Spillvarme

– Vi kan bruke spillvarme til å dyrke avokado i Norge

Norsk industri har cirka 20 TWh overskuddsvarme, ifølge Sintef.

Elkem har etablert varmegjenvinning på mange av sine verk. Sintef ønsker at Norge utvider sitt syn på hva overskuddsvarme fra industrien kan brukes til.
Elkem har etablert varmegjenvinning på mange av sine verk. Sintef ønsker at Norge utvider sitt syn på hva overskuddsvarme fra industrien kan brukes til.

Norsk industri har cirka 20 TWh overskuddsvarme, ifølge Sintef.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

– Overskuddsvarme er en ressurs som kan utnyttes av andre. Det finnes cirka 20 TWh tilgjengelig varme fra norsk industri som ikke utnyttes i dag, sier Petter Egil Røkke, forskningssjef i Sintef. 

Brorparten kommer fra metallindustrien. Men også olje og gass, avfallsforbrenning, bioenergi og næringsmiddelindustri som driver med kjøling, har gjerne varme til overs. Mye av dette er varme på under 250 grader, som ofte er for lite til å bruke i fabrikkenes egne prosesser. 

Sintef oppfordrer derfor til mer kreativitet rundt hva denne energien kan brukes til.

Fisk og avokado

– Det kan være tørkeprosesser for næringsmidler, som fisk og frukt. Man bør også se på helt nytt næringsliv, for eksempel veksthusdyrking. Avokado er veldig populært, og dyrkes i dag ikke veldig bærekraftig i andre land. Kanskje kan etisk avokado bli et nisjeprodukt fra Norge, spør Røkke, som legger til at tomat kanskje er en mer nærliggende mulighet.

Petter Egil Røkke, forskningssjef i Sintef.  Foto: Sintef

Mens høytemperert varme gjerne utnyttes i prosessen, for eksempel til å forvarme metall eller til å produsere kraft, går den lavtempererte spillvarmen gjerne til fjernvarme. Men fordi metallindustrien ligger grisgrendt til, er det ofte mer varme enn fjernvarmenettet trenger. 

Metallindustrien har hele 6 TWh varme til overs. Selv om denne varmen «bare» er 100-250 grader, kunne den dekt varmebehovet til store industriklynger, ifølge Sintef. Men verkene mangler ofte slike naboer, og det er i dag ikke lønnsomt å lage strøm av så lave temperaturer, skriver forskerne. 

– Slik lavtemperaturvarme er egnet til å tørke fuktig biomasse, for eksempel tang og tare som kan brukes til drivstoff eller biokull. Vi har nok restvarme fra metallindustrien til å tørke åtte millioner tonn tare i året, sier Røkke.

Spillvarme på høring

Olje- og energidepartementet har foreslått å pålegge visse energi- og industrianlegg (>20 MW varmeeffekt) å gjennomføre kost-nytteanalyse av utnyttelse av spillvarme.

Departementet har også foreslått en hjemmel til å pålegge at spillvarmen utnyttes der fordelene er større enn kostnadene.

Tørker fiskemel med gass og olje

Sintef skal snart i gang med å kartlegge potensialet for bruk av overskuddsvarme i to av fabrikkene til Pelagia, som lager fiskemel og fiskeolje av restråstoff fra sild, makrell og industrifisk.

Produkt- og prosessutvikler i Pelagia, Ola Flesland.  Foto: Privat

I denne prosessen varmes fiskeråstoffet opp til 80-90 grader, før man separerer forskjellige næringsstoffer fra hverandre. Til slutt skal produktet tørkes til ferdig fiskemel. Dette krever mye varme.

– Vi bruker spillvarme til å dampe inn det vannløselige proteinet, kalt limvannet. Men vi har også mye kondensat og vann som holder for lave temperaturer til å brukes til å bruke spillvarmen slik vi ønsker. Hvis vi kan bruke industrielle varmepumper til å løfte de varmestrømmene til en høyere temperatur, er det stort potensial i flere av de delstrømmene, sier produkt- og prosessutvikler i Pelagia, Ola Flesland. 

Vil kutte gass- og oljeforbruket

I dagens produksjon, brukes hovedsakelig fossilt brensel - naturgass og noe olje - til å produsere damp, som trengs til tørke- og oppvarmingsprosessene. Målet for Pelagia er å redusere drivstofforbruket og bruke fornybar energi så langt som mulig.

Damptørker for fiskemel ved Pelagia Bodø Sildoljefabrikk. Foto: Pelagia

– Hvorfor er slike tørker fortsatt fossile?

– Man må opp i temperatur. Det handler også om balansen mellom produktkvalitet og energibruk, og at utstyret må være veldig driftssikkert i sesongen. Det må også skje en teknologiutvikling, sier Flesland.

Utstyret som brukes i prosessen kommer fra Danmark og Tyskland, i tillegg til noen norske produsenter. 

Bruk heller varmen direkte 

Per i dag har Norge et stort kraftoverskudd. Men med mye ny, kraftkrevende industri på trappene kan vi komme til å trenge mer strøm om noen år. Mye av strømmen brukes i dag til varme, enten i bygg eller i industriprosesser. 

– Da er det mer effektivt å bruke varme direkte og bruke strømmen til andre ting i samfunnet, sier Petter Egil Røkke.

Sintef har blant annet hjulpet Tine i Bergen med å optimalisere deres systemet og bruke varmen om igjen. Ved bruk av varmelagring og varmepumper kuttet de energiforbruket sitt med 37 prosent.

Les også

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå