Flommer i byer og tettbygde strøk kan gjøre store skader.
Nedbøren i Bergen er målt kontinuerlig siden 1869. Nedbørrekorden i Bergen fram til flommen i september 2005 var på 122 mm pr. døgn. På flomdagen falt det 156 mm på ett døgn.
Vannet får færre og færre steder den kan dreneres naturlig i grunne. På grunn av klimaendringer og forseglingen av byenes flater med blant annet bygninger, asfalterte plasser og veger, øker mengden vann som må renne av.
- Byenes gamle rørnett klarer ikke å holde tritt med denne utviklingen, sier professor Oddvar Lindholm ved Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås.
Mer plass til vannet
Lindholm er hovedforfatter av rapporten Veiledning i overvannshåndtering som er gitt ut av AL Norsk vann og avløp BA (NORVAR) med Erik Bøhleng som prosjektleder.
- Kommunene må derfor bruke arealplanene sine til å gi vannet plass, sier han. Dels plass til åpne trygge flomveier som ikke har forstyrrende bygninger og konstruksjoner i flomveien, og dels plass hvor flomvannet kan fordrøyes og forsinkes til regnet har gitt seg.
Regnvannet bør også få anledning til å synke ned i grunnen, slik situasjonen var før byene kom. Dette kan skje via permeable flater som gressområder, vegeterte flater, grusede arealer og lignende.
-Nå ledes for mye vann via tette flater til rørnettet som ofte ikke klarer å lede alt regvannet trygt videre, påpeker han.
Flomskadene øker
Det er mange årsaker til at flomskadene øker. Lindholm peker på forfall i infrastrukturen – eller at den ikke holder tritt med økende belastninger. Et annet moment er endring av vannets naturlige flomveier. Nedbør- og temperaturmønsteret har dessuten endret seg. Det har ført til mer intense nedbør og høy avrenning fra frosset eller meget oppbløtt mark.
Rapporten anbefaler kommunene å analysere konsekvensene av en 100-årsflom. En slik analyse kan blant annet vise om det er penger å spare ved å anlegge åpne flomveier for det vannet rørnettet ikke makter å transportere vekk.
På det lokale plan er det også viktig å vurdere kostnadene ved å gå opp en rørdimensjon – og se hva dette gir av ekstra kapasitet.
Lokalplanlegging
Rapporten fra NORVAR er en veiledning for VA-faglig personell som arbeider med overvannshåndtering i urbane strøk. Den er også viktig for landskapsarkitekter og arealplanleggere.
-Veiledningen er også et viktig dokument for politikere som styrer budsjettene. Vår målsetting er at alle aktører sammen kan bidra til en bedre, sikrere og bærekraftig overvannshåntering, sier Erik Bøhleng.
Veiledningen er utført i to versjoner. En kort og konsis hovedveileder gis ut i papirform. Vedlegg med blant annet informasjon til abonnenter, beskrivelse av LOD-anlegg og overvannsjuss er tilgjengelig på www.norvar.no.
I tillegg til NORVARs bidrag er prosjektet finansiert av NVE, Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) og kommunene Sandnes og Fredrikstad.
