I slutten av juli kom Statens jernbanetilsyn (SJT) med en ny veileder for hvordan virksomheter som drifter fornøyelsesinnretninger skal rapportere inn ulykker, alvorlige hendelser og andre hendelser.
Årsakene er at de gjennom tilsyn og kontakt med bransjen har oppdaget at mange virksomheter ikke har tilstrekkelige rutiner for å registrere og følge opp ulykkene og hendelsene.
– Vi antar at dette skyldes usikkerhet om hva virksomheten er pålagt å rapportere inn, skriver de i veilederen.
De fem siste årene har det vært til sammen 746 registrerte hendelser og ulykker i disse fornøyelsesinnretningene. Antallet har gått kraftig ned de siste årene, men SJT skriver i sin nyeste analyse av bransjen at det særlig er knyttet til nytt regelverk fra 1. juli 2017.
I fjor var det 64 personskader og 20 rapporterte alvorlige hendelser; alt fra små kutt og forstuinger, til bruddskader. Ingen av skadene ble regnet som så alvorlige at de ble definert som ulykke. Høydeparker og ziplinere står for over halvparten av de rapporterte hendelsene, ifølge SJT.
Kan bli snøkaos igjen – kollektivselskapet i Oslo lover at de er forberedt denne gangen
Flest personskader
Per i dag er det 801 innretninger som har driftstillatelse i Norge. Til TU skriver rådgiver i SJT, Terje Owrehagen, at de har opplevd en liten oppgang i antall innrapportering av uønskede hendelser i løpet av årets sesong, etter at dette ble et satsingsområde for tilsynet. Av årets hendelser er det flest tilfeller av lettere personskader som har blitt rapportert inn.
– Alt fra personskader, fra småskader som kuttskader og forstuing av føtter til bruddskader, til tekniske feil – det vil si feil på innretninger som virksomhetene selv har avdekket, er sakene som har blitt meldt inn hittil i år, forteller han.
Alle virksomheter som drifter fornøyelsesparker, ulike tivoliinnretninger, oppblåsbart lekeutstyr, vannrutsjebaner og høydeparker/ziplines plikter å rapportere inn til SJT om alt fra åpenbare ulykker med personskader til nestenulykker og andre uønskede hendelser. Alvorlige hendelser og ulykker skal rapporteres inn i løpet av 72 timer.
Owrehagen opplyser også at det er krav om at virksomheter skal ha rutiner for å registrere og følge opp uønskede hendelser for å hindre gjentakelse.
– Rutinene skal omfatte umiddelbare tiltak for å redusere virkningene av uønskede hendelser, samt å undersøke årsak og fastsette tiltak for å hindre gjentakelse. Ansatte og gjester kan også benytte portalen for innsending av uønskede hendelser via våre nettsider, forklarer han.
I veilederen kommer tilsynet med eksempler som hva kan være en type hendelse som skal rapporteres inn og følges.
- En sprekkdannelse i en viktig konstruksjonsdel på fornøyelsesinnretning som oppdages
like før publikum gis adgang til innretningen, eller etter at de er gitt adgang. - En bruker av en fornøyelsesinnretning setter fast et klesplagg i bevegelige deler, og dette
oppdages i siste liten av en observant vakt eller publikum. - En bruker i en berg- og dalbane mister en gjenstand (feks mobiltelefon) som lander i et
område som er tilgjengelig for publikum. - Farlig skade på en sele i en zipline som ikke er avdekket under ordinær kontroll.
Strømnettet er fullt – eller?
Må sjekke for korrosjon og feil fra produksjon
Owrehagen forteller de ser på risiko når de avgjør frekvensen av tilsynene som de foretar:
– Noen virksomheter får tilsyn hvert år, andre sjeldnere. Det er virksomhetene og typen virksomheter som representerer størst risiko som prioriteres først.
Han forklarer at et tilsyn starter med gjennomgang av virksomhetens sikkerhetsstyringssystem.
– På stedet går vi gjennom etterlevelsen med virksomheten, og det gjøres stikkprøver på utvalgte innretninger. Dersom vi finner forhold som ikke er i samsvar med forskriftskravene, gis det avvik som vi pålegger virksomhetene å rette innen en frist, opplyser han.
Etter at en ny forskrift om fornøyelsesinnretninger trådte i kraft 1. juli 2017, skal alle virksomheter ha benyttet et uavhengig inspeksjonsorgan for teknisk kontroll.
Under et bransjemøte presenterte tilsynet at typiske feil som inspektører kan oppdage på innretningene er utmattingsproblematikk, sprekker, deformasjoner, korrosjon og feil fra produksjon (fabrikk).
Typiske steder der feil oppdages er på bolter og fiksturer, på sikkerhetskritiske sveiser, på kanter, på aksler med varierende belastning og på glassfiberdeler.
Det går mot en ny bølgedal i jernbaneutbyggingen
