Silicon Valley

- Vi kritiserer Silicon Valleys åpne ignoranse av regler, men den samme ignoransen gjør det mulig å endre verden

Silisiumdalen lærte oss en lekse om etikk i 2016.

Rettssaker og granskinger fra myndighetene kastet lys over krumspringene til fremtredende bedrifter i Silicon Valley, som Theranos, Zenefits, Hampton Creek og Hyperloop One.
Rettssaker og granskinger fra myndighetene kastet lys over krumspringene til fremtredende bedrifter i Silicon Valley, som Theranos, Zenefits, Hampton Creek og Hyperloop One. (Bilde: Colourbox)

Silisiumdalen lærte oss en lekse om etikk i 2016.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

2016 har ikke vært et eminent år for Silicon Valley. Rettssaker og granskinger fra myndighetene kastet lys over krumspringene til fremtredende bedrifter som Theranos, Zenefits, Hampton Creek og Hyperloop One.

Også utenfor de offentlige skandalene brukes det i stor grad tvilsomme taktikker. Et innlegg i Fortune nylig spurte om hvorvidt Silicon Valley har strukket grensene for langt. Har den knivskarpe konkurransen ført til at den rettskafne bransjen har mistet sine moralske verdisyn?

Silicon Valley har et innovativ og nyansert syn på etiske grenser. Investoren og grunnleggeren av Y Combinator, Paul Graham, skrev en veiledning som forklarte hva fondet hans leter etter når de foretar investeringer.

Slik Graham ser det, er de mest vellykkede gründerne de som «liker å bryte regler, men ikke de reglene som virkelig teller.»

Forstår ikke regler som styrer bransjene

«Regler som teller» er et subjektivt tema, og det er spesielt ullent i hodene til de unge teknologene som mottar investeringskapital. Når skaperen av en fildelingsbedrift bestemte seg for å starte Uber, følte han at de lokale taxiforskriftene ikke var regler som var viktige.

Uten noen bakgrunn fra helseforsikring, bestemte grunnleggeren av Zenefits seg for at kravene til statlig lisensiering kanskje ikke var viktige. For en 19 år gammel dropout fra Stanford uten medisinsk utdannelse, var selv ikke forskriftene til det føderale Food and Drug Administration (FDA) viktige.

Og dersom disse unge gründerne ikke kan forstå de reglene som styrer deres egen bransje; hvordan kan de da forventes å skjønne abstrakte ideer som allment aksepterte regnskapsprinsipper eller aksjesvindel?

- Hjernene ikke ødelagt av etablissementet

Silicon Valley ser på seg selv om et fyrtårn av godhet som stadig er under angrep fra uetiske aktører i et håpløst korrupt system. Ulempen med en slik overbevisning er at unge idealister begynner å rasjonalisere bisarre handlinger overfor alt som står i veien for dem.

Gjerrige investorer er barrierer som må overbevises av oppblåste tall. Fakta er ubehagelige sannheter som skal dekkes over av overdrevne markedsføringstriks. Reguleringskrav skaper bare kunstige begrensninger i markedet, og kan omgås.

Mye av appellen bak det å finansiere unge dropouts fra college, er at hjernene deres ikke har blitt ødelagt av etablissementet, og dermed har de evnen til å se på problemer med nye øyne og Tenke Annerledes. Oppstartsbedrifter tar ikke sikte på å gå løs på etablerte bransjer bare for å være anarkister – de gjør det fordi de mener at det etablerte har fått et begrensende monopol gjennom å benytte seg av reguleringer, og derfor er økonomisk ueffektive.

Hvis det finnes reguleringer, eksisterer de bare for å beskytte det etablerte mot konkurranse. Investorfinansierte bedrifter ønsker virkelig å gjøre verden til et bedre sted, men verden ser hele tiden ut til å komme i veien for dem.

Avslørt av Über-suksessen

De fleste reguleringer forsøker på en eller annen måte å beskytte befolkningens interesser, men det faktum at bransjeregler blir forsvart av godt betalte lobbyister, antyder at de også kan tjene litt mindre altruistiske hensikter. Suksessen til Uber avslørte det utrolig lite effektive taxisystemet i USA.

Zenefits fikk nylig problemer med myndighetene som regulerer forsikringer i Washington, for å ha gitt kundene sine gratis personal-programvare. Ifølge forsikringskommisjonen i Washington er gratis programvare et brudd på lover som regulerer rabatter (tilsvarende tilgiftsloven i Norge, overs. anm.). Advokaten til Zenefits hevder at kommisjonen prøver å øke prisen for kundene.

Den mye omtalte krasjen til blodtestingsbedriften Theranos tar oppmerksomheten bort fra alle de legitime høyteknologiske firmaene som ikke har klart å navigere seg gjennom FDAs notorisk byråkratiske labyrint.

– Det er de menneskene som bryter regler som er kilden til USAs rikdom og makt, sier Paul Graham. 

Menneskene som bryter regler, er også kilden til den store befolkningen i Amerikas fengsler, men i en global skala er Grahams påstand historisk korrekt.

Verner om sine yrker

I hundrevis av år har håndverkere dannet laug for å begrense konkurransen og verne om sine egne yrker. I mer landlige områder begynte uavhengige utøvere med strikking og veving i de små husene sine. Selv om medlemmer av laugene jevnlig sendte ut ekspedisjoner for å ødelegge uautorisert utstyr på landsbygda, innså forretningsfolk at det å inngå avtaler med leverandører utenfor laugsystemet ga dem større mulighet for å utvide driften. Disse hjemmebedriftene muliggjorde det produksjonssystemet som senere førte til den industrielle revolusjonen.

Selv luddittene (motstanderne av industrialisering, overs. anm.) på 1900-tallet var bekymret over tapet av monopolprivilegier.

De ødela ikke maskiner fordi de mislikte teknologi, men fordi de følte at produsentene brukte maskiner for å snike seg unna vanlige arbeidspraksiser. Luddittene ville at maskinene skulle betjenes av arbeidere som hadde gått gjennom en læretid, akkurat slik som de selv hadde gjort.

Ignoranse endrer verden

Vi kritiserer Silicon Valleys åpne ignoranse av regler og prosedyrer, men det er den samme ignoransen som gjør det mulig for bransjen å endre verden. Poenget er ikke en tankeløs ignorering av regler, men å stille spørsmål ved om de eksisterende reglene alltid er fornuftige.

Å betegne alle overskridelser av reguleringer som et etikkproblem for Silicon Valley, innebærer bare at en annen selvrettferdig idealist vil dukke opp og gjøre nøyaktig de samme feilgrepene, og at den eneste måten noen kan lykkes på, er å bli like bedrøvelig som bransjene de var ute etter å utkonkurrere.

Elaine Ou er en blokkjede-ingeniør ved Global Financial Access, som er en bedrift innen finansiell teknologi i San Francisco. Hun var underviste tidligere ved Universitetet i Sydney.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå