BYGG

Vil ikke bygge høyt ved Markagrensa

Obos tenner ikke på ideen om høye boligblokker langs skogkanten i Oslo.

Den høyeste blokka i Frysjaparken, et boligfelt som er under oppføring like ved Nordmarka, blir på sju etasjer.
Den høyeste blokka i Frysjaparken, et boligfelt som er under oppføring like ved Nordmarka, blir på sju etasjer. Illustrasjon: Stor-Oslo Eiendom
Tekst: Jan Revfem
8. aug. 2018 - 05:00

Den aktive samfunnsdebattanten Erling Dokk Holm ved Høyskolen Kristiania har igjen ytret seg om boligpolitikken og boligbyggingen i hovedstaden. Denne gangen er det høyhusene i Oslo som er temaet.

Statsviteren ønsker seg flere høyhus mot markagrensen, som den gangen drabantbyene dukket opp på 1950- og 1960-tallet.

Beboere i et Obos-prosjekt på Fornebu mener parkeringsplassene er «ubrukelige» fordi de er for smale.
Les også

Bilene blir større – vil gjøre parkeringsplassene smalere

– Boligkjøpere har ikke noe imot høyblokker

I et innlegg i Aftenposten skriver Dokk Holm at «bygger man høyt tett inntil marka, vil ingen miste utsikten, men mange få bedre utsikt». Da tåles høydene på en helt annet måte enn i bunnen av en gryte.

«Men det er ikke her de nye høyhusene spretter opp. Nå bygges det i bunnen av gryten. Barcode er ett stikkord og demonstrerer logikken», skriver han videre. 

Erling Dokk Holm. <i>Foto:  Høyskolen Kristiania</i>
Erling Dokk Holm. Foto:  Høyskolen Kristiania

Oslos desidert største boligutbygger, Obos, deler derimot ikke tankene fra mannen som blant annet har doktorgrad fra Arkitekt- og designhøyskolen. På spørsmål fra TU Bygg om hvordan Obos stiller seg til ideen om å bygge høyblokker mot skogkanten, svarer kommunikasjonsdirektør Åge Pettersen i en e-post:

«Fortetting er fornuftig ved kollektivknutepunkt, og de ligger sjelden i skogkanten».

Men Obos-kjøperne har ikke noe spesielt imot å bo høyt, tilkjennegir han.

Åge Pettersen. <i>Foto:  Stine Moen</i>
Åge Pettersen. Foto:  Stine Moen

– Vår erfaring er at boligkjøpere ikke har noe prinsipielt imot høyblokker. Det er kombinasjonen av beliggenhet og størrelsen på lommeboka som avgjør, svarer Pettersen.

Det er ikke noe entydig svar på hva kjøperne vil ha av beliggenhet og høyder. Obos-direktøren skriver at når de treffer riktig med pris og varierte boligstørrelser, er det mange type boliger og områder som treffer bra. Eksempler fra Oslo-området er blant annet Fornebu, Kværnerbyen, Ulven og Vollebekk.

Dette er besetningen som flyr Sea King 073 fra Rygge til Bodø. Fra venstre: kaptein Nils Eldby, oberstløytnant Svein Tore Pettersen, kaptein Anders Rossing og major Henry Ingilæ. Når de lander, er den luftoperative karrieren over for både folk og maskin.
Les også

En æra i norsk luftfart er over: Fløy til Bodø for å pensjonere både helikopter og seg selv

Bygger utover

Utbyggingsfilosofien i Oslo de senere årene har vært å bygge byen innenfra og ut. Et argument mot å bygge mot markagrensen er manglende infrastruktur.

«Det er dyrere å bygge hvis infrastruktur mangler», konstaterer kommunikasjonsdirektøren.

Dokk Holm trekker fram at på knutepunktene utenfor sentrum venter større høyhusprosjekter. Ensjø og Økern får sannsynligvis nye høyhus på rundt 16 etasjer. På Skøyen bygger Orkla sitt nye hovedkontor i 16 etasjer. I Oslo sentrum ruver Oslo Plaza 117 meter over bakken med 37 etasjer.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

En nostalgisk Dokk Holm skriver at det samtidig er noe vemodig over at det som en gang var stoltheten til norske drabantbyer, nå har gått av moten.

«Når skal noen bygge en ny høy, grasiøs blokk et sted langt inn mot skogen?» spør han retorisk.

Slik tenker OBOS og NCC at den nye bydelen vil se ut når om man bygger et miljølokk over E6 på Manglerud.
Les også

Parklokk kan gi plass til 700 boliger

22 etasjer på Majorstua

Åge Pettersen mener derimot at drabantbyer, slik vi kjenner dem fra de første tiårene etter andre verdenskrig, ikke vil bli bygget i dag. Det skyldes at de store tomteområdene som er nødvendig for slike feltutbygginger, ikke lenger finnes. I tillegg bygger man i dag mer bymessig enn hva man gjorde for noen tiår siden, med et mye større innslag av næringsarealer, som servering, butikker og kontorer.

Obos har et stort utbyggingsprosjekt i Frysjaparken, rett sør for Maridalsvannet og ved inngangen til Nordmarka. Men her kommer det ingen høyblokker blant de 900 nye boligenhetene. Derimot ville Obos føre opp hele 22 etasjer på Majorstuen på den gamle tomten til Nordea ved Frognerparken. Dette forslaget har imidlertid møtt motbør.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.