Vil gjøre om oljeplattformer til energiøyer

Norske plattformer bør gjøres om til energiøyer, foreslår norsk ingeniørselskap.

Vil gjøre om oljeplattformer til energiøyer
Draugen-plattformen i Norskehavet, er en av betongstrukturene som egner seg for havvind, mener Bellona. Foto: OKEA
Dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg. Abonnere for å få full tilgang til alt innhold.

Bunnfaste betongplattformer egner seg perfekt som knutepunkt for havvind. Det mener det norske ingeniørfirmaet Dr.techn. Olav Olsen A/S. Nå har det gått sammen med blant andre Miljøstiftelsen Bellona og Aker Offshore Wind for å utrede muligheten.

– Vi tror det kan være rasjonelt å la en del plattformer stå igjen og gjenbruke dem som infrastruktur for energiproduksjon og distribusjon fra havvind, hydrogenproduksjon og lagring og andre maritime formål, sier Erik Bråtveit Holm i Dr.techn. Olav Olsen.

– Unik infrastruktur

Etterspørselen etter elektrisk kraft øker nå over hele Europa. Kull, gass og olje skal fases ut og fornybar energi kommer inn. Da vil også norsk havvind bli viktig, fastslår Dr.techn. Olav Olsen i en prosjektbeskrivelse. Med i prosjektet er også Aker Offshore Wind, Bellona, NGI og ExxonMobile.

– Med disse plattformene har Norge en helt unik infrastruktur for utbygging av havvind, sier seniorrådgiver Todd Flach i Miljøstifteslen Bellona.

Todd Flach er seniorrådgiver i Bellona.

– Disse betongplattformene er så store, og har så stor bæreevne, at de kan tjene som vertsstasjon for transformatorstasjoner for offshore vind, sier han.

Med utbygging av mer havvind, går nå diskusjonen om mer samarbeid mellom land om utbygging av såkalte energiøyer. På disse øyene kan man konvertere vekselstrøm til likestrøm og man kan produsere energibærere som hydrogen og ammoniakk. Nå foreslår Bellona at norske oljeplattformer kan tjene som slike øyer, når produksjonen av petroleum tar slutt.

– Statfjord A går mot slutten av levetiden nå. Den står litt for seg selv, og er veldig godt egnet til havvind, mener Flach.

Bedre enn danske energiøyer

Statfjord A skulle egentlig avvikles i 2022, men har forlenget levetiden til 2027. Når petroleumsproduksjonen opphører, må plattformen skrotes. Da er det et godt alternativ å gjenbruke dem til havvind, mener partnerne i samarbeidsprosjektet.

Med disse plattformene har Norge en helt unik infrastruktur

Todd Flack, seniorrådgiver i Bellona.

– Et havvindprosjekt trenger en gigantisk transformatorstasjon. Vi snakker om anlegg på 20.000 tonn. Plassert til havs er det en betydelig kostnad. I Danmark vurderer de å dumpe stein og liknende for å bygge kunstige øyer. Det kan medføre store forstyrrelser av det marine miljøet. Så hvorfor ikke gjenbruke eksisterende plattformer som står der allerede, spør Flach.

I februar 2022 vedtok det danske Folketinget danmarkshistoriens største byggeprosjekt: En kunstig øy 80 kilometer ute i Nordsjøen som til slutt skal bli knutepunktet for opptil 10 GW havvind. Ifølge Flach kan Norge gjøre noe av det samme for en brøkdel av prisen.

– På dypt vann er det kostnadsdrivende å produsere havvind. Energiøyer er dyrt. Men kan du ta av oljeinfrastruktur på Draugen, eller Statfjord A, og sette på et nytt tilpasset overbygg med trafo og turbintilkobling, så har du et fantastisk havvindprosjekt. Du sparer masse penger. Plattformen står der fra før, man trenger ikke gjøre nye miljøundersøkelser der, eller konsekvensutrede, slik du må om du planlegger en helt ny utbygging, sier han.

Erik B. Holm i Dr.techn. Olav Olsen, er enig:

– Kan stå i flere hundre år

– Det framstår ikke som veldig lurt å bruke mange krefter på å taue vekk og dekommisjonere plattformene, dersom de heller kan gjenbrukes til eksempelvis havvind, sier han til TU.

Plattformer som Draugen og Statfjord produserer langt under maks kapasitet. Årsaken er at reservoarene begynner å gå tomme.

Statfjord A er en av plattformene Bellona og Dr.techn. Olav Olsen tror kan egne seg som HUB for havvind. Foto: Equinor

– Kan hende er det mer rasjonelt og la de stå og bruke de om igjen, spør Erik Holm.

Han sier de norske betongplattformene er robuste og vil kunne stå i flere hundre år med riktig vedlikehold.

Ifølge Bellona fins det ni bunnfaste betongplattformer i Norge, som alle ville egne seg bra til forsyning av havvind. Fem av disse plattformene produserer mindre enn 7 prosent av designkapasiteten og nærmere seg sluttdato. Sammen med Statfjord A, er Draugen en spesielt god kandidat, mener Allyn Flach.

– Vi gjør stadig studier på mulig alternativ etterbruk av plattformer rundt om i verden. Det vi tror på, er å få fram en konkret vurdering. Det vil være fornuftig å gjøre noen utredninger i god tid før plattformene tas ut av bruk, sier Holm i Dr.techn. Olav Olsen.

Equinor: – Ikke hensiktsmessig

Så seint som i november 2021 signerte operatøren OKEA en intensjonsavtale med Odfjell Oceanwind og Trønderenergi om å sette i drift havvindturbiner ved Draugen-plattformen. Intensjonen er å utrede om havvind kan forsyne deler av kraften til plattformen, samt mulighetene for å levere kraft til land.

 Ni plattformer er ifølge Bellona spesielt godt egnet som knutepunkt for havvindparker (Ill. Bellona)

Petroleumsskatteloven fordrer at 78 prosent av kostnadene for å dekommisjonere plattformene betales av staten. Derfor bør staten spille en aktiv rolle for å finne ut om plattformene kan gjenbrukes til nye formål, mener Bellona.

TU har spurt Equinor om de har noen prosjekter for etterbruk av de store betong plattformene. Equinor skriver i et svar at «ombygging og videre bruk av Statfjord A ikke er hensiktsmessig.» De svarer ikke om de har prosjekt for andre betongplattformer.

– I arbeidet med avslutningsplanen for Statfjord A har vi vurdert flere alternative bruksområder av plattformen og det ble konkludert med at permanent nedstenging er beste løsning, skriver pressetalsperson Magnus Frantzen Eidsvold i en e-post.

Les også