Kongsberg: Myndighetene vil at oljeselskapene på norsk sokkel skal å øke utvinningsgraden for å produsere mer olje og øke statens inntekter.
Den nye installasjonen på Tordis-feltet møter dette kravet.
En komplett prosessenhet skal være på plass på 200 meters vanndyp høsten 2007. Allerede neste år skal det på plass en ny manifold for å lede brønnstrømmene fra Tordis til den nye separatoren.
Demo-resultat
Utviklingen som har pågått siden 2001, er resultatet av et Demo 2000 prosjekt med Statoil, Petoro, FMC og CDS.
FMC Kongsberg Subsea har fått oppdraget med å levere den nye undervannsinstallasjonen.
– Vi har samarbeidet med Statoil i tre år om denne løsningen, og nå ser det ut til at den blir satt ut i livet. Vi har fått Letter of Intent, eller hensiktsmelding, fra Statoil og beskjed om å gå i gang, forteller engineering manager Anskar Resaland.
Opp i 40 prosent
Forarbeidene med det nye prosessanlegget begynte for fire år siden med utvidet produksjon på Norne-feltet. Etter hvert ble det valgt en annen strategi for dette feltet, mens det grunnarbeidet som var gjort viste seg positivt for økt oljeutvinning i Tordis.
Tordis er et oljefelt på Tampen. Det består av undervannsbrønner knyttet opp mot produksjonsanlegget på Gullfaks C.
Brønner på felt på vanlige plattformer kan dreneres slik at under 50 prosent av oljereservene blir igjen i reservoaret. Det er imidlertid sjelden at selskapene klarer å utvinne mer enn 25 prosent fra undervannsbrønner.
Med andre ord ligger 75 prosent av oljeforekomstene igjen i havbunnen når feltet er ferdig produsert og permanent stengt ned.
– Med Tordis SSBI (Subsea Separation, Boosting and Injection) kan utvinningsgraden komme opp i over 40 prosent. Prosjektet følges med argusøyne av andre oljeselskaper, da denne teknologien kan anvedes på en rekke andre undervannsfelt verden rundt, forteller Martin Sørensen i FMC.
Måtte kvalifiseres
En god del av forberedelsene har gått med til å gjennomgå utstyr og løsinger teknisk, slik at Statoil, lisensinnehavere og myndigheter har full visshet om at løsningene fungerer.
– Vi har brukt komponenter vi vet fungerer. Framo skal levere injeksjonspumpe og flerfasepumpe, mens CDS skal levere innløpsdelen og innmaten i separatoren. Selve separatoren og sandutskillertanken kommer fra en velkjent tysk leverandør, forteller Resaland. – Selve separatorkonseptet er blitt testet på Hydros forskningsanlegg på Herøya. Vi brukte væske fra brønnstrømmen på Tordis for å få realistiske forhold.
Nøye med materialvalget
Materialkvaliteten er en stor utfordring. Alle rør og ventiler lages i duplex eller superduplex rustfritt stål. Selve separatoren lages i vanlig karbonstål, men har en innvendig 85 mm tykk påleggssveis av Inconel 625, en NiCrMo-legering.
– Størst fokus har bruken av duplex materialer og faren for hydrogenindusert sprekking som kan oppstå ved stor belastning av materialet, sier Resaland.
Selve separatoren er en gravitasjonsseparator for å skille olje og vann. Gassavtaket skilles ut i en innløpssyklon og blandes sammen med oljefasen for så å bli transportert til prosessanlegget på Gullfaks C. Prosessvannet, såkalt produsert vann, pumpes tilbake i grunnen og ned i det store Utsirareservoaret. Injeksjonspumpen kan sende inntil 20.000 m 3 vann daglig ned i grunnen. Denne mengden vann i en brønn setter spesielle krav til brønnhodet som har en diameter på hele 11 tommer i strupeventilen.
Til eksisterende brønner
Selve prosessenheten på havbunnen skal koples til eksisterende brønner. Dette gjøres via en såkalt PLIM-enhet, som settes på havbunnen neste år.
Denne fordeler brønnstrømmene fra den eksisterende produksjonen og over til den nye prosessenheten som skal installeres året etter. Denne er utstyrt med separator, vanninjeksjonspumpe, en flerfasepumpe, målere for flefasestrøm pluss en nyutviklet enhet for å fjerne sand fra undervannsseparatoren.
Flerfasepumpen brukes for å øke trykket igjen etter at brønnhodetrykket er senket til 25-40 bar, og dermed økes produksjonen fra brønnene. Ifølge Statoil kan sandproduksjonen bli så stor som et halvt tonn dagen. Denne sanden pumpes tilbake til Utsirareservoaret sammen med produsert vann.
Olje og gass og vannproduksjon måles i flerfasemålere før separeringen . Målingen foretas for å kunne styre produksjonen fra undervannsbrønnene mer optimalt.
