.png.jpg)
Tvillingsatellittene Huygens og Birkeland skal etter planen sendes opp med Spacex' Falcon 9-rakett fra Florida i desember. Hovednyttelasten er en navigasjonsradardetektor (NRD) som brukes til å fange opp radarsignaler fra skip.
Vanligvis spores skip ved hjelp av det sporingssystemet AIS, som er delvis satellittbasert. Men hvis skip av ulike årsaker ikke ønsker å bli sett, kan de skru av AIS-senderen om bord. NRD kan da finne posisjonen til skip uavhengig av AIS-signalene.
Fra før finnes det én norsk satellitt med NRD-teknologien.
– Det er vanskelig å være presis om hvor mye bedre overvåkningen blir med disse satellittene, men det blir en vesentlig forbedring. Samtidig er det en god forsikring å ha tre satellitter med denne teknologien istedenfor én. Vi får også en krysspeiling som gjør målingene mer presise, sier Richard Olsen, forskningsleder i FFI.
De like over ti kilo tunge satellittene er utviklet i samarbeid mellom norske forskere fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og nederlandske forskere fra instituttene NLR og TNO.
Mer aktuelt
Maritim overvåkning har vært viktig i hele det norske småsatellittprogrammet.
– Vi har jobbet med dette i flere år. Det kan være mange grunner til at skip ikke vil bli sett – for eksempel at det foregår ulovlig omlasting av fisk til sjøs. Akkurat det siste året har det blitt mer aktualisert med økt russisk aktivitet i våre nærområder, sier Olsen.
Den nærmeste årene skal satellittene brukes til forskning og opplæring i Nederland og Norge. De skal også brukes under NATO-øvelser for å vise hvordan dataene kan brukes sammen med andre systemer.
I løpet av 2024 skal de ha en anbefaling klar om videre bruk av satellittene og teknologien om bord, ifølge Olsen. Han viser til at Kongsberg allerede har vist interesse for teknologien og er i gang med planlegging av an konstellasjon av lignende satellitter.
Følge med på fiberledninger
Kongsberg har foreløpig bestilt tre NRD-satellitter som skal bli en del av en konstellasjon. Disse skal etter planen skytes opp i 2024.
Visesjef Harald Aarø i Kongsberg Defence and Aerospace mener også at NRD-teknologien har blitt mer aktuelle etter krigen i Ukraina.
– Jeg tror det blir viktig for Norge og andre land å følge med på fartøy som for eksempel går langs fiberkabler eller rørledninger, sier Aarø.
Han viser til at det finnes en rekke radardetektorer i omløp allerede.
– De forskjellige løsningene har sine styrker og svakheter. Jeg vil si at vår forse er evnen til å prosessere dataene. Vi har et godt utbygd bakkenettverk som gjør at vi får dataene raskt i hende. Så jeg tror ikke det er selve sensoren, men heller evnen til å ta ned dataene raskt, systematisere dem og omsette det til avanserte analyser som er det viktige, sier Aarø og viser til at NRDene langt på vei kan identifisere hvilket fartøy den finner, ikke bare at det er et fartøy der:
– Radardetektoren kan se skip som har skrudd av AIS eller sender feil posisjon, men den klarer også å skille navigasjonsradarer fra hverandre. På den måten får man et fingeravtrykk fra fartøyet, sier han.
Høyere terskel
Han nevner også at de kan følge med på containerskip som går fra Øst-Asia til Europa. Dagens overvåkningssatellitter kan også brukes til å avdekke piratvirksomhet utenfor Somalia. Det kan også være mer uskyldige grunner til å skru av AIS-senderen, som at fiskere ikke vil avsløre de beste fiskestedene.
Radaren kan også skrus av, men da vil skipet få problemer med å navigere.
– Vi opplever at terskelen for å slå av radaren er høyere enn for å slå av AIS. Begge er påbudt på skip, men konsekvensene av å slå av radaren er større, sier Olsen.
Testet på Norsat3
Radardetektoren ble første gang testet på den norske satellitten Norsat3 som ble skutt opp i fjor. Olsen sier at teknologien har fungert bra på den.
Norsat3 var en såkalt mikrosatellitt på 16,5 kilo, mens de nye satellittene, som er oppkalt etter den nederlandske forskeren Christiaan Huygens og norske Kristian Birkeland, veier like over 10 kilo og defineres derfor til å være på grensen til nanosatellitter. Det gjør at de kan bygges i et mer standardisert format og til en billigere penge.
Tvillingsatellittene skal gå i polar bane med en høyde på 550 kilometer, som er noe lavere enn Norsat3s 605 kilometers høyde.
Kamera neste
Maritim overvåkning blir også sentralt i det som kan bli den neste satellitten som skytes opp, Norsat4. Den skal etter planen ha et kamera som skal se ting radardetektoren ikke klarer å se.
– Det blir første gang vi i FFI jobber med et kamera som tar bilder fra en satellitt. Da vil vi ikke lenger være avhengig av radar- og AIS-signaler. Samtidig vil vi få nye utfordringer, som skyer, sier Olsen.
Huygens og Birkeland er bygget av det litauiske selskapet Nanoavionics. Kongsberg har kjøpt opp selskapet og meldte tirsdag at det kommer til å hete Kongsberg Nanoavionics framover.
I motsetning til de forrige FFI-satellittene skal de ha framdriftsmotorer som skal gjøre dem i stand til å unngå romsøppel og andre satellitter. Motoren skal også gjøre det mulig å styre dem mot atmosfæren når levetiden er over slik at de brenner opp istedenfor å bli til romsøppel.
Prosjektet har pågått siden 2017 og har fått navnet Smart Milspace2. Nederlenderne og FFI eier halvparten av systemet hver, og eierskifteavtalen ble signert nylig, melder FFI.
Norsat3-dataene ble blant annet brukt av Kystverket til å overvåke sjøtrafikken, men de er ikke involvert i de to nye satellittene. Ifølge nederlandske NLR skal Huygens og Birkeland bidra til ny innsikt om hvordan satellitter kan fly i tandemformasjon.
I utgangspunktet skulle satellittene skytes opp sommeren 2022, men datoen ble forskjøvet. Det er sikkert at de skal skytes opp fra Florida, men datoen er fortsatt ikke helt sikker, ifølge Olsen.
