ENERGI

Vil bruke Draugen-plattformen som dokkingstasjon for havvind

Norsk riggselskap vil bruke oljeindustriens kraft-fra-land-kabler til å levere strøm tilbake til fastlandet.

Draugen-plattformen kan i framtiden bli en dokkingstasjon for flytende havvind-turbiner.
Draugen-plattformen kan i framtiden bli en dokkingstasjon for flytende havvind-turbiner. Bilde: Shell
Dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg. Abonnere for å få full tilgang til alt innhold.

En planlagt kraftkabel til Draugen-feltet kan kutte de årlige utslippene fra feltet med 200.000 tonn CO2. Men dersom Odfjell Oceanwind får det som de vil, kan kabelen også bli brukt til å sende strøm tilbake til land en gang i framtiden.

– Vi ser fram mot å utvikle denne spennende muligheten sammen med OKEA og TrønderEnergi, sier administrerende direktør, Per Lund, i Odfjell Oceanwind til Teknisk ukeblad.

OKEA er operatør på Draugen-feltet.

Mange vil elektrifisere

Odfjell Oceanwind lanserte i høst et eget konsept for flytende havvind som de kaller Deepsea Semi, en halvt nedsenkbar modul i stål. Forretningsideen er enkel: Leie ut flyttbare, flytende havvind-turbiner til å erstatte forurensende gassturbiner offshore.

For med høyere CO2-avgift og stigende kvotepris har flere og flere operatører begynt å se på muligheten for å forsyne plattformene med kraft fra land. Equinor jobber med å få elektrifisert både Troll B og Troll C-plattformen, ConocoPhilips ser på muligheten for å elektrifisere Ekofisk-feltet.

Men kraft fra land er dyrt, og nå seiler flytende havvind opp som et mulig alternativ.

– Konseptet for flyttbar havvind er et kinderegg. Vi kan få til samme nivå på utslippsreduksjonene som med en kraftkabel fra land, samtidig som vi kan få en akselerert modning av havvindindustrien, sier Per Lund i Odfjell Oceanwind. Han mener det også er raskere å installere havvindmøller offshore enn å legge ut kabler og at det derfor vil gi raskere utslippskutt.

– Havvind er raskere å få på plass enn landstrøm – og også mindre kontroversielt, sier Lund.

Best med batterilagring

Men å erstatte gassturbiner med vindturbiner har vist seg lettere sagt enn gjort. Et av problemene er av vindturbinene ikke leverer kraft hele tiden.

På Snorre og Gullfaks-feltet vil Equinors Hywind Tampen-prosjekt, med til sammen 11 flytende vindturbiner, eksempelvis kutte toppen 35 prosent av utslippene fra feltet.

Men Odfjell Ocenwind mener de har en løsning: For med batterilagring om bord på de flytende vindkraftverkene kan turbinene kutte dobbelt så mye utslipp, opp mot 70 prosent, hevder selskapet.

– Vi har utviklet en løsning som muliggjør stans av gassturbinene på olje- og gassinstallasjonen i perioder med vindkraftproduksjon. Dette er gjort i tett samarbeid med Siemens Energi, der vi blant annet bruker deres batteriteknologi, forklarer Lund til TU. Selskapet har allerede installert batteripakker på flere av sine lete- og borerigger.

 Odfjell Oceanwind sikter mot å sette denne konstruksjonen i produksjon allerede neste år, i 2022. Understellet kan bære turbiner på hele 15 MW (Illustrasjon: Odfjell Oceanwind)

– De utleieprosjektene vi jobber med, har en varighet på et sted mellom seks og ti år. For lengre varigheter er det mer naturlig at kundene selv ønsker å eie, da kan vi også tilby salg med en drifts- og vedlikeholdskontrakt. Konseptet er å flytte vindturbinene rundt til de feltene der det er behov for dem, og så kan man mellomlagre turbinene på Draugen når de ikke er i bruk, forklarer Lund til TU. Slik vil Draugen-feltet kunne bli en slags «dokkingstasjon» for de flytende turbinene.

– Vi skal bygge oss opp som en reder som eier en flåte av flytende turbiner for utleie. Og vi har av erfaring lært at det er dyrt å ligge til kai med nullrate. Ideen er at turbinene da kan mellomlagres på Draugen, der de kan levere strøm inn til nettet på fastlandet når de ikke brukes offshore, forklarer han.

Vil starte produksjon i 2022

Nylig inngikk selskapet en avtale med OKEA og TrønderEnergi om å se på mulighetene for å utvikle en havvindpark i tilknytning til Draugen.

 – Det stemmer at vi utreder muligheten, sier Trond Omdal i OKEA til TU. En havvindløsning vil kunne komplementere den planlagte kraftkabelen til Draugen som nå er til vurdering.

– OKEA har ambisjon om å utvinne olje og gass på Draugen-plattformen til etter 2035, men en av mulighetene vi ser på, er hvorvidt infrastrukturen også kan utnyttes etter at det ikke lenger er kommersielt å utvinne olje og gass, sier han.

Odfjell fikk i vår ti millioner kroner i støtte fra Enova til det mobile turbin-prosjektet. I mellomtiden har selskapet inngått samarbeid med Siemens Gamesa, som skal levere 11 MW turbiner til havvindmøllene. Konstruksjonen er skapt for å bære turbiner på hele 15 MW.

– Så snart Simen Gamesa kan levere sine nye 14 MW offshore vindturbiner, vil vi kunne ta dem i bruk, sier Lund til TU. Han forteller at flyteren er testet ut og at de er så godt som klare for å starte byggingen.

 – Vi tenker å sette de første havvindmøllene i bestilling i 2022 og ha dem klar på feltet i 2024, sier han. Han sier selskapet er i dialog med flere operatører på norsk sokkel som kan være interessert i å leie inn de flytende turbinene.

– Men er det ikke behov for å bygge en fullskala modell av turbinene for å teste den først?

– Nei. Teknologien er mer enn moden nok til å bygge og gå rett på kontrakt, sier Lund.

– Vi har holdt på i riggbransjen i 50 år. Vi har aldri tatt oss råd til å bygge en rigg i full størrelse bare for å teste den først. For oss handler det om å bruke den kompetansen vi har bygd opp på rigg gjennom 50 år, sier han.

Okea er operatør på Draugenfeltet og har 44,56 prosent av rettighetene. De andre rettighetshaverne er statseide Petoro A/S (47,88 prosent) og Neptun Energy Norge A/S (7,56 prosent). Forslag til utredningsprogram for kraft-fra-land til Draugen ble lagt fram av rettighetshaverne 1. november. En investeringsbeslutning på kraftkabelen er forventet i løpet av neste år.

Les også

Kommentarer:

Vi har byttet system for artikkelkommentarer. For å opprette brukerkonto, registrerer du deg med BankID.