Nye vindmøllekrav fra NVE

Vil begrense høyden, utrede skatt og gi fylkene mer makt

Vindkraft kan bli bestemt etter regionale konsesjonsrunder, etter modell fra oljepolitikken.

Tonstad vindpark i Sirdal i Agder er vil ha en kapasitet på 208 MW når den er ferdig, anslagsvis i mars. Vindparken og kommunen er i konflikt om løfter som ble gitt da kommunen sa ja til utbyggingen, men som kommunen mener at ikke er oppfylt.
Tonstad vindpark i Sirdal i Agder er vil ha en kapasitet på 208 MW når den er ferdig, anslagsvis i mars. Vindparken og kommunen er i konflikt om løfter som ble gitt da kommunen sa ja til utbyggingen, men som kommunen mener at ikke er oppfylt. (Foto: Tonstad vindpark)

Vindkraft kan bli bestemt etter regionale konsesjonsrunder, etter modell fra oljepolitikken.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Etter det siste årets rabalder rundt vindkraft, har både NVE og regjeringen varslet innstramminger i det norske vindkraftregimet. Nå legger NVE fram en lang rekke forslag til hvordan søknadsbehandlingen og vilkårene for vindkraft kan bli bedre.

Det er opp til regjeringen å avgjøre hva de vil gå videre med. Blant forslagene er å:

  • Kreve at vindkraftverket skal settes i drift maks fem år etter at endelig vedtak er gitt
  • Fastsette maksimal høyde på vindturbinene i konsesjonen
  • Regionvis behandling av meldinger og søknader
  • Utrede naturressursskatt, arealavgift, ordninger for medeierskap og kompensasjon til naboer
  • Endre energiloven for å kunne gi avslag tidligere i prosessen enn i dag
Les også

Vil sette grense for turbinhøyde

Turbinhøyde har vært et stridstema i flere utbyggingssaker. Både på Frøya og i Sandnes opplevde man at turbinene som skulle settes opp, var langt høyere enn det ble skissert i søknaden. I dag åpner reglene for dette, så lenge produksjonskapasiteten er den samme. Nå foreslår NVE både å sette en grense for turbinhøyde og stramme inn byggetiden, slik at teknologiutviklingen (og dermed turbinhøyden) ikke endrer seg for mye mellom søknad og bygging.

Det NVE selv beskriver som den største endringen de anbefaler, er regionvis konsesjonsbehandling av vindkraftverk.

Kjetil Lund lanserte i høst ideen om konsesjonsrunder for vindkraft etter modell fra oljeindustrien. Nå foreslår NVE et system der det settes en tidsfrist for innsending av meldinger i et fylke/region, og at NVE gjør en samlet behandling av meldinger og søknader i dialog med lokale og regionale myndigheter.

Teknologiutviklingen, og dermed størrelsen på vindturbinene, går svært raskt. En vindturbin på land er nå hundre meter høyere enn i år 2000. Det er ingen tegn til at utviklingen stopper opp, ifølge NVE. Illustrasjon: Kjersti Magnussen, TU (Kilde: NVE)

Fylkene kan få større rolle

– Det vil gi en bedre oversikt over den samlede belastningen i et område. Man får alle aktuelle prosjekter på bordet og kan sammenligne dem. Vi ønsker jo at det er de mest lønnsomme og miljømessig beste prosjektene som blir bygget, ikke at det avgjøres etter når utbyggere leverer søknader. Vi ønsker også en tettere lokal involvering, sier Lund.

– Har fylkene nødvendigvis bedre lokalkunnskap om et område enn NVE?

– Det er i alle fall et demokratisk forvaltningsnivå for det aktuelle området. Dette betyr ikke at ikke kommunene skal involveres, for det skal de, sier Lund.

NVE skriver at de også har vurdert auksjonssystemer, men funnet at det har for store ulemper.

Les også

Skatt til kommunene og kompensasjon til naboer?

Selv om NVE ikke har myndighet over skatter og avgifter, foreslår de at regjeringen utreder bedre økonomiske rammebetingelser for lokalsamfunnene. Her nevner NVE både naturressursskatt, arealavgift, ordninger for medeierskap og kompensasjon til naboer.

Kjetil Lund, direktør i Norges vassdrags- og energidirektorat. Foto: Ellen Synnøve Viseth

NVE viser til Danmark, der regjeringen nå kommer med nye regler for kompensasjon ved utbygging av vind- eller solenergi. De innfører nå en salgsordning der naboer får mulighet til å selge boligen sin til utbyggeren. Ordningen gjelder for dem som eier en bolig i en avstand på 4–6 ganger høyden på vindmøllene.

Naboer som velger å bli boende, får en årlig skattefri bonus på 5.000 kroner fra vindparken (2.000 kroner solcelleanlegg). 

Utbyggerne må også sette penger i et fond som skal gå til kommuner som setter av areal til fornybarprosjekter. Kommunene får 88.000 kroner per MW som settes opp. Én vindturbin er typisk på 4–6 MW. Beløpet er større for areal som ligger ved kysten.

Vil ha bedre informasjon og klarere regler

I dag blir kompensasjon gjerne avtalt direkte mellom utbyggeren og kommunene/grunneierne. NVE skriver i rapporten at flere lokalsamfunn har opplevd at prosjektutviklere kommer med løfter på et tidlig stadium.

«Enkelte prosjektutviklingsselskap har som forretningsidé å utvikle prosjekter for å selge det videre før det bygges ut, og det kan gå ut over ansvarligheten i en tidlig fase at tiltakshaveren ikke har planer om å bygge ut vindkraftverket selv», skriver NVE.

Blant annet har Sirdal kommune lenge ligget i konflikt med Tonstad Vindpark, etter at sistnevnte ga en rekke løfter til kommunen da avtalen ble inngått i 2013.

– Vi ser flere eksempler på prosesser der man i ettertid opplever misforståelser og uenighet om innholdet i en avtale. Tydeligere informasjon om prosess og roller vil bidra til å redusere konflikter og avklare hvilke økonomiske kompensasjoner som kommuner og grunneiere får fra utbygger. Her kan arealavgift være én mulighet, sier NVE-direktør Kjetil Lund til TU.

Les også

Vil slippe å saksbehandle «luftslott» 

NVE foreslår også nye regler som kan gjøre det lettere for dem å gi avslag til prosjekter som åpenbart ikke kommer til å få godkjenning, på grunn av for eksempel for dårlig nettkapasitet, lav lønnsomhet eller høyt konfliktnivå.

« … nettkapasitet har i mange saker vært et problem, og vindkraftverk har blitt meldt uten å kunne beskrive hvordan dette er tenkt løst. Det har ført til behandling av «luftslott», der det ikke i overskuelig framtid kan forventes å få vindkraftverk tilknyttet kraftnettet», skriver NVE.

NVE ønsker derfor å kreve at søker skal vurdere nettkapasiteten i området før meldingen sendes inn. NVE vil også endre energiloven for å kunne gi avslag tidligere i prosessen.

– Ved å gi tidligere avslag slipper vi å bruke tid på prosjekter som åpenbart er urealistiske. Det vil også gjøre det lettere å gi realistiske forventninger på et tidlig tidspunkt, og NVE kan spare ressurser og gjøre arbeidet vårt raskere, sier Kjetil Lund.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå