TU BrandStory er et annonseprodukt, produsert etter gjeldende retningslinjer.

Retningslinjer for TU BrandStory

TU BrandStory er en markedsføringskanal for annonsører.

Tanken bak annonseformatet er at firmaer med komplekse budskap skal få anledning til å gå i dybden på sine temaer, og ha mulighet til å få direkte feedback fra en relevant målgruppe.

Annonsørene er velkomne til å dele innsikt fra forskning og utvikling, refleksjoner rundt sin rolle i samfunnet og tanker om ledelse.

Produktreklame er ikke tillatt i dette formatet. Annonsører kan heller ikke bruke TU BrandStory som en kanal for tilsvar på journalistikk som utøves på redaksjonelle flater.

Hva gjør du når hackere nekter deg tilgang til innholdet på PCen din?
Innhold fra annonsør

Datasikkerhet

Når hackerne angriper, er det én ting du ikke skal gjøre!

Løsepengevirus er kanskje den største trusselen mot norske bedrifter i dag. Bør man betale hackerne for å få tilgang til filene sine igjen?

If Story
+ Følg

Virusene, som også kalles kryptovirus eller ransomware, krypterer filene på PC-en din og gjør dem utilgjengelige. For å få dem tilbake, krever hackerne at du betaler løsepenger.

– I 2015 utgjorde løsepengevirus 20 prosent av alle virus USA. Også i Norge øker denne typen virus raskt, sier Espen Moen Kvelland daglig leder i Akeo AS, en bedrift som har spesialisert seg på IT-sikkerhet og hosting.

– Både store og små bedrifter angripes. Om PC-en står i nettverk vil viruset også låse filene på felles servere og andre PC-er i nettverket, om det ikke er satt opp riktig. Da kan bedriften være nede i mange dager, sier Kvelland.

NORSKE BEDRIFTER UTSATT: Både store og små bedrifter angripes av kryptovirus, og tendensen er økende, sier Espen Moen Kvelland daglig leder i Akeo AS.
NORSKE BEDRIFTER UTSATT: Både store og små bedrifter angripes av kryptovirus, og tendensen er økende, sier Espen Moen Kvelland daglig leder i Akeo AS.

Følgen er er bedriften mangler alle data, er stengt ute fra ordre- og faktureringssystemer og er fullstendig lammet. Kryptovirus kan gjøre enorm skade i form av kostnader til opprydding og tap av filer.

Viruset kommer som oftest inn på PC-en din ved at du åpner et vedlegg eller klikker på en link i en e-post. E-posten kan se ut som den kommer fra en av dine forretningsforbindelser eller anerkjente, store norske bedrifter. En ny variant gir seg ut for å være en oppdatering fra Windows. Hackerne gjør seg flid med å få e-posten til å se ekte ut og det er lett å la seg lure.

– Plutselig er filene dine utilgjengelige, og du får opp en melding som ber deg bla opp løsepenger. Betaling skjer som regel i den digitale valutaen bitcoin, som gjør mottakeren vanskelig å spore, fordi man unngår tradisjonelle banksystemer, sier Kvelland.

Ofte ber de om et relativt lite beløp, for eksempel 1700 kroner. Svindlerne vet at en lav pris øker sjansen for at flere betaler.

– Du får vanligvis en frist fra ett til tre døgn på å betale. Dersom du ikke punger ut med en gang, øker løsepengekravet til det dobbelte, sier Kvelland.

Les mer om hvordan IF kan beskytte bedriften din her!

Har egne call-sentre

– Jeg vil ikke anbefale noen å betale løsepengene. Ofte tvinges man til å installere et program fra angriperen på sin egen PC, både for å få betalt og for å låse opp de krypterte filene. Det er ikke lurt. Om bedriften har vært dårlig til å ta backup, og det virkelig er helt krise hvis du mister filene, bør du få hjelp av en kyndig IT-konsulent som har erfaring med å gå i dialog med angriperne. Ikke gjennomfør transaksjonen selv.

– Bakmennene opererer på mange måter som en helt vanlig bedrift. De har gjerne en egen kundeservice som svarer på chat og telefon. De opptrer svært høflig og er serviceinnstilte for å lokke deg til å betale, sier Kvelland

Kan koste bedriften dyrt

DYRT: – Det kan koste svært mye å få hjelp av IT-eksperter til å rydde opp, sier produktsjef Line Gjengedal Ruud i If.
DYRT: – Det kan koste svært mye å få hjelp av IT-eksperter til å rydde opp, sier produktsjef Line Gjengedal Ruud i If.

– Bedrifter taper store summer fordi driften blir lammet i flere dager og fordi det koster mye å få hjelp av IT-eksperter til å rydde opp. I verste tilfelle kan et dataangrep føre til at bedriften går konkurs. Særlig små bedrifter er sårbare. Forsikring mot dataangrep bør derfor være like naturlig som forsikring mot brann og innbrudd, sier produktsjef Line Gjengedal Ruud i forsikringsselskapet If.

Slik unngår du virus

Det er etisk problematisk å betale løsepenger, og dermed bidra til å finansiere organisert kriminalitet. De smarte tar forholdsregler slik at bedriften blir mindre sårbar for dataangrep. De beste vaksinene mot løsepengevirus er gode backuprutiner, oppdatert antivirusprogram, datakriminalitetsforsikring og, ikke minst, god brukeropplæring.

– Ansatte må læres opp til at de aldri skal klikke på lenker som de ikke er helt sikre på er trygge. De må ikke åpne vedlegg fra avsendere de ikke kjenner og stoler på. Alle bør også få opplæring i å gjenkjenne et svindelforsøk, sier Kvelland.

Det er viktigere enn noen gang å skille mellom privat og jobbrelatert PC-bruk.

De fleste bedrifter bør forsikre seg mot datakriminalitet. If tilbyr en forsikring som sikrer deg eksperthjelp døgnet rundt om du utsettes for noe. I tillegg dekker den tapt omsetning og kostnadene ved å rekonstruere filer og få systemene opp å gå igjen.

Les mer her om hvordan IF kan hjelpe deg her!