BrandStory er et annonseprodukt, produsert etter gjeldende retningslinjer.

Retningslinjer for BrandStory

BrandStory er en markedsføringskanal for annonsører. Tanken bak annonseformatet er at firmaer med komplekse budskap skal få anledning til å gå i dybden på sine temaer, og ha mulighet til å få direkte feedback fra en relevant målgruppe.

Annonsørene er velkomne til å dele innsikt fra forskning og utvikling, refleksjoner rundt sin rolle i samfunnet og tanker om ledelse.

Produktreklame er ikke tillatt i dette formatet. Annonsører kan heller ikke bruke BrandStory som en kanal for tilsvar på journalistikk som utøves på redaksjonelle flater.

Gir jorda nytt liv

BRANDSTORY: Gir jorda nytt liv
(Westend61)
Innhold fra annonsør

Karen Ane Skjennum (27) føler at hun er med på å «redde verden» i avfallsselskapet Lindum AS. I nærings-phd-en der jobber hun med å rense jord for farlige stoffer. Målet er å kunne rydde opp i «gammel moro», blant annet på flyplasser.

Mange ser på stillinger i det offentlige som grå og kjedelige, men næring-phd-stillingen jeg fikk i Lindum kan jeg love er det motsatte. Her er jeg med på «å redde verden litt», føler jeg.

Det sier Tekna-medlem Karen Ane Skjennum (27) som ble overtalt til å gå direkte løs på en nærings-phd i Lindum AS, som er eid av Drammen kommune, etter mastergraden ved NMBU.  Der forsker hun på hvordan man kan rense jord for bittesmå miljøskadelige Perfluorerte stoffer(PFAS-er) – stoffer man typisk finner i vann- og fettavstøtende materialer som goretex eller teflonbelegg.

Erkjennelsen av at hun «ville redde verden», grodde frem under bachelorstudiene i geologi ved NTNU i Trondheim, og den beste måten å gjøre det på, fant hun ut, var å ta mastergradstudiene innen Miljø og naturressurser ved NMBU.

En slags klimaflyktning

Verneutstyret må være i orden når Karen Ane Skjennum jobber med de farlige PFAS-stoffene i jordprøver.
Med kort vei fra det hun gjør på lab til anvendelse ute i felt, synes Karen Ane Skjennum jobben i Lindum er perfekt.

– Jeg spøker med at jeg ble en slags klimaflykning da jeg byttet studiested og fagretning, ler hun.

På NMBU opplevde hun at universitetet hadde veldig god kontakt med næringslivet, blant annet gjennom mange professor-2-stillinger.

–  De var veldig flinke til å vise oss studentene hvordan det vi jobbet med er relevant i «den virkelige verden».

Karen Ane forteller at hun aldri hadde sett for seg at hun skulle ta doktorgrad etter masterstudiene. Men etter at veilederen hennes på masteroppgaven på NMBU overbeviste henne, grep hun sjansen hun ble tilbudt i Lindum. Nå er hun halvveis i en nærings-phd som handler om å rense jord for en gruppe miljøskadelige stoffer kalt PFAS, med mål å kunne anvende teknologien ute i felt uten å måtte grave opp og fjerne jord for deponi.

– PFAS er en gruppe syntetiske stoffer som blant annet ble brukt i brannskum på flyplasser frem til 2007, forklarer hun. Det samme stoffet brukes blant annet til impregnering av tekstiler, i matemballasje, i slipp-belegg i stekepanner og kokekar, og i skismøring. Perfluorerte stoffer (PFAS-er) er svært stabile og hoper seg opp i mennesker og miljø over hele verden.

Forbindelsene er svært stabile og brytes i liten grad helt ned. De har også evnen til å hope seg opp i både mennesker og miljø, og kan spres over hele kloden. Flere av stoffene kan ha alvorlige effekter i dyr og mennesker.

– Stoffet blir liggende lagret i jorden, og hittil er det ikke utviklet noen metode for å rense jord for disse stoffene i stor skala, sier Karen Ane.

Ville også ha vanlig jobb

Med kort vei fra det hun gjør på lab til anvendelse ute i felt, synes Karen Ane Skjennum jobben i Lindum er perfekt.

–  I phd-forskningen min prøver jeg å finne gode metoder for å trekke de farlige stoffene ut av jord og jordvann ved såkalte avfallsbaserte sorbenter. De virker som svamper med store porer som trekker til seg PFAS-forbindelsene. Ved å benytte avfallsbaserte sorbenter, gir vi også avfallet nytt liv og ny verdi.

Karen Ane ville ikke bli sittende alene og forske på noe uten å ha følelsen av å være en del av det vanlige arbeidsmiljøet. Derfor satte hun som forutsetning at phd-en ikke skulle utgjøre mer enn 75 prosent av stillingen, og at hun i den resterende tiden skulle ha en vanlig jobb og få jobbe med vanlige prosjekter.

– Jeg hadde lyst til å kjenne på virkelige prosjekter for å få en kjennskap til bransjen som helhet, sier hun. Jeg jobber i FoU-avdelingen der vi er cirka 10 personer. Det er løsningsorienterte og kreative folk som virkelig er med på å dra lasset med sirkulær økonomi, sier Karen Ane. Hun opplever at miksen av folk med ulike bakgrunner gjør miljøet fargerikt og spennende.

Utvikle et godt samfunn

– Veldig mange oppgaver i det offentlige handler om å utvikle et godt og bærekraftig samfunn. Det kan dreie seg om temaer som forbruk, infrastruktur og miljø, altså mye av det som gjør tilværelsen og omgivelsene våre gode for mennesker å leve og ferdes i.

– Denne stillingen er perfekt for meg som vil «redde verden», også fordi det ofte er så kort vei fra det vi gjør på lab-en til det vi ser nytte av når det blir anvendt. Hun opplever at det er mye spennende som skjer i avfallsbransjen.

Grønn innovasjon

– Mer og mer handler om sirkulære råvarer. I stedet for at avfallsplassen er et deponi i form av en endestasjon for alt vi kaster, ønsker Lindum at det skal være en behandlingsstasjon der avfallet kan bli nye råvarer og produkter som kan gå inn i kretsløpet igjen.

Et innovativt prosjekt Karen Ane nevner spesielt er knyttet til et nytt pyrolyseanlegg i Drammen for brenning av organisk avfall og produksjon av biokull.

– Ved å brenne organisk avfall som flis, hageavfall og slam på høy temperatur uten tilgang på oksygen, fremstilles biokull. En av de gode egenskapene er at det binder karbonet som eller hadde blitt sluppet ut som CO2 i atmosfæren. Det kan brukes som jordforbedringsmiddel, sorbent for forurensninger, og er på en måte jordas svar på karbonlagring. Dette er et eksempel på et innovativt prosjekt som skaper grønn vekst, sier hun.