Den nye kabelen til Danmark kan måtte kjøres på redusert kapasitet fram til 2019 på grunn av at nettet på Sør-Vestlandet ennå ikke er bygget ut.
Skagerrak 4 skal etter planen skal settes i drift i 2014, og løfte den totale overføringskapasiteten fra Norge til Danmark med 700 MW til 1700 MW.
Men en betydelig del av tiden vil forbindelsen til Danmark ikke kunne utnyttes fullt ut. Nettet i på Sørvestlandet er nemlig for dårlig.
Les også: – Frykten for kraftoverskudd er absurd
Halve året
I sin konseptvalgutredning for nytt sentralnett på Sørvestlandet skriver Statnett at spenningsmessige og termiske forhold vil begrense eksportutvekslingen på forbindelsen til Danmark med ca. 400 MW i enkelte perioder.
“Begrensningene kan inntreffe både om sommeren og vinteren, og er anslått til å gjelde opp mot halve året. I revisjonsperioder eller ved ugunstig utfall kan denne begrensningen bli betraktelig større”, heter det i utredningen.
Les også: Borten Moe stopper private kabelutbyggere
Utsatt
For at kabelen skal kunne settes i full drift, må den såkalte “vestre korridor” på Sørvestlandet oppgraderes. Inntil nylig anslo Statnett at arbeidet ville stå ferdig innen 2019.
Men i sin oppdaterte investeringsplan som Statnett la fram for to uker siden, gikk det fram at de forventet å få konsesjon mellom 2013 og 2015 og at arbeidene ville ta 4-6 år å gjennomføre, slik at hele forbindelsen risikerer å ikke stå ferdig før i 2021.
Det er imidlertid kun det første av tre byggetrinn for Vestre korridor som må ferdigstilles for at Skagerrak 4 kan drives på full kapasitet uten begrensninger. Statnett anslår overfor Teknisk Ukeblad at dette byggetrinnet vil stå ferdig en gang mellom 2017-2019.
Les også: Skal bruke 50-70 milliarder på strømnettet
– Prioritert oppgave
Konserndirektør Gunnar G. Løvås i Statnett sier arbeidet med Vestre korridor er en prioritert oppgave for Statnett, for at Danmarkskabelen skal kunne utnyttes så godt som mulig.
– Vil også Tysklandskabelen som skal komme i 2018, på 1400 MW, også måtte drives på lavere kapasitet fram til Vestre korridor er ferdig?
– Hovedcaset vårt er at vi skal klare å ha det aller meste ferdig i tide. Men vi er opptatt av å sikre oss en fleksibilitet i forhold til våre partnere, som om nødvendig gjør det mulig å justere kraftflyten for å tilpasse den kapasiteten i nettet i en slik kort mellomperiode før nettet er fullstendig oppgradert. Vi mener at i et langsiktig perspektiv, med anlegg som skal leve i 40-50-60 år, så er dette fornuftig, sier Løvås.
Les også: – Urealistiske kraftplaner i nord
– Lønnsomt prosjekt
– Så man burde ikke ventet litt med de nye kablene for å forsikre seg mot å måtte drive dem uten full utnyttelse?
– Nei, sier Løvås, og sammenligner med veiutbygging.
– Man må ha litt overkapasitet før man får gjort andre ting som gjør at man får tatt ut hele gevinsten. Hvis man alltid skulle bygget bare det man fullt ut klarer å utnytte, ville man bygget veldig lite klokt, sier Løvås.
– Det er snakk om en kort periode og begrensede tider med restriksjoner. Dette er ikke noe vi mener slår fundamentalt inn på nytteverdien eller lønnsomheten av prosjektene, sier Løvås.
Les også:
Så mye dyrere blir strømmen av utenlandskabler
