×
Annonse fra TUM Studio for

Disse ingeniørene jobber med helt annerledes VA-prosjekter

Synnøve Bjerkestrand Halle og Hege Elisabeth Fleisje fra Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune. Her ved det nye vannspeilet utenfor Jordal Amfi. (Foto: TUM Studio)
Etter over 100 år i kulvert, sildrer nå vannet i Hovinbekken på Jordal. Her skal til og med fisken komme til å trives. (Foto: TUM Studio)
Endene har funnet seg til rette, men ingeniørene advarer mot å mate dem, siden det er med på å forringe vannkvaliteten. (Foto: TUM Studio)
Noe beplantning gjenstår langs bekken. Nye Jordal Amfi i bakgrunnen. (Foto: TUM Studio)
Området innbyr til lek og rekreasjon. (Foto: TUM Studio)
Bekken renner i retning Klosterenga, der skulpturparken er neste etappe for åpningen av bekken. (Foto: TUM Studio)
I sommer starter arbeidet med å åpne Hovinbekken ved Klosterenga skulpturpark. (Foto: TUM Studio)
  • TUM Studio Dette er en annonse. Journalistene i Tu.no er ikke involvert i produksjonen.

– På mange måter er vi ikke lenger bare den brune etaten, men vi er den grønne etaten også.

Det sier Synnøve Bjerkestrand Halle i Vann- og avløpsetaten (VAV) i Oslo Kommune, hvor hun jobber som prosjektleder for «Vann i by-prosjekter». Det betyr at hun jobber med litt annerledes VA-prosjekter enn det som vanligvis forbindes med Vann- og avløpsetaten.

Jordal idrettspark har fått et kjempeløft i forbindelse med åpningen av Hovinbekken. Foto: TUM Studio

Sammen med kollega Hege Elisabeth Fleisje, seniorprosjektleder i samme etat, har hun tatt oss med til Jordal idrettspark. Der har VAV, sammen med flere andre etater, tatt Hovinbekken fram i dagen etter over hundre år i kulvert under bakken.

– Den overordna målestningen ved alle disse bekkeåpningsprosjektene følger kommuneplanen om at vi skal ha en blå-grønn trasé fra marka til fjorden, forklarer Fleisje, som har ledet arbeidet med Jordal idrettspark.

Området har fått et kjempeløft, med turveier, lekeområder, gressarealer, busker, stauder og trær, og selvfølgelig sildrende vann, små fossefall og vannspeil. Området ble offisielt åpnet i fjor høst.

–  Åpningen av disse bekkene følger byutviklingen og transformasjonen som pågår, slik som på Ensjø, Hovinbyen og Teglverksdammen videre opp i Hovinbekken, sier Fleisje.

Tidligere kloakktraseer

Før i tiden ble kloakken sluppet direkte ut i bekkene i Oslo. Etter hvert som gamle Kristiania vokste, begynte bekkene å lukte. Fra slutten av 1800-tallet startet lukkingen av bekkene for å bedre de hygieniske forholdene. Det bidro også til å frigjøre mer areal for ytterligere fortetting.

– Et langsiktig mål ved å åpne bekken helt ned til fjorden er jo også at vi på sikt kan slippe å sende dette vannet til renseanlegget på Bekkelaget, slik vi at slipper å bruke ressurser på å rense vann som egentlig ikke trenger å renses, sier Halle.

Vannet som renner i Hovinbekken på Jordal er hygienisk trygt vann. Det betyr ikke at man kan drikke det, men det har god nok kvalitet for vassing og lek. Oppstrøms har etaten gjort  mye for å rydde opp i gamle feilkoblinger på avløpssystemet. I tillegg er det etablert et eget naturbasert renseanlegg ved Teglverkdsammen på Hasle. Her renses en delstrøm av Hovinbekken, og det er den som renner åpent gjennom Ensjø og Jordal.

– Vann i by-prosjektene er eksempler på hvor utrolig bredt spekter av oppgaver Vann- og avløpsetaten har, sier Hege Elisabeth Fleisje. Foto: TUM Studio

– I disse bekkeåpningsprosjektene henter vi da ut en delstrøm med vann som har god nok kvalitet til å renne åpent gjennom byen, sier Halle.

Når Hovinbekken er åpnet hele veien ned til fjorden, og det er ryddet opp i tilsvarende feilkoblinger lenger ned, vil det ikke lenger være nødvendig å sende dette vannet til renseanlegget.

– Men det ligger en del år fram i tid. Transformasjonen av sentralstasjonsområdet og Schweigaards gate må til før det kan skje, sier Fleisje.

Neste etappe for åpning av Hovinbekken er Klosterenga, som ledes av Halle. Der blir bekkeåpningen et ledd i å fullføre skulpturparken fra 2001, samtidig som området skal få et løft og gi bydel Gamle Oslo et rekreasjonsområde av høy kvalitet.

Ikke en eneste pumpe

Mens den tradisjonelle forbindelsen med VA-faget er rør og kummer, er «Vann i by-prosjektene» som Halle og Fleisje jobber, med ganske annerledes. Blant annet jobber de tett med Bymiljøetaten om løsninger innen bekkedesign og lokale overvannstiltak i parkanleggene.

– Vi liker å kalle oss den nye grønne etaten, sier Synnøve Bjerkestrand Halle i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune. Foto: TUM Studio

– Bekkene vi lager er naturlike. Men på grunn av eksisterende infrastruktur og det at vi bare tar ut en delstrøm, vil vi ikke få det grunnvannstilsiget som vi har i naturen. Derfor legger vi gjerne en gummimembran for å få den estetiske kvaliteten vi ønsker, forklarer Fleisje.

En av de store utfordringen er da å lede denne delstrømmen på tvers av eksisterende infrastruktur i en tettbygd by.

– Det er tatt ut en delstrøm med god vannkvalitet ved Teglverksdammen, og lagt en del føringer som gjør at dette vannet renner oppå bakken til Jordal. Da er det VA-ingeniører som gjør beregninger og sikrer at vi har det vanntrykket vi trenger. Vannet pumpes faktisk ingen steder, og det er bra gjort når vannet må krysse både Gjøvikbanen og Ensjø T-banestasjon, sier Fleisje stolt.

Overvannshåndtering er et svært viktig tema. Vannmengder, vannhastigheter, trykk, drenering og fordrøyning er grundig beregnet, og Fleisje venter derfor ikke på den store stresstesten i form av voldsomme skybrudd. Hovinbekken på Jordal er dimensjonert for 20-årsflom.

Kartet viser åpningsprosjektene knyttet til Hovinbekken i Oslo. Illustrasjon: Dronninga Landskap

– Når vi lager disse naturlike bekkene har vi mange reguleringsmuligheter, og kulverten gir oss en sikkerhetsmargin i bekken. Vi har også beregnet dreneringslinjene som inntreffer ved de ulike nedbørhendelsene, bygd regnbed, grønne grøfter og fordrøyningsdammer, forteller hun.

Spennende tverrfaglig arbeid

– Det tverretatlige samarbeidet er veldig spennende, og som prosjektleder toucher vi innom utrolig mange hensyn i løpet av prosessen. Det er mange fag som skal koordineres, og vi lærer veldig mye når det er så mye som skal sys sammen, sier Halle, og får støtte fra Fleisje:

– Vi har jo den faglige VA-bakgrunnen, og i disse prosjektene jobber vi mye for å få de kompletterende enhetene som skal jobbe sammen til å fungere. Det er mange ulike faggrupper involvert, sier hun.

Det er landskapsarkitekt, rådgivende ingeniør for VA, rådgivende ingeniør for vei, rådgivende ingeniør for bygg, geoteknikere, natur- og miljøoppfølging, elektro, ekspertise på fisk og trær. For Klosterenga kulturpark er det i tillegg en kunstnergruppe som er involvert.

Bjerkestrand Halle og Fleisje legger ikke skjul på at det er givende å være med på det de kaller sjarmøretappen av i et betydelig arbeid som er gjort i andre etater og i VAV, og at det er gøy å være med på å skape disse områdene som innbyr til rekreasjon, lek og idrett.

– Jeg vil jo si at det er disse store samarbeidsprosjektene som Jordal og Klosterenga som virkelig smykker byen vår. Det er den helhetlige tankegangen og det spennende tverrfaglige arbeidet som gjør at vi får disse virkelig fine prosjektene i hovedstaden, avslutter Halle.