IMO - CO2-utslipp

Sveinung Oftedal hadde en hovedrolle da IMO vedtok kutt i skipsfartens CO2-utslipp

Akkurat tilbake fra MEPC-møtet som skal følge opp vedtaket: - Nå skal det legges konkrete planer.

Sveinung Oftedal, fagdirektør i Klima- og miljødepartementet, møter i IMO for Norge.
Sveinung Oftedal, fagdirektør i Klima- og miljødepartementet, møter i IMO for Norge. ( )

Akkurat tilbake fra MEPC-møtet som skal følge opp vedtaket: - Nå skal det legges konkrete planer.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Sveinung Oftedal er fagdirektør i Klima- og miljødepartementet, og ser ikke ut som en miljøvernaktivist.

I realiteten er han kanskje den som har størst ære for at shippingverden tar grep og følger opp klimamålene fra Paris-avtalen. 

Shipping og luftfart er ikke del av FNs klimaforhandlinger. Det er derfor opp til ICAO (luftfart) og IMO (International Maritime Organization) å komme med kuttforslag innen egne områder.

I IMO har Norge, med Oftedal i viktige roller, utnyttet muligheten til å dreie internasjonal shipping over i en mer miljøriktig retning.

Lang dags ferd

I april vedtok IMO å kutte skipsfartens utslipp med 40 prosent innen 2030 og halvere dem innen 2050, sammenliknet med 2008. Det skal skje samtidig med at verdens transportbehov og skipsflåte øker.

Vedtaket inneholder også krav om at hvert skip skal bruke energien mer effektivt, og at total transporteffektivitet for hele sektoren skal forbedres med minst 40 prosent innen 2030 og videre til 70 prosent innen 2050.

De to siste ukene har Oftedal ledet oppfølgingen av april-vedtaket i MEPC 73.

I ett år har Norge og Oftedal jobbet med å komme fram til et vedtak. Forarbeidet startet i 2016 da Norge tok initiativ til at IMO skulle vedta en klimastrategi. Norge var også sentral i å utarbeide strengere krav til utslipp av de helseskadelige gassene svoveloksider (SOx) og nitrogenoksider (NOx).

Komitéarbeid

IMO:

International Maritime Organization

FNs sjøfartsorganisasjon, stiftet 1948

Hovedsete i London

Norge ble medlem i 1958

174 medlemsnasjoner

Organisering: Hovedforsamling (Assembly), et råd (council) og fem komiteer (committees, b.la. for sikkerhet, miljø, teknikk, jus)

Hovedforsamlingen: Øverste organ, alle land representert. Møtes annethvert år.

Rådet består av 40 land, valgt av hovedforsamlingen. Sammensetningen skal reflektere skipsfartens og sjøtransportens betydning for landene (10+10 land) samt 20 andre nasjoner ut fra visse kriterier). Rådet er utøvende organ og velges for to år av gangen. Rådet utfører det Hovedforsamlingen vedtar under sine sesjoner.

Fagdirektør Sveinung Oftedal har vært både diplomat og pådriver – litt tilbaketrukket fra de mest synlige scener, men desto viktigere for å forene de mange ulike interesser.

– Det er i de ulike arbeidsgruppene det virkelige arbeidet utføres, sier Oftedal.

Det er akkurat som i Stortinget – det meste er avgjort i komiteene før det formelt vedtas i Stortinget.

Miljøspørsmål håndteres i IMO av MEPC, Marine Environmental Protection Committee. Arbeidsgrupper legger fram det som blir vedtak i komiteen.

Det er i forberedelsene og utkast til vedtak her Oftedal har hatt sin arena.

– Det gjelder å holde en mest mulig nøytral rolle, være lydhør og spille på de riktige strengene, sier Oftedal.

Milepæl

Det klarte han i forkant av april-vedtaket i IMO. Møtet i IMOs miljøkomité i april, MEPC 72, blir stående som ett av de viktigste så langt i IMOs 70 år lange historie.

MEPC møtes hvert halvår i London og møtene nummereres fortløpende. I  forrige uke ble MEPC 73 avsluttet for blant annet å stake ut veien videre for raskest mulig oppfølging av målene.

 Det gikk bra. Vi jobber oss videre mot målet, sier Oftedal.

Som leder av arbeidsgruppen for klimaarbeidet, Chair of GHG Group, var hans oppgave å legge fram en tiltaksplan. Vedtaket i april var av mer politisk karakter. Nå skal det legges konkrete planer. 

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen er stolt over arbeidet til Oftedal og det norske teamet.

Sveinung Oftedal, fagdirektør i Klima- og miljødepartementet . Møter i IMO for Norge.
Sveinung Oftedal, fagdirektør i Klima- og miljødepartementet . Møter i IMO for Norge. Foto: 

– Norge har jobbet hardt for å hale i land denne avtalen. Nå starter jobben for alvor på det enkelte skip med å kutte utslippene. Her håper jeg at norsk skipsfart skal vise vei, og vise verden at det er fullt mulig å drive miljøvennlig og samtidig tjene penger, sa Elvestuen i april.

Ifølge anslag fra IMO står internasjonal skipsfart for 2,2 prosent av de globale klimagassutslippene. Uten tiltak vil utslippene øke med mellom 50 og 250 prosent innen 2050, avhengig av utviklingen av verdenshandelen.

Veien fram er et veikart med flere veipunkter år for år fram mot 2023. Da skal en revidert strategi med korte,  medium og langsiktige tiltak presenteres og med tidsskjema for ikrafttreden.

Ingen kjapp løsning

Med IMO-vedtaket er forhåpningene store. Men det er ingen quick fix. Heller ikke å komme fram til et felles mål i en stor, internasjonal organisasjon.

IMO ble opprettet i 1948 som FNs sjøfartsorganisasjon for å ivareta sikkerhet til sjøs og hindre forurensning av det marine miljø.  Klimaspørsmålet er kommet mer i fokus.

Med 174 medlemsland som spenner fra søkkrike industriland med store skipsflåter, til utviklingsland og små øystater med små midler og liten flåte, er det mange hensyn å ta og mange ulike interesser.

– Det er ikke lett å forene de ulike interessene og skaffe flertall for dem.  Men, det gjelder å se hvor det kan dannes allianser og spille på ulike lands styrker, sier Oftedal.

Målet er hele tiden at skipsfarten må bli mer miljøvennlig.

DFDS og Stena har eldre skip i drift mellom Oslo og Danmark. Når de skiftes ut, må drivstofforbruket være vesentlig lavere og mer klimavennlig om IMO-målene skal nås. Foto: Tore Stensvold

Trinnvis

– Det er en balansegang og strategispill på øverste nivå. De fleste land må oppfatte seg som vinnere, sier Oftedal.

Nøkkelen ble å etablere en strategi med tre trinn.

Første oppgave er å samle data i løpet av 2018-2019. Dernest skal data analyseres, senest oppstart høsten 2020. I løpet av 2021 skal resultatene presenteres og danne grunnlag for tredje fase når avgjørelser skal tas for hvilke mekanismer som skal brukes. Dette er grunnlaget for å presentere en revidert strategi i 2023.

Generalsekretær Kitack Lim i IMO sier at det var en «ekstremt vanskelig prosess».

Generalsekretær Kitack Lim i IMO. Foto: Tore Stensvold

– Shippingmarkedet har vært labert de siste årene. Stemningen for å vedta noe som kan påføre dem ekstra kostnader er ikke populært. Men det var forståelse for at shipping må gjøre sitt til at Paris-vedtaket følges opp. Alle vet at alternativet er regionale tiltak, som EU har varslet. Det passer dårlig for en næring som operer globalt, på tvers av alle grenser, sier Lim.

Generalsekretæren sier at noen enkeltpersoner og mindre nasjoner har gjort en innsats som langt overstiger nasjonens størrelse og forventninger. Det er lite tvil om hvem han sikter til.

Sveinung Oftedal er kledelig beskjeden.

– Ja, jo – jeg jobbet hardt for det og har fått personlig takk. Det gledet meg, sier han.

FN-skryt

Spesialrådgiver Sturla Henriksen i UN Global Compact og tidligere administrerende direktør Rederiforbundet, er imponert over den jobben Oftedal har gjort.

– De fleste gir stor anerkjennelse til den jobben Norge og Oftedal har gjort. Han har gjort en innsats det står stor respekt av, sier Henriksen til TU.

Kitack Lim sier klart og tydelig at jobben langt fra er gjort.

– Det er flere tidsmål å forholde seg til. Nå begynner den tunge prosessen med å lage arbeidsplaner. De skal være klare innen 2023. Det krever et bredt samarbeid, sier Lim.

Oftedal har tatt på seg den jobben også.  Frivillig.

Han skal lede det videre arbeidet som følger opp april-vedtaket: «Initial IMO strategy on reduction of GHG emissions from Ships.» Det innebærer å utarbeide «guiding principles» - veiledende prinsipper.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå