Solenergi i Sverige

Sverige knuser oss på solenergi. Norsk solbransje ber om krisehjelp

Utbygging av solenergi økte med nesten 40 prosent  i fjor. Sverige har nå 7 ganger mer solenergi enn Norge.

Sverige opplever kraftig vekst i solenergi
Sverige opplever kraftig vekst i solenergi (Foto: DreamPixer/Pixabay)

Utbygging av solenergi økte med nesten 40 prosent  i fjor. Sverige har nå 7 ganger mer solenergi enn Norge.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Antall solceller i Sverige økte med over 40 prosent i fjor. Svenskene har nå 44.000 solcelleanlegg og hadde ved utgangen av fjoråret 698 Megawatt peak (MWp) med solenergi. Det viser nye tall fra svenske Energimyndigheten.

Norske installasjonstall for 2019 er ikke klare enda, men ved utgangen av 2018 hadde Norge til sammenlikning 68 MWp med solenergi.

Selv om Norge skulle ha doblet solenergi-kapasiteten sin i 2019 vil Sverige altså ha nesten 7 ganger mer enn oss,

Får 20 prosent støtte

– Det siste året har det blitt bygd veldig mange mindre solcelleanlegg i Sverige, sier Elin Larsson, analytiker hos Energimyndigheten i en pressemelding.

En av årsakene til den raske veksten i Sverige skyldes et godt støttesystem. Der man i Sverige gir 20 prosent i investeringsstøtte til solceller, nesten uavhengig av hvor stort anlegget er, har man i Norge en øvre grense på hva slags anlegg som kan få støtten. Denne grensen er på 15 kW.

I Sverige dekker det offentlige 20 prosent av investeringskostnaden om du installerer solceller. Foto: Eneo Solutions

Tidligere har det vært store solcelleanlegg Sverige har bygd mest av, typisk anlegg på opp mot 1000 kW. Men i fjor var det solceller på privatboliger som økte mest. Til sammen ble 19 000 nye anlegg installert i Sverige i fjor.

– Antallet småskala el-produsenter øker, så nå når vårsola lyser kommer flere til å kunne nyte av sin egenproduserte elektrisitet, sier Larsson.

Andreas Thorsheim i solenergiselskapet Otovo mener Sverige har en langt bedre støtteordning for solceller enn hva vi har i Norge.

– Et stort hinder for utbygging av solenergi her til lands, er at det ikke gis Enova-støtte til såkalte mellomstore anlegg, uttalte han til TU før jul.  

Ber regjeringen om krisehjelp

Til tross for at markedet er mye mindre i Norge enn i Sverige, har også i Norge opplevd stor vekst i solenergi de senere år. I 2018 økte effektkapasiteten med nesten 30 prosent.

Men nå står veksten i fare for å stoppe opp. I et åpent brev i TU advarer Thorsheim og de andre gründerne i Otovo mot at korona-krisen kan knekke hele den norske solenergibransjen.

Daglig leder i Solenergiklyngen, Trine Kopstad Berentsen, ber regjeringen, som del av korona-pakken, doble støtten til energitiltak i boliger ut året. Foto: Solenergiklyngen (arkiv)

– Koronakrisen kom på verst mulig tidspunkt for en gryende norsk solenerginæring, skriver de fire gründerne som viser til at svekket kronekurs gjør det dyrere å installere solceller, samtidig som folks kjøpekraft er redusert.

Denne våren har ENOVA i tillegg redusert støtten til energitiltak i privatboliger. Støtte til balansert ventilasjon og solceller kuttes kraftig.

Det mener både Solenergibransjen og miljøbevegelsen er helt feil. I et brev til regjeringen ber nå 11 norske organisasjoner regjeringen om heller å doble statsstøtten til energitiltak i boliger ut året.

– Ansatte i fornybar- og klimabedrifter opplever en særlig stor usikkerhet, sier daglig leder Trine Kopstad Berentsen i Solenergiklyngen 

– Rekordlave strømpriser motiverer ikke til energieffektive tiltak. Den svake kronekursen gjør installasjonene dyrere. På toppen av dette varsler Enova at støtten til en rekke energitiltak vil bli redusert fra 1. juli, forklarer hun. De 11 organisasjonen har nå skrevet brev til Klima- og miljøvernministeren. Der ber de regjeringen doble Enova-støtten:

– Det kan stimulere flere boligeiere til å gjennomføre miljøtiltak, og kan bidra til færre konkurser, oppsigelser og permitteringer i de berørte bransjene, står det i brevet som er signert av blant annet Naturvernforbundet, Zero, El- og IT-forbundet, og WWF, i tillegg til Solenergiklyngen.

Les også

Stort potensial i Norge

I Sverige er det nå storbyene som opplever største vekst i solenergi. Byer som Göteborg, Uppsala, Stockholm og Linköping øker mest. Hver av visse byene hadde ved utgangen av 2019 over 15 MW hver med solenergi.

Norges vassdrags og energidirektoratet har imidlertid beregnet potensialet for solenergi her til lands til hele 7 TWh. Men skal potensialet realiseres, må det helt andre rammetiltak til fra staten.

I et brev til Klima- og miljøvernministeren foreslo Solenergiklyngen og Solenergiforeningen før jul en rekke nye tiltak:

I tillegg til å øke maksgrensen for hva slags anlegg som skal få Enova-støtte, foreslo bransjen fire andre tiltak.

  • Flere typer mottakere skal kunne få støtte, blant annet kunder som leaser solcelleanlegg, kunder som kjøper nybygg, samt borettslag og sameier.
  • Øke det variable støttebeløpet per kWp fra 1 250.- til 1 500.- kroner.
  • Innføre støtte til batterier på samme vilkår som for solceller.
  • Beholde støtten til solfangere uendret.

Klima- og miljøvernminister Sveinung Rotevatn skriver i en e-post til TU at bransjens utfordringer står høyt på dagsorden hos Enova. Han svare ikke på spørsmålet fra bransjen, om det er aktuelt å doble statsstøtten til energitiltak i boliger ut året, men skrier at Enova står fritt til selv å vurdere hvilke tiltak de vil bidra med.

– Innenfor avtalen om forvaltningen av midlene fra Klima- og energifondet har Enova faglig frihet til å utvikle og tilpasse programmene sine etter situasjonen i markedet, skriver Rotevatn.

Les også

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå