Automatisering

Vil hente hjem industriproduksjon: 22 bedrifter planlegger felles robotfabrikk

Robot-produksjon av små produktserier er blitt lønnsomt i Norge.

Prosjektskisse av den planlagte robotfabrikken på Brattvåg i Haram kommune.
Prosjektskisse av den planlagte robotfabrikken på Brattvåg i Haram kommune. (Bilde: Robotek)

Robot-produksjon av små produktserier er blitt lønnsomt i Norge.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

På Sunnmøre skal 22 bedrifter, hovedsaklig innen maritim- og offshoreindustri, i sommer bestemme seg for om de skal bygge en felles fabrikk i Haram.

I tillegg til gjøre bedriftene mer effektive og bedre lønnsomheten gjennom automatisering og robotisering, er målet å hindre utflagging av produksjon fra industrien i regionen, og å hente hjem produksjon som allerede er flagget ut.

– Det er et utrolig viktig arbeid, for bedrifter som setter bort produksjon vil i løpet av få år stå i fare for å miste kompetanse som trengs for å drive god produktutvikling, sier daglig leder Arne G. Tande i Robotek, selskapet som står bak fabrikkplanene.

– For mange SMB-bedrifter innebærer digitalisering og robotisering muligheter det kan være en utfordring å få utnyttet. Vi skal hjelpe våre bedrifter å utvikle disse mulighetene.

500 kvadratmeter fabrikk

I dagens lokaler er det ikke plass til stort utstyr. Blir det bygget fabrikk, vil Robotek fra neste sommer kunne teste ut fullskala produksjonsprosesser.
I dagens lokaler er det ikke plass til stort utstyr. Blir det bygget fabrikk, vil Robotek fra neste sommer kunne teste ut fullskala produksjonsprosesser. Foto: Robotek

Den mangeårige lederen i Rolls Royces dekksmaskindivisjon har de siste årene jobbet for å bygge opp robotiserings-kompetanse på nordvestlandet, og til sommeren kan en viktig milepæl nås.

I juni skal nemlig bedriftene som eier Robotek bestemme seg for om de skal bygge en felles fabrikk for robotisert produksjon og 3D-printing av produkter for de tilknyttede bedriftene.

– Vi håper å ha fabrikken i drift allerede neste sommer. Haram kommune har gitt oss byggeklar tomt, og dersom eierbedriftene sier ja begynner vi byggingen av en 500 kvadratmeter stor fabrikk så fort som mulig etter sommerferien.

I tilknytning til fabrikken vil det være et læringssenter, for å videreutvikle det samarbeidet som allerede er satt i gang med Haram videregående skole, der elever og automasjonslærlinger fra skolens TAF-klasse (tekniske allmene fag) gjennomfører reelle automatiseringsoppgaver med simulering, robotprogrammering og utprøving av løsningene i bedrifter.

Små serier er blitt lønnsomt

Når fabrikken står ferdig skal den teste ut og gjennomføre automatiseringsløsninger for bedriftene som er tilknyttet Robotek, og andre. I tillegg vil fabrikken lage produkter bedriftene ikke ønsker å investere i produksjonsutstyr til selv.

De fleste bedriftene som er tilknyttet Robotek, har egen produksjon i dag. Utfordringen er at det ofte produseres små serier, og hittil har det vært en oppfatning om at det ikke er lønnsomt  – selv med automatisert produksjon – å lage produkter i små produksjonsserier her hjemme.

Men ved å utvikle ny produksjonsteknologi skal Robotek vise at mindre produksjonsserier også kan lages lønnsomt på Sunnmøre.

– Det har skjedd mye de siste årene, og i dag er robotteknologien så fleksibel at man definitivt ikke er avhengig av å produsere i store serier for at robotproduksjon skal være lønnsomt, sier Tande.

Bedriftskompetanse

I noen tilfeller vil det være mest hensiktsmessig å la Robotek være fabrikk for produksjonen. I andre tilfeller bør produksjonen legges til enkeltbedriftene.

Tande mener Robotek bør fungere som en del av bedriftenes internkompetanse i slike tilfeller, og være med på implementeringen av robotiserte produksjonslinjer.

– Slike prosjekter holder vi på med allerede, sier han.

– Vi er blant annet i ferd med å teste ut en produksjonsrobot for Møre Trafo i Sykkylven. Robotek har først analysert behovet og inntjeningspotensialet, foreslått løsninger, gjennomført automasjonssimuleringer, og til og med 3D-printet prototyper til holde- og gripeutstyr til roboten. Når testene er avsluttet vil roboten bli installert hos Møre Trafo, og settes inn i produksjonen der.

Robotek vil også stå for opplæringen av de som skal betjene roboten.

Vanskelig å hente hjem produksjon

Robotek er allerede i gang med å bistå lokale bedrifter. Her simuleres ny produksjonsprosess for en av eierbedriftene.
Robotek er allerede i gang med å bistå lokale bedrifter. Her simuleres ny produksjonsprosess for en av eierbedriftene. Foto: Robotek

Arne G. Tande mener Robotek vil bidra sterkt til å gjøre de tilknyttede bedriftene effektive og konkurransedyktige. Viktigst av alt mener han imidlertid det er å sørge for at produksjonen som i løpet av flere år er satt bort til lavkostland, stanses, og at så mye som mulig av den utflaggede produksjonen hentes hjem igjen.

Slik hjemhenting er imidlertid ikke enkelt, mener Tande.

– De fleste som setter ut produksjon vil i løpet av en fem års tid oppleve at mye av kompetansen som var knyttet til produksjonen, er sluttet eller flyttet, sier han.

– Og med den farten teknologiutviklingen har i dag, så vil man da mangle kjernekompetansen man trenger om man vurderer å hente produksjonen tilbake.

– En annen ting er at utflagget produksjon gjør det vanskeligere å designe nye produkter, sier Tande.

– Man designer ofte produkter etter den maskinparken man har i produksjonen. Med den erfaringen jeg har, kan jeg ikke skjønne hvordan det er mulig å innovere, tegne og konstruere optimale produkter og løsninger hvis man ikke vet hvor man skal produsere dem.

Arne G. Tande har vært  opptatt av å jobbe for å beholde kompetanse i hjemregionen siden han sluttet i Rolls Royce i 2012. Men han fikk en vekker under Automatica-messen Tyskland i 2014, et par år etter lanseringen av Industrie 4.0.

– Jeg var på flere foredrag med VDMA - det som tilsvarer Norsk Industri i Tyskland - hvor de presenterte teknologianalyser og la fram strategier for å beholde industriproduksjon i Tyskland. Når jeg så hvilke produksjonsteknologier som var i ferd med å komme, og med hvilken kraft tyskerne kastet seg rundt for å sikre at industriproduksjon skulle forbli i Tyskland, slo det meg at vi nok burde begynne å tenke i samme baner her i landet, forteller Tande.

Vil bli Norsk Katapult-senter

Denne uken ble Norsk Katapult lansert under SIVA-konferansen i Trondheim, og i midten juni vil utlysningen om å bli et av de nasjonale sentrene som skal gjøre det lettere for små og mellomstore bedrifter å teste og visualisere løsninger og prototyper, sendes ut.

Innovasjonsdirektør Kjerstin Spjøtvoll i SIVA forteller at det er bevilget 50 millioner kroner i statsbudsjettet for 2017 til ordningen. I tillegg kommer finansiering SIVA kan bidra med i forbindelse med oppføring av nye lokaler, eller tilpasninger og oppgradering av gamle.  Hvor mange sentre som blir opprettet ved denne første utlysningen, avhenger av søknadene som kommer, men Spjøtvoll ser i utgangspunktet for seg at det vil være rom for opprettelse av ett til tre sentre.

Arne Tande forteller at Robotek vil melde seg på i konkurransen om å få bli et slikt senter.

– Vår strategi er å være en Katapult slik det er beskrevet. Avhengig av hvordan utlysningsteksten blir, kommer vi til å søke om midler alene, eller sammen med samarbeidspartnerne våre i Ålesund Kunnskapspark og NTNU i Ålesund.

I en slik søknad, vil det ikke trekke ned om man kan vise til en egen fabrikkbygning. Status som Norsk Katapult-senter er heller ikke avgjørende for Roboteks videre virksomhet, sier Tande.

– Vi kommer til å kjøre på uansett. Slik vi driver i dag, er vi jo prinsippet en katapult allerede.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå