×
Annonse fra TUM Studio for

Solcelleanlegget gjør fabrikken mindre sårbar for de skyhøye strømprisene

Vedlikeholdsleder Ketil Heie og kvalitetsleder Jan Børge Aune foran fabrikken til Salatmestern. Dette er det største fasadeanlegget med standardpaneler som Solcellespesialisten har montert.
Vedlikeholdsleder Ketil Heie og kvalitetsleder Jan Børge Aune foran fabrikken til Salatmestern. Dette er det største fasadeanlegget med standardpaneler som Solcellespesialisten har montert. (Foto: Solcellespesialisten)
  • TUM Studio Dette er en annonse. Journalistene i Tu.no er ikke involvert i produksjonen.

Aldri før har strømprisene vært høyere i august måned enn de var i år. Utover høsten ble den ene prisrekorden etter den andre satt. Det har gitt norske industribedrifter og privathusholdninger bekymringer for hvordan strømmen kommer til å påvirke økonomien gjennom vinteren. 

Hos Salatmestern i Fredrikstad har strøm bestandig stått høyt på agendaen. Inne på fabrikken produseres det sauser, dip, dressing, majones, majonesbaserte salater, middagsretter, sild og kabaret og sjømat i lake. Det krever en god del strøm.

– Vi ligger på rundt tre millioner kilowattimer i strømforbruk. Vi har en del kjøle- og frysemaskiner, vi kjører to skift og ligger egentlig med et ganske høyt forbruk hele døgnet, sier vedlikeholdsleder Ketil Heie.

På taket er det 240 paneler med 390 Wp pr. panel, forteller Ketil Heie, vedlikeholdsleder hos Salatmetern. Foto: Solcellespesialisten

– Dette med strømpriser er krevende, og det har blitt umulig å forutse. Det har ekstreme konsekvenser når strømprisene drar på så voldsomt som det har gjort i år. Om strømregningen øker med 100.000 kroner en måned, tar man jo ikke igjen det helt uten videre på andre områder, sier han.

Men Salatmestern kommer bedre ut av «strømkrisa» enn en god del andre industribedrifter. I 2020 installerte Solcellespesialisten solceller på totalt 158,6 kWp hos Salatmestern. 60 kWp av dette er på fasaden av fabrikken.

– Det å redusere den økonomiske risikoen knyttet til kraftige byks i strømprisene var en av motivasjonene for å investere i anlegget, sier Heie.

Hos Solcellespesialisten er det prosjektleder Anne Marte Minge Engh som har prosjektert anlegget.

 – Estimert årsproduksjon er på 85.000 kWh på tak og 40.000 kWh på fasade, sier hun, noe Heie bekrefter at ser ut til å stemme bra.

– Vi bruker all den strømmen vi produserer, så anlegget reduserer jo strømregningene våre hver eneste måned, sier Heie.

Sparer over 100.000 i året

Salatmestern har investert 1.165.000 kroner i anlegget. I beregningene sine har de lagt til grunn at strømprisene i gjennomsnitt vil ligge på 0,85 kroner pr. kWh.

Kvalitetsleder Jan Børge Aune i Salatmestern er fornøyd med solcelleanlegget. Fasaden er kledd med 203 panaler med 325 Wp pr. panel. Foto: Solcellespesialisten

– Vi tror ikke at prisen kommer til å være noe lavere enn dette i årene som kommer, heller høyere, sier Heie.

De 125.000 kWh Salatmestern produserer med solcelleanlegget gjennom året, gir en besparelse på 106.250 kroner ved en strømpris på 0,85 kr per kWh.

Stiger den gjennomsnittlige strømprisen til 1 krone, vil solcelleanlegget spare dem for 125.000 kroner i året. I tillegg har de beregnet å spare 36.000 kroner i året på effekttariffen, siden solcelleanlegget reduserer effekttoppene.

– Dagens strømpriser er unormalt høye, og over det vi har lagt til grunn for regnestykkene våre. Det betyr jo at vi sparer inn solcelleinvesteringen raskere slik det ser ut nå, sier Heie.

Derfor er det solceller på fasaden

– Solcellefasaden hos Salatmestern er vendt i sør-vest, og fordelen med den er at det gir produksjon på vinterstid når panelene kan være dekket med snø. Mens anlegg på flate tak er mest effektivt i sommerhalvåret, er et vertikalt anlegg er gunstig for den lave sola høst, vinter og vår. Kombinasjonen av solceller på tak og fasade sikrer derfor Salatmestern en jevnere årsproduksjon enn om de kun hadde hatt solceller på taket, forklarer Anne Marte Minge Engh i Solcellespesialisten.

Fasiten på hva nedbetalingstiden ender opp med å bli, avhenger av strømprisutviklingen i årene som kommer.

30 øre kWh gjennom anleggets levetid

– Vanligvis når vi beregner et solcelleanlegg, regner vi ut en pris pr. watt gjennom anleggets levetid, en levelized cost of energy – LCOE, sier Minge Engh.

Det betyr at man beregner alle kostnadene knyttet til installasjon, drift og vedlikehold gjennom anleggets levetid og deler på forventet strømproduksjon. 

Det er ikke uvanlig at beregningene som Solcellespesialisten gjør i forbindelse med prosjektering av anlegg på flate tak viser en strømpris på 30 øre pr. kWh fra solcelleanlegget gjennom den  garanterte levetiden på 25 år.   

– Det store usikkerhetsmomentet knyttet til nedbetalingstid er selvfølgelig prisen på nettstrøm. Nå som den har skutt i været merker vi i Solcellespesialisten det på etterspørselen, særlig i eneboligavdelingen vår, sier Minge Engh.

Fabrikken på høygir når solcellene er mest effektive

Etter ett års erfaring med solceller, ønsker Salatmestern seg nå mer solceller og egenproduksjon av strøm.

– Det vi har sett til nå er at solcelleanlegget produserer det Solcellespesialisten lovet. Derfor ser vi nå mulighetene for å doble den installerte effekten. Da vil vi fortsatt bruke all strømmen vi produserer, forteller Heie.

På varme sommerdager når strømproduksjonen på taket er som høyest, øker nemlig også strømbehovet til kjøle- og frysesystemene i fabrikken. Da bidrar også solstrømproduksjonen til å redusere effekttoppene som kjøle- og frysemaskinene står for, og som ellers ville merkes godt på nettleien.

– Fabrikken går også på høygir om sommeren. Det er da vi har den høyeste produksjonen av salater og andre produkter, så slik sett passer solceller veldig godt til driften, sier han.

Heie tror ikke at energilagring i form av batterier vil bli lønnsomt med det første, så målet med flere solceller vil fortsatt være at fabrikken skal bruke all solstrømmen idet den produseres.

– Om vi overproduserer litt strøm en søndag når ingen er på jobb, vil det nok enn så lenge være bedre å selge den strømmen. Så får vi heller vurdere lagring en gang i framtiden, om lagringsteknologien skulle bli bedre og billigere enn den er nå, avslutter Heie. 

 

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)