BrandStory er et annonseprodukt, produsert etter gjeldende retningslinjer.

Retningslinjer for BrandStory

BrandStory er en markedsføringskanal for annonsører. Tanken bak annonseformatet er at firmaer med komplekse budskap skal få anledning til å gå i dybden på sine temaer, og ha mulighet til å få direkte feedback fra en relevant målgruppe.

Annonsørene er velkomne til å dele innsikt fra forskning og utvikling, refleksjoner rundt sin rolle i samfunnet og tanker om ledelse.

Produktreklame er ikke tillatt i dette formatet. Annonsører kan heller ikke bruke BrandStory som en kanal for tilsvar på journalistikk som utøves på redaksjonelle flater.

En arbeidsplass som bryr seg om deg


 
  (Foto: Blår AS)
Innhold fra annonsør


Tenk deg å jobbe i en bygning som er tilpasset dine egne behov. På Hasle i Oslo skal bygget Karvesvingen 5 stimulere de ansatte til å jobbe smartere og mer effektivt.

  Foto: Blår AS

– Det er ikke du som skal forholde deg til morgendagens teknologi, den skal forholde seg til deg, slår Tor-Egil Hesjasveen i Atea fast. IT-virksomheten leier halvparten av de rundt 18.000 m2 i Karvesvingen 5 når bygget på 11 etasjer står klar i januar 2020. Atea jobber selv med å utvikle smartbygg, og det er de rutinemessige oppgavene, som de ansatte ofte bruker uforholdsmessig mye tid på, de ønsker å finne gode løsninger på.

Hesjasveen leder AV -og smartbyggsatsingen til Atea og forklarer at formålet er å bidra til å skape brukervennlige og mer bærekraftige bygninger tilpasset omgivelsene.

– Jeg gleder meg til å flytte inn i en bygning som slår lyset på like før du kommer inn, justerer temperaturen hvis det trengs, samt sørger for at møterom er booket, og kaffen står klar, sier han.

Samhandling i alle etasjer

Atea er kun én av flere sentrale aktører i dette prosjektet. Höegh Eiendom og AF Eiendom (eier) og AF Bygg Oslo (totalentreprise), mens Multiconsult er engasjert som smartbyggrådgiver.

  Foto: Thomas Haugersveen

Behovet til alle brukerne har vært en viktig rettesnor i utviklingen av bygget.

– I et konvensjonelt bygg trenger man stort sett bare å forholde seg til hvordan de tekniske installasjonene skal oppfylle forskrifter og normer. For Karvesvingen 5 har vi i mye større grad kartlagt ønsker og behov fra alle interessentene. Det er forskjellige leietakere, gårdeier, besøkende, driftspersonell, kantinedrift, renholdspersonale og ansatte i byggene rundt, forteller Eirik Bjørnstad i Multiconsult. Han har bistått Höegh Eiendom i kartlegging av behovene hos de forskjellige interessentgrupperingene. Ulike kulturer, spesialinteresser og kommersielle hensyn har vært langt mer krevende enn de tekniske løsningene.

– Vår viktigste rolle er å se helheten i brukerbehov, funksjonskrav og de tekniske grensesnittene. Veldig mange smartbyggprosjekter går «tech first» og putter inn masse sensorer uten at det er en klar plan for bruken. Her har Höegh Eiendom hatt et veldig riktig fokus og kartlagt hvilke funksjoner de ønsker å inkludere for å få på plass et bygg som er bærekraftig og begeistrer, sier han.

Kan bygg skape arbeidsglede?

Det som gjør et smartbygg spesielt er den aktive bruken av data, sensorer, beacons, API-er og moderne teknologi generelt. Ved å «mate» bygningen med informasjon om brukeratferd og rutiner, blir den i stand til å justere funksjoner som lys, ventilasjon og temperatur, avhengig av hvor brukerne befinner seg i bygningen. Brukerne har en app de aktivt må forholde seg til, mens samtlige systemer går inn i én løsning, som automatisk innhenter og analyserer data fra brukere, sensorer og byggsystemene.

– Enkelt forklart sammenkobler vi de tekniske systemene og bruker sensorteknologi over hele bygget, sier Jørgen Christoffer Flaa i Höegh Eiendom. Han er markeds- og forretningsutvikler i selskapet som ønsker å ta grep om store deler av et byggeprosjekt. Höegh Eiendom posisjonerer seg både som byggherre, men også som utvikler og forvalter av smartbygg slik at de får kontroll på hele næringskjeden.

– Det er viktig å få innsikt i byggene vi eier slik at vi kan fjerne den dårlige friksjonen som brukerne kan oppleve. De gode opplevelsene vil skape en positiv jobbhverdag som forhåpentligvis fører til større arbeidsglede og økt kreativitet. En bygning kan nemlig være smart på flere nivåer, og vi jobber kontinuerlig med å finne hvilket nivå vi ønsker å legge oss på, hva bygningen rett og slett skal være i stand til å tilby brukerne, sier Flaa.

Arbeidere i flytsonen

Foto: Thomas Haugersveen Foto: Thomas Haugersveen

Han illustrerer det med en flytsone hvor brukere og bygning er i tett samspill, uten at det gjøres noe nummer ut av det. Adgangskort er avleggs, og du går rett inn i et opplyst inngangsparti styrt av sensorer. Heisen ankommer med en gang, og du tar heisen opp til tiende etasje for å nå et møte.

Først må du en tur innom toalettet som nylig er vasket fordi sensorer har meldt fra at det har vært møkkete. Etter møtet finner du deg en ledig kontorplass og jobber videre. Mat bestilles fra kantinen pr. mobil og betales i den samme appen. Blir det overtid, vil appen gi beskjed om hvor overtidsonene befinner seg.

– Jeg fikk inspirasjon til overtidssoner da jeg kikket inn i DNB-bygget lørdag klokken ti om kvelden. Det var lys overalt, og det satt mennesker i ulike etasjer. Det er jo langt mer effektivt og sosialt å samle folk fra forskjellige avdelinger på samme sted. Det sier seg selv hvor mye mer effektivt det vil være i bruken av oppvarming, lys og luft. Appen vil gi deg oppdatert informasjon hvilken del av bygget som kan benyttes, sier Flaa.

Systemet forutsetter at brukerne bidrar

Om Karvesvingen 5

Smartbygget Karvesvingen 5 vil med sine 11 etasjer bli det høyeste bygget blant de andre kontorbyggene på Hasle Linje i Oslo. Kontorbygget tas i bruk i 2020 og blir på ca. 18.000 m2, med rundt 1000 smarte arbeidsplasser.

En grunnleggende forutsetning er at brukerne går med på de teknologiske premissene og er villig til å dele personlig informasjon. I et samfunn allerede preget av at store selskap vet hvor man er til enhver tid, kan dette fort bli en terskel for brukerne.

Teknologirådgiver Eirik Bjørnstad mener det er svært viktig med forventningsavklaringer i forkant, selv om brukerne i dag er vant til å bruke persondata som handelsvare.

– Noen vil nok kvie seg, men uansett blir det viktig å informere ansatte om hva slags data som lagres. For eksempel vil posisjonene til mobiltelefonene bli kartlagt uten at man vet hvem disse tilhører. Jeg tror de fleste vil bli beroliget så lenge man er åpen om hva bygget gjør, og hva hensikten er, sier Bjørnstad.

Ifølge Personvernforordningen i EU (GDPR), som ble innført i Norge i fjor sommer, skal det alltid foreligg gyldig samtykke for data som samles inn, og det skal komme klart frem til hvilke formål dataene blir brukt.

Jørgen Flaa supplerer:

– I arbeidstiden er det arbeidsgivers privilegium å vite hvor de ansatte er. Men det skal selvsagt være mulig for de ansatte å ikke være tilgjengelig til enhver tid. Dette styres jo av GDPR-regelverket. Dataene skal uansett gavne utnyttelsen av bygget og vil hovedsakelig befinne seg på et overordnet nivå, sier han.

Store energi- og miljøgevinster

Sammen har de analysert hvordan smartbygg kan gjøre en stor forskjell for energibruk og miljø i fremtiden. Et smartbygg som påvirkes av brukerne, informerer brukerne og tilpasser seg brukerne vil gi store samfunnsmessige gevinster.

25-45 prosent av energiforbruket blir i dag ikke utnyttet på grunn av ineffektive inneklimasystemer (forkortelse HVAC). 35-40 prosent av kontorplassene er typisk ikke i bruk på en vanlig hverdag, ifølge Atea. Höegh Eiendom mener at tallene i Oslo er enda høyere; hele 50 prosent av plassene i et typisk kontorbygg står i gjennomsnitt tomme.

Tor-Egil Hesjasveen i Atea er ikke i tvil om den betydelige samfunnsnytten:

– Renhold baseres på faktisk bruk. Såpe- og papirdispensere gir beskjed når de trenger påfyll. Aktivitet i bygget regulerer lysnivå og temperatur. Kantineproduksjonen tilpasses antall personer i bygget og reduserer dermed matavfall.  El-bilbatterier fungerer som batteribanker i perioder hvor strømmen i bygget er kostbar. Sporing av mennesker er energibesparende i seg selv. Når bygget gjennom bevisst teknologibruk agerer til det beste for brukerne, skal nok dette bli bra, konkluderer smartbyggansvarlig Hesjasveen.