Studentløsning på utfordring med rask og bærekraftig distribusjon av fersk sjømat fra slakteri til kunde: Batteridrevet autonomt fartøy med kjølecontainer. Kunden kan bestille via app og følge sjømat fra produsent og til levering. (Bilde: DNV GL)

Ny verdikjede for sjømat

Vil holde laksen fersk i 40 dager med føreløse containere og big data

Ni studenter lanserer framtidas bærekraftige løsning for rask og rimelig distribusjon av fersk sjømat.

Autonome småfartøy med kjølecontainere skal bringe fersk sjømat rett fra prosesseringsfartøy på fiskefelt eller oppdrettsanlegg og til havn eller større containerskip. 

For 10. gang har DNV GL fått en gruppe masterstudenter til å se nærmere på en aktuell problemstilling i løpet av noen hektiske sommeruker.

Årets oppgave var knyttet til regjeringens havstrategi, økt sjømatproduksjon og ambisjoner om en seksdobling av marin verdiskaping innen 2050.

Masterstudenter

De ni 4.årsstudentene, som ble håndplukket fra universiteter og høyskoler i flere land og ulike fag. Sammen har de sett på flere deler av verdi- og logistikkjeden og kommet fram til en løsning de kaller SEAtrue.

– Ny teknologi gir oss uante muligheter for produksjon av sjømat. Bedre kjølemetoder som gir lengre holdbarhet, førerløse skip og stordata kan redusere kostnader, sikre høyere kvalitet og bedre informasjon til forbruker. Mulighetsrommet dette skaper har vi forsøkt å utnytte, sier prosjektleder Ole Johan Lønnum.

Slik vil de ni masterstudentene som har jobbet for DNV GL i sommer løse utfordringen med miljøvennlig distribusjon av sjømat..
Slik vil de ni masterstudentene som har jobbet for DNV GL i sommer løse utfordringen med miljøvennlig distribusjon av sjømat.. Foto: DNV GL

Han studerer marin teknikk ved NTNU i Trondheim.

Digitalisering og sky

SEAtrue ble presentert på DNV GLs hovedkontor på Høvik i dag. Der ble logistikkjeden forklart. Den bygger på digitalisering, skyløsning og app på smarttelefon.

Gjennom appen TraceEat, bestiller kunden sjømaten, får produksjonsdata, pris og kan følge transporten fra oppdrettsanlegg, slakteri og fram til levering. All data går via DNV GLs digitale plattform Veracity.

Batteridrevne autonome fartøy med kjølecontainer bringer varene til kunde eller distribusjonssentral.

– SEAtrue er et revolusjonerende logistikksystem som tilrettelegger for optimal distribusjon med mindre utslipp, et utvalg tilpasset det forbrukeren vil ha og mulighet for en mer bærekraftig sjømatproduksjon, sier Lønnum.

Møter norske ambisjoner

Studentene har hele tida blitt fulgt opp tett med ekspertise fra ulike deler av DNV GL.

Prosjektleder Liv Aune Hagen sier i en pressemelding at studentene har imponert med raskt å få innsikt i bransjen og å komme fram til en løsning som kan revolusjonere produksjon og distribusjon av sjømat.

– Sommerprosjektet åpner opp for nytenkende ideer som møter både regjeringens vekstambisjoner innen akvakultur, verdens matbehov samt DNV GLs visjon om en global påvirkning for en trygg og bærekraftig fremtid, sier Hagen.

Krever lite 

DNV GLs SOMMERPROSJEKT

  • I år er det 10. året der 4. klasse masterstudenter får jobbe i team og tverrfaglig
  • Årets team består av 9 studenter; 3 jenter og 6 gutter fra NTNU, NHH, UiO, CBS, University of Southampton og University of Delft
  • Prosjektet startet 28. juni og avsluttes med presentasjon for ledelse og ansatte ved DNV GLs hovedkontor 9. august
  • Årets tema:
  • Basert på regjeringens strategi «Ny vekst, stolt historie». Den innebærer Nærings- og Fiskeridepartementets visjon om å seksdoble marin verdiskapning innen 2050, altså en vekst på 4 prosent i året.
  • Laks er Norges største eksportartikkel etter olje og gass. Det er stor prisforskjell på fersk og frossen fisk, og laksen har kort holdbarhet (omtrent ti dager). Den må derfor fraktes med fly og landbasert tungtransport.
  • Bedre kjølemetoder gir opptil 40 dagers holdbarhet, og det vil dermed bli mulig å finne bedre ruter med mindre utslipp.

Studentene håper at løsningen SEAtrue kan skaleres globalt, spesielt fordi tilgangen på proteiner, både fra hav og land, ikke lenger er selvsagt. Prosjektet legger nemlig opp til at det ikke er nødvendig med ytterligere infrastruktur på land fordi distribusjonen skjer ved prosesseringsskip og selvkjørende smarte containere til markedet.

Det betyr at løsningen enkelt kan skaleres fra område til område uten store krav til ny utbygging, og er særlig egnet for land med lite utbygd infrastruktur.

Dette kan også gi muligheter for norsk industri og verdiskaping.

2030?

De seks guttene og tre jentene innser at det er et godt stykke fram til realisering. Løsningen må testes ut og forankres i mindre skala i første omgang.

De mener løsningen kan implementeres innen 2030, men er enige om at dette både krever en god dose optimisme og et brennende engasjement fra alle involverte parter.

Utenfor boksen

DNV GL setter pris på å få inn nye tanker og ideer via studentprosjekter.

De ni masterstudentene kommer fra universiteter i både inn- og utland: NTNU, NHH, UiO, CBS, University of Southampton og University of Delft..
De ni masterstudentene kommer fra universiteter i både inn- og utland: NTNU, NHH, UiO, CBS, University of Southampton og University of Delft.. Foto: DNV GL

– Sommerprosjektet inngår i en satsning mot 2050 og er ekstremt viktig. I den forbindelse ønsker vi å involvere studenter fordi de bringer inn uavhengige og nytenkende ideer, i tillegg til at de utfordrer tradisjonelle metoder, sier Ketil Aamnes, leder for maritim rådgivning i DNV GL.

– Videre tror vi prosjektet bidrar til at egne ansatte og industrien som helhet ser nye muligheter og evner å tenke mer bærekraftig og fremtidsrettet. Sammen har vi ressursene og vi må bli flinkere til å utnytte dem, sier Aamnes.

Kommentarer (16)

Kommentarer (16)