Leder for Force Sub-basalt, Lars Jensen, sier resultatene fra undersøkelsene ser svært lovende ut. (Bilde: Oljedirektoratet/Rune Goa)

– Svært lovende basaltprosjekt

Basalt:

En vulkansk bergart med opphav i mantelen, under jordskorpen.

Er veldig tett og tung, og basaltlaget ligger 2000-3000 meter under havbunnen på 1000-1500 meters havdyp.

Har en tykkelse på mellom noen hundre og 2000 meter.

Force Sub-basalt:

Består av oljeselskapene Statoil, Gdf Suez, Dong, ExxonMobil, Shell, Chevron, Eni, ConocoPhillips, BG Norge, Lundin, Idemitsu, E.ON Ruhrgas, Det norske, Noreco, Bayern Gas Norge, OMV Norge, VNG Norge, RWE Dea og OD.

Prosjektet ledes av Oljedirektoratet.

Selskapene betaler mellom 150.000 og 200.000 kroner årlig for medlemskapet. Dette er forventet å øke når gruppen går i gang med å samle inn mer data.

Har nylig utført omfattende elektromagnetisk datainnsamling, som ble presentert medlemmene.

Resultatene sies å være svært lovende.

– Det er bra fremgang, og jeg vil si de resultatene vi har fått fra de elektromagnetiske undersøkelsene er svært lovende, sier leder for Force Sub-basalt, Lars Jensen.

En gruppe på 18 oljeselskaper har gått sammen med Oljedirektoratet for å forsøke å finne den rette nøkkelen som kan forløse potensielt store reserver under det som kalles basalt.

Les mer: Leter under basalten

Hardt

Basalt er en betegnelse på en bergart som er så hard og tett at ingen eksisterende geofysiske teknikker og teknologier kan se gjennom den.

Nylig ble resultatene fra undersøkelsene fremlagt medlemmene i gruppen.

Lang liste

Jensen kan likevel ikke avsløre detaljer rundt prosjektets fremgang, siden prosjektet fungerer som en betalende medlemsgruppe.

– Vi har en lang liste over ting vi skal gjøre i år, og jeg kan si at vi nå er i fase 3B. Vi prøver å holde mest mulig trøkk i prosjektet, men det er vanskelig å si hvor lenge ting vil pågå. Den fasen vi er i nå, går veldig mye ut på å finne velegnede metoder for å kunne se under basalten. Vi er godt fornøyd, men har fortsatt ikke fått det store gjennombruddet, sier Jensen, men understreker at de likevel har store forhåpninger til videre fremdrift.

Prosjektet fungerer som et forskningsprosjekt, hvor flere metoder og teknologier blir utprøvd. Når riktig metode er funnet, vil det fokuseres mer på datainnhenting i større målestokk.





DYPE LAG: Basalten befniner seg 2000-3000 meter under havbunnen på 1000-1500 meters havdyp. Prosjektet håper på å finne store ressurser her.

Brønn er målet

– Målet er å bore en dyp, stratigrafisk brønn, eller en forskningsbrønn, sier Jensen.

Brønnen vil være svært kostbar å bore, og oljeselskapene må bære deres del av kostnadene når den tid kommer.

– Desto lengre ut på sokkelen man kommer, desto dypere vann kommer man til. Man må bore gjennom en overjord ned til basalten, og deretter gjennom det tykke basaltlaget. Om det blir i 2015 eller i 2017 er vanskelig å si, sier Jensen.

Forskningsbrønnen vil kunne koste mange hundre millioner kroner.





Boret før

Noen av Sub-basalt-gruppens medlemmer har tidligere boret brønner gjennom basalt, men dette har vært lenger vest mot Shetland og Færøyene. I 2006 boret Statoil en brønn på Færøyene, uten hell.

– Det virker som om spesielt de norske sub-basaltområder er svært vanskelige å se gjennom. Vi vet ikke presis hvorfor, og det er derfor vi nå har satt i gang dette prosjektet, sier Jensen.

– Hva forventer dere å finne?

– Først må vi finne ut hva slags sedimenterte bergarter som finnes under basalten. Er det leiresten eller skifer? Deretter må vi se på om det er gode reservoarer, om det er generert hydrokarboner der. Potensielt kan det være både olje og gass som finnes, og muligheten for å finne noe er absolutt til stede, sier Jensen.

Skuffende

Så langt har letingen etter hydrokarboner i Norskehavet vært en skuffelse.

Det var knyttet store forventninger til Shells Gro og Dalsnuten-prosjekter i fjor, men ingen av dem innfridde. Jensen mener at man må se lengre vest enn Dalsnuten.

– Men da ender vi under basalten, og ser ikke så mye. Derfor er det så viktig at vi setter i gang dette arbeidet.

Les også: Vil ha ny debatt om skatteletten

ExxonMobil finner mindre olje

Statoil fikk avslag på økt produksjon

Statoil-funn nær Gullfaks