MENINGER

Kan vi konkurrere med Kina på solceller?

DEBATT: Markedsprisen på solceller er i dag lavere enn produksjonskostnaden

Artikkelforfatter Øyvind Nielsen mener produksjon av nær CO2-frie solcellematerialer ved hjelp av vannkraft er noe vi burde drive med i storskala i Norge både om 10 og 50 år. Her fra et solkraftverk i Tyskland. Foto: Håkon Jacobsen
Artikkelforfatter Øyvind Nielsen mener produksjon av nær CO2-frie solcellematerialer ved hjelp av vannkraft er noe vi burde drive med i storskala i Norge både om 10 og 50 år. Her fra et solkraftverk i Tyskland. Foto: Håkon Jacobsen Bilde: Håkon Jacobsen
Øyvind Nielsen
15. sep. 2014 - 13:23

Av Øyvind Nielsen, dr.lng. direktør forskning og utvikling, Norsun

For nordmannen i gata gir ordet solcellepanel assosiasjoner til hytta, tv og leselys, og Recs oppturer og nedturer på børsen fulgt av nedleggelse av fabrikker i Norge.

Mange vet at de fleste av verdens produsenter av solcellepanel og deres leverandører har slitt tungt de siste par årene:

Til tross for at salget er større enn noen gang er bransjen i global krise fordi markedsprisen på solcellepanel midlertidig har falt til et nivå som er lavere enn produksjonskostnaden.

Færre er klar over er at en bedrift som Norsun til tross for krisen fortsatt produserer betydelige mengder solcellematerialer i Norge og at disse faktisk eksporteres til USA, Japan, Kina og andre land i Asia.

Lånefinansiert

Det første solcellepanel så dagens sollys på 50-tallet og ble blant annet brukt i amerikanske satellitter. Teknologien har senere vist seg å være mye mer bestandig, pålitelig og kostnadseffektiv enn man først trodde. Dagens solcellepanel leveres med opptil 25 års garanti, og nye installasjoner finansieres i mange land rutinemessig med banklån med 20 års nedbetalingstid.

Slike låneavtaler er ofte koblet med statlige insentivordninger, men disse blir stadig redusert. I flere store markeder, som riktignok er noe mer solrike enn Norge, er subsidier ikke lenger nødvendig med dagens priser.

I Tyskland kom ca. 6 prosent av elektrisitetsproduksjonen fra solceller i 2013, som tilsvarer ca. 14 prosent av Norges årlige strømforbruk.

Til tross for global krise, eller kanskje nettopp på grunn av prisfallet krisen har skapt: Dette markedet har virkelig tatt av. Ser vi framover, er det heller ingen som helst tvil om at kostnadene ved å produsere solcellepanel vil komme til å falle ytterligere.

Solenergi for fremtiden

Det er ikke lenger kontroversielt å snakke om at 10 til 20 prosent av verdens elektrisitetsforbruk vil dekkes av solceller om 50 år (se for eksempel Shell New Lens Scenarios). Verdensmarkedet og bransjen vil bli flere titalls ganger større enn i dag.

Som pionér innen produksjon av solcellematerialer har norske miljøer bygget verdensledende fagkompetanse og skaffet seg unik erfaring.

Ser vi på sammenlignbare bransjer, som for eksempel aluminiumsproduksjon, har Norge vist at vi kan spille en betydelig rolle på verdensbasis.

Og vi vet at våre barn og barnebarn sårt vil trenge flere norske eksportprodukter på lang sikt, etter hvert som virksomhet innen olje og gass reduseres.

Kan vi konkurrere internasjonalt?

Produksjon av nær CO2-frie solcellematerialer ved hjelp av vannkraft i Norge er en dobbelt-miljøvennlig landbasert eksportindustri basert på varige fortrinn og lang industri- og forskningstradisjon. Jeg syns det høres ut som en av de tingene vi bør drive med i storskala i Norge både om 10 og om 50 år.

Men kan vi klare å konkurrere med kineserne på dette? Svaret er ja.

Det finnes områder innenfor solcellebransjen hvor norske fortrinn som billig og stabil elektrisitet og ledende kompetanse innen materialteknologi oppveier ulempen med dyrere arbeidskraft, gitt at man velger riktig automatiseringsnivå og har effektiv organisering.

Et eksempel er smelting og krystallisering av høyrent silisium: selv i kriseåret 2013 ble det levert betydelig mengder silisiumkrystaller fra Norge til Kina og andre asiatiske lavkostland, hvor de er blitt brukt i produksjon av høyeffektive solceller.

Vil disse produktene gi samme fortjeneste som vi har på olje og gass i dag? Svaret er nei, men de vil gi samme fortjeneste som andre normale produkter, som folk i resten av verden lever av å produsere.

Og kompetanseområdet avanserte materialer befinner seg i hjertet av framtidens teknologiutvikling: vi hadde hverken hatt mobiltelefoner, pc-er eller flatskjermer i dag uten avanserte silisium komponenter.

Nå gjelder det

Det er avgjørende at de gjenværende norske produsenter av solcellematerialer klarer seg gjennom krisen. Hopper Norge av dette toget nå, kommer vi oss neppe på igjen.

Dagens norske aktører i solcellebransjen er relativt små og derfor er det i første omgang nok med noen få visjonære investorer, som med en svært begrenset eksponering kan legge grunnlaget for en potensielt stor og viktig framtidig norsk eksportartikkel.

For stadig flere er det også blitt viktig å kunne si, med hånden på hjertet og 100 prosent uten tvil i sjelen, at det man jobber med er en meningsfylt ting å bruke livet på.

Det er noe grunnleggende fornuftig i å bruke nær CO2-frie norske materialer i framtidens miljøvennlig energiløsninger.

Les også:

Her er solkraft nå billigere enn både kull- og gasskraft  

Vil dekke veiene med «smarte» solcellepaneler  

Verdens største solvarme-kraftverk griller fugler i luften  

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.