius. Trump stilte seg den gangen bak avtalen.

Nord-Koreas leder var til stede ved den formelle avdukingen av en ny rakettkaster som kan skyte atomvåpen mot Sør-Korea, melder statlige nordkoreanske medier.

Ved avdukingen holdt landets eneveldige hersker en tale der han skrøt av det nye rakettoppskytingssystemet og kalte det unikt i verden.

– Det er passende for et spesialangrep, det vil si for å oppnå et strategisk mål, sier det statlige nordkoreanske nyhetsbyrået KCNA og bruker begreper som vanligvis brukes til å omtale kjernefysiske våpen.

Et rundt 90 meter langt tankskip har gått på grunn ved Kulhuse mellom Roskilde fjord og Isefjord nord på Sjælland. Skipet skal inspiseres for å se etter skade.

Målet med inspeksjonen blir å slå fast om det er risiko for lekkasje, sier presserådgiver Christer Haven ved danske Forsvarskommandoen til Ritzau.

– Det er et tankskip som har gått på grunn på en sandbanke på vei ut fra Frederiksværk, sier han.

På overvåkingsnettstedet Vesselfinder kan man se at skipet Baltic Wind, som var på vei til Aviles i Spania, har gått på grunn ved Kulhuse. Det er 89 meter langt og 12 meter bredt og står oppført som fraktskip, men det er uklart hva det er lastet med. Det seiler under portugisisk flagg.

Fredag er det rødt farevarsel og dermed betydelig fare for naturlig utløste skred både i Helgeland og for Svartisen, og alt skredterreng må unngås.

Samtidig er det moderat snøskredfare og oransje farevarsel allerede på torsdag eller fredag flere steder i landet, meldes det på Varsom.no. Det gjelder finnmarkskysten, Lofoten og Vesterålen, Ofoten, Salten, Romsdal, Sunnmøre, Jotunheimen, Indre Sogn og Hallingdal – i tillegg til Helgeland og Svartisen.

For fjellene i Lofoten og Vesterålen, Ofoten og Salten kan det være svært lett for en skikjører å løse ut skred. Enkelte skred kan løsne av seg selv, og fjernutløsning fra slakere terreng er mulig

I Romsdal og Sunnmøre kan særlig vindøkning gi stor snøtransport i høyden. Her kan det være svært lett å løse ut middels store skred. Samtidig kan naturlig utløste skred også skje.

Samtidig i Jotunheimen og også Hallingdal vil økt vind skjerpe skredfaren, og ferdsel i bratt terreng krever erfaring, kunnskap og gode sikkerhetsmarginer.

Tjenesten Varsom.no leveres av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Statens vegvesen og Meteorologisk institutt.

Etter innføringen av EU-regler for løkproduksjon vil regjeringen tilby løkbønder 70 prosent kompensasjon for løkavlinger som kommer over den nye grenseverdien.

Regjeringen foreslår en risikoavlastning for løkprodusentene, samt en kartlegging av kadmium i berørte områder, skriver Landbruks- og matdepartementet i en pressemelding.

Bakteppet er innføringen av nye EU-regler for tillatte nivåer av kadmium i løk, noe som kan skape problemer for norske produsenter.

Kadmium er et tungmetall som hoper seg opp i kroppen, og som blant annet kan gi nyreskader.

Regjeringens støtteordning skal ha en kompensasjonsgrad på 70 prosent for løkavlinger som kommer over den nye grenseverdien.

Ordningen skal gjelde for 2026.

I tillegg varsler departementet at det skal foreslås for Stortinget i revidert nasjonalbudsjett 5 millioner kroner til kartlegging av kadmium i berørte områder.

– Dette arbeidet vil gi viktig kunnskap om mengde kadmium i jorda slik at produksjonen i større grad kan tilpasses, står det i pressemeldingen.

Forslagene forutsetter at Stortinget godkjenner dem.