Dermed ligger det an til at svenskene snart kan starte opp igjen de fire reaktorene i Forsmark og Oskarshamn som har vært stengt siden uhellet inntraff.
Svenske eksperter på sikkerheten ved kjernekraftverk karakteriserer uhellet som den alvorligste hendelsen ved et kjernekraftverk siden katastrofen i Tsjernobyl i 1986.
Samarbeid
Nå har altså ingeniørene ved AEG i samarbeid med Forsmarks teknikere funnet ut hva som egentlig skjedde da to av nødstrømsaggregatene havarerte under en rask nødnedstengning av to reaktorer i Forsmark.
Havariene førte til at operatørene måttte foreta nedstengningen delvis uten å ha kontroll på hva som skjedde.
Dette kunne i verste fall ha endt med at en reaktor smeltet, frykter sikkerhetseksperter.
Tysk utstyr
Grunnen til at testene er foretatt i Tyskland, er at AEG har produsert UPS-ene – det vil si den avbruddsfrie satrømforsyningen som slike anlegg skal ha – som sviktet under nødstrømshavariet.
Det var en serie av uhell som startet med en kortslutning i bryteranlegget utenfor kraftverket. Dermed kunne ikke reaktorene levere den produserte kraften ut på nettet, og de måtte stenges med en rask nødprosedyre.
Dette skal vanligvis være udramatisk, men anlegget er fremdeles avhengig av strøm til driften.
Det skal fire dieselaggregater og UPS-er sørge for, men to av aggregatene startet aldri.
Samme forløp
AEG monterte en testrigg som var identisk med anlegget i Forsmark, og provoserte fram den samme feilen på bryteranlegget.
Dermed oppsto nøyaktig det samme hendelsesforløpet: To av dieselaggrgatene startet ikke.
Den eksakte årsaken til at UPS-ene sviktet da det gjeldt som mest, vil ikke AEG eller Forsmark røpe ennå.
– Dette må SKI vurdere først, uttaler informasjonsjef Claes-Inge Anderson ved den svenske kjernekraftinspeksjonen (SKI) til Uppsala Nya Tidning.
Forsmark og Oskarshamn har satt i gang arbeider som skal eliminere sannsynligheten for slike feil i framtida, dermed tør svenskene igjen å fyre opp reaktorene.
Fornyet diskusjon
Uhellet har satt ny fart i diskusjonen om kjernekraften både i Sverige og Europa forøvrig.
Dette er det første tilbakeslaget kjernekraftindustrien opplever etter at de har hatt Kyoto-vind i seilene som en klimavennlig energikilde.
