Mesobot skal kartlegge CO2 i havet

Vil fotfølge plankton for å finne ut hvor mye CO2 de gjemmer i havet

Undervannsdrone skal følge plankton og luftbobler i ett døgn.

Med mesoboten skal forskerne forsøke å få svar på hvor mye karbon smådyr i havet tar med ned i dypet.
Med mesoboten skal forskerne forsøke å få svar på hvor mye karbon smådyr i havet tar med ned i dypet. (Ill: Woods Hole Oceanographic Institution (WHOI))
EKSTRA

Undervannsdrone skal følge plankton og luftbobler i ett døgn.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Plankton og smådyr i havet bidrar til et naturlig karbonlager gjennom en av de største dyrevandringene på jorden. Organismene ligger høyt i havet og beiter når det er mørkt, og beveger seg dypere når sola skinner. På veien ned i dypet tar de med seg CO2.

Hvor mye CO2 som går med i dette sluket og om karbonet forblir i dypet, er ikke kjent ennå. Men med undervannsdronen Mesobot skal forskerne forsøke å finne ut mer om det, og dermed om hvor viktig havorganismene er for klimagassbalansen i atmosfæren.

Mesobot er under utvikling ved Woods Hole Oceanographic institute (WHOI) i USA. Den skal ha en rekke sensorer og nok kunstig intelligens til autonomt å følge små partikler som synker, og bobler som stiger i de øverste 200 til 1000 meterene av havet - det som utgjør det mesopelagiske laget.

 Dana Yoerger Foto: Arne Fenstad 

– Med Mesobot-dronen skal vi kunne følge organismene i opptil ett døgn. Den blir et nytt verktøy for å forstå denne prosessen. Hittil er det ingen som har klart å løse matematikken rundt dette, sier seniorforsker Dana Yoerger ved WHOI til TU. 

De første testene av undervannsdronen skal etter planen skje til neste år. Roboten er en del av et seksårig forskningsprosjekt, og Yoerger håper å kunne vise til resultater om fem år.

Skiten synker

Mesopelagiske organismer er småfisk, krill og maneter som oppholder seg på åpent hav. Bare den mesopelagiske fisken utgjør 100 ganger mer biomasse enn all fisken som blir fisket hvert år i verden, ifølge Havforskningsinstituttet. 

Prosessen der karbon blir tatt ut av sirkulasjon med organismene som synker om dagen, kalles også den biologiske karbonpumpen. Det er planteplanktonet som tar til seg CO2, men dyr som krill spiser planteplanktonet. Krill blir igjen mat for andre arter lenger oppe i næringskjeden. En del av karbonet fra disse organismene synker med avfallsstoffer, og siden det er så mange av dem, utgjør det mye karbon.

At avføringen fra de mesopelagiske organismene synker, i motsetning til for eksempel avføringen til hval, som flyter, er avgjørende, ifølge Yoerger. Det er det som gjør at karbonet synker til bunns.

Kan gjødsle havet

Det er mulig å gi den naturlige prosessen et ekstra spark ved å gjødsle havet med oppløst jern. Jerninnholdet i havet er i mange tilfeller det som begrenser oppblomstringen av planteplankton i havet. Tilsetter man jern, øker man også mengden planteplankton og dermed indirekte mengden mesopelagiske organismer.

Tyske og indiske forskere gjorde for ti år siden forsøk der de gjødslet et havområde på 300 kvadratkilometer med jern. Forsøket som fikk navnet Hoafex førte til algeoppblomstring og mer mesopelagiske organismer. 

Men forsøkene er kontroversielle, og FN har begrenset mulighetene for å drive storskala forsøk inntil effektene er mer kjent. 

Rapport: Havene i nord kan bli for sure for flere arter innen 30 år

Her forklarer Dana Yoerger hvordan mesoboten skal samarbeide med en drone som måler organismer akustisk. Foto: Arne Fenstad

Mer fiske

Interessen for å utnytte de mesopelagiske artene har økt de siste årene. I Sørishavet foregår det allerede et kommersielt fiske etter krill som brukes til helsekost, og i Norskehavet er det åpnet for forsøksfiske etter raudåte. Det er også gjort forsøk med fiske etter mesopelagisk fisk som lysprikkfisk, hovedsaklig til bruk som ingrediens i fôr.

Mesoboten kan bidra til bedre forvaltning av mesopelagiske arter, ifølge utviklerne.

– Vårt poeng er ikke at man bør slutte med dette fiskeriet, men det må skje bærekraftig. Og for å få til det må vi utvikle nye teknologier, sier Yoerger.

Veier 75 kilo

Mesoboten blir en relativt liten farkost på 75 kilo. Den har stereokamera og et vanlig kamera med stabilisator og lys. I tillegg har den mulighet til å ta prøver av vannet og organismene. 

Lyset og thrusterne er utviklet for å ha minst mulig påvirkning på organismene mesoboten skal måle.

Dronen utvikles ved WHOI i samarbeid med universitetene Texas Rio Grande og Stanford og Monterey Bay aquarium research institute. Finansieringen står den amerikanske staten for. 

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå