OPPTINING: Heatworks teletinere baserer seg på en idé fra Narvikingen Rune Nystad.
KAPITAL: Leif Gunnar Jensen i Forskningsparken beretter om kapitalproblemer for oppstartsbedrifter i Narvik. (Bilde: Trond Gram)
KAPITAL: Leif Gunnar Jensen i Forskningsparken beretter om kapitalproblemer for oppstartsbedrifter i Narvik. (Bilde: Trond Gram)
SJEF: Tone Lindberg leder Natech i Narvik, som håper på gullkantede oppdrag for JAS Gripen. (Bilde: Trond Gram)
FABRIKK: Høyteknologi produseres hos Kongsberg Våpenfabrikks gamle fabrikk, Natech. Her representert ved daglig leder Tone Lindberg. (Bilde: Trond Gram)
TOMT: Snart skal dette rommet fylles med ansatte som produserer ledninger for JAS Gripen, forteller Tone Lindberg i Natech. (Bilde: Trond Gram)
HAVN: Dypvannskaien til LKAB er hele grunnlaget for Narvik. Byen ble grunnlagt rundt utskipingen av malm fra Sverige. (Bilde: Trond Gram)
LKAB utvider i Narvik (Bilde: LKAB)
HAVN: Dypvannskaien til LKAB er hele grunnlaget for Narvik. Byen ble grunnlagt rundt utskipingen av malm fra Sverige. (Bilde: Trond Gram)
OLJEINDUSTRI: Natech produserer utstyr til oljeindustrien i tillegg til forsvarsindustrien. (Bilde: Trond Gram)
HAVN: Dypvannskaien til LKAB er hele grunnlaget for Narvik. Byen ble grunnlagt rundt utskipingen av malm fra Sverige. (Bilde: Trond Gram)

Teknologivekst i Narvik

  • nettarkiv

Noen teknologibedrifter i Narvik

Heat Work: Lager energieffektive teletinere til anleggsindustrien.

REC Scancell: Produserer solceller på sin fabrikk i Narvik. Heleid av REC

2KTools: Lager produkter relatert til håndtering av boreslam i oljeindustrien.

Solar Cell Repower: Har utviklet teknologi for å reparere kasserte solceller med produksjonsfeil.

Norut Narvik: Forskningsinstitutt som utfører teknologisk forsknings- og utviklingsarbeid for næringslivet

Extrem Invent: Har utviklet patentert teknologi rettet mot brønn- og borevirksomhet for oljebransjen.

NARVIK: Teknologibaserte investeringer har gitt full fart i Narvik. For første gang på lenge er folketallet på vei oppover, og teknologibedriftene vokser. En av dem er Natech. I løpet av ett år skal 42 ansatte bli 100.

– Vi skal ansette ganske mange neste år, forteller Tone Lindberg, administrerende direktør i Natech, og legger til at allerede i år kommer rundt 20 ansatte på plass for begynne på kabelproduksjon for det svenske kampflyet JAS Gripen.

Hvis Norge velger det svenske kampflyalternativet, kan oppdrag for rundt en milliard kroner regne ned over Natech de neste årene.

Gjenkjøpsbedrift

Etter å ha vært nærmest mutters alene som høyteknologibedrift i Narvik siden 1977, da Kongsberg etablerte seg for å produsere deler til F-16-flyene, har Natech fått selskap av en rekke bedrifter i teknologibyen, like utenfor sentrum av byen.

– Teknologibyen ble etablert da Kongsberg kom hit i 1977, men lenge var vi helt alene her. Det har endret seg, sier Lindberg og lister opp REC Scancell, Heatwork i tillegg til flere energiselskaper og teknologibaserte konsulentselskaper. Interessen rundt Narvik som industriby vokser.

På midten av 70-tallet bodde det rundt 19 700 personer i Narvik. Deretter gikk det nedover. I nesten 30 år ble det, med noen unntak, stadig færre narvikinger.

Store arbeidsplasser som Jernbaneverket og Forsvaret pakket sammen og flyttet ut mye av virksomheten, og folk med dem. I tillegg forsvant kommunale arbeidsplasser og meieriet ble lagt ned.

Arbeidsplasser forsvant

Det folk så på som sikre arbeidsplasser forsvant, bare malmvirksomheten til LKAB var igjen. Nedturen varte i 30 år. I 2007 bodde 18 301 personer i kommunen. I år har det tallet vokst til 18 384, ifølge tall fra SSB.

– Narvik har slitt med folketallet de siste årene. Vi har sett en rimelig kraftig nedbygging i offentlig sektor, men til gjengjeld har det vært en betydelig vekst i privat næringsliv. Det er næringslivet som drar nå, forteller Ragnar Krogstad, administrerende direktør i næringsutviklingsselskapet Futurum.

Nå er byen en av de få som har betydelig vekst på industrisiden i nord, sammen med Hammerfest og Alta. Malmselskapet LKAB står for den største investeringen på landsiden, etter Snøhvit. 1,5 milliarder kroner investeres i nye anlegg ved havnen i Narvik.

Solceller

Litt utenfor byen, i Teknologiparken, har REC nylig fullført utbyggingen av solcellefabrikken Scancell til rundt en milliard kroner. Nærmere 100 millioner kroner har blitt lagt i Natech, som produserer utstyr til forsvars- og oljeindustrien og listen er lengre.

– De siste to årene er det skapt over 600 nye arbeidsplasser i Narvik, en stor prosentandel av disse er teknologibasert, sier Kjell Gunnar Hansen, daglig leder i Forskningsparken i Narvik.

– En industriby

– Vi må ikke glemme at Narvik alltid har vært en industriby. Det hele begynte med malmtransporten for 100 år siden. Det var teknologisk krevende, og det ble bygd opp behov for teknologisk kompetanse som førte til at det ble etablert en teknologiutdanning, sier Edel Storelvmo, direktør i NHO Nordland. Den industritradisjonen er det teknologiveksten i Narvik bygger opp nå.

Senere fikk man andre institusjoner med fokus på teknologi, blant annet NSB og Forsvaret. Dette ga ringvirkninger, og det ble bygd opp bedrifter rundt dem.

– Det kom elektrobedrifter, verkstedtjenester, regnskap, revisjon, transport og logistikk. Men så kom nedbygging og tap av offentlige arbeidsplasser og Narvik ble en omstillingskommune. Det ble laget et innovasjonssystem, med forskningspark og inkubator som tar vare på nye ideer, sier Storelvmo.

Viktig

For Tone Lindberg og Natech er det gull verdt at flere teknologibedrifter er i ferd med å vokse frem i Narvik. Det gir flere jobbmuligheter for nyansatte som bosetter seg i byen, og det blir et miljø for teknologer.

– For oss gir det et miljø hvor vi kan prate med andre bedrifter. Vi er ikke lenger alene, sier hun, og legger til at samarbeidet med teknologimiljøet på Høgskolen i Narvik fungerer godt. Brorparten av ingeniørene i Natech har sin utdanning derfra.





Vanskelig å få kapital

Blant miljøene som har jobbet med å få fart i Narvik er Forskningsparken, som ble etablert for å få fart på knoppskytingen. Men det har ikke vært bare enkelt å få til vekst.

– Vi strevde noen år. Det var knoppskyting, men det var vanskelig å skaffe egenkapital, sier Ragnar Krogstad.

Det bekrefter Leif Gunnar Hansen.

– I utgangspunktet er Narvik et relativt kapitalfattig område. Det har vært mye kommune, NSB, LKAB og Jernbaneverk. Man bygde ikke opp en kapitalstruktur. Det man har gjort nå er å bygge opp kapitalfond som kan bidra, sier han.