De ulike el-nettene
Det landsdekkende sentralnettet ("riksveiene" i strømforsyningen) overfører elektrisitet fra ett område av landet til et annet. Ledningene i sentralnettet har de høyeste spenningene for de lengste transportstrekningene, som regel over 200 000 Volt.
Regionalnettet fungerer som en slags "fylkesvei" og bringer strømmen videre ut på veien mot forbrukeren. Her blir spenningen transformert ned til 50 000 Volt eller 66 000 Volt.
Fra regionalnettet videreføres strømmen til distribusjonsnettene ("kommunale veier"). Nettstasjoner transformerer kraften til 400 eller 230 Volt.
Regionalnettet har mindre utstrekning enn Sentralnettet, og eies enten av Statnett eller av et nettselskap som er offentlig og/eller kommunalt eid.
Den kraftintensive industrien og de fleste produksjonsselskapene er knyttet til regionalnettene og sentralnettet.
(Kilde: energifakta.no, EBL)
Norge har 91.000 kilometer lokale nettledninger.
63.000 av dem går i luftspenn.
Nå vil olje- og energidepartementet ha enda mer kabling av strømmen. Men det gjelder ikke større kraftlinjer, bare lokalnettet.
Vil bare kable lokalt
– I forhold til de store linjene, altså sentralnettet, ligger det store utfordringer knyttet til kabling. Derfor er min ambisjon nå særlig rettet mot distribusjonsnettet når det gjelder kabling, sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) til Teknisk Ukeblad.
En av utfordringene statsråden snakker om, er at det koster svært mye å kable de store kraftlinjene.
Mens en linje på 22 kilovolt (kV) blir rundt 20 prosent dyrere ved kabling, vil en linje på 420 kV bli ti ganger dyrere.
Ti ganger dyrere
Fremskrittspartiet mener regjeringen svikter.
– Jeg konstaterer dog at regjeringen, tross fagre ord, sier kabling av store kraftlinjer er ti ganger dyrere enn luftspenn, og at regjeringen derved ikke gjør det særlig mer sannsynlig at sentralnett linjer kables, sier Frps energipolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen i en pressemelding.
Regjeringen sier at bruk av kabler alltid skal vurderes når nye kraftlinjer skal bygges, uansett hvilken type det gjelder.
Men for linjer på 66 eller 132 kilovolt (kV) mener regjeringen at jord- eller sjøkabel er mest aktuelt "på begrensede strekninger med betydelige verneinteresser eller store estetiske ulemper".
For linjer på 300 kV og 420 kV kan kabling være aktuelt på strekninger hvor det gir "særlige miljøgevinster".
– Unødvendige naturinngrep
– Vi er skuffet over at man ikke legger til rette for større bruk av kabling i regionalnettet, bare i det lokale nettet. Det fører til høyst unødvendige naturinngrep, sier Lars Haltbrekken.
Energiloven endres nå slik at det som hovedregel skal kables når deler av det lokale nettet skal oppgraderes.
Men også her finnes det unntak, nemlig steder hvor det blir "store ekstrakostnader" ved kabling.
– Det vil være eksempler hvor du har store fjell eller områder der du må bore. Slike eksempler, sier Terje Riis-Johansen.
