Statssekretær med stø kurs

De sosialdemokratiske verdier får Rikke Lind til å gløde og stråle. Hun snakker på inn- og utpust. Engasjementet er ekte. Ingen tvil.

– Det verste jeg visste da jeg var yngre, var egoisme. Det kan jeg fortsatt ikke tåle, sier statssekretær Rikke Lind. Jobben som statssekretær i Nærings- og handelsdepartementet har hun mistet to ganger, men fått tre. Hun har aldri søkt om den.

– Jeg var så heldig å bli spurt av Dag Terje Andersen om jeg kunne være statssekretær da han ble nærings- og handelsminister i Stoltenberg I-regjeringen. Da han gikk av, gikk jeg også. Men det ble kortvarig. Sylvia Brustad ville også ha meg som statssekretær og det ville også Trond Giske. Jeg har aldri rukket å rydde ut av kontoret en gang, smiler hun.

Ingen statsrådsplaner

Hun ler spontant og ekte når vi spør om hun ikke har ambisjoner om å overta statsrådsstolen selv en dag.

– Nei, takk! Jeg har det strålende her og kunne ikke tenke meg det kjøret Trond har, blant annet med mediepress, sier Lind. Det er nesten så vi tror henne.

Ikke er hun sikker på at det høye tempoet og presset er så lett å forene med familielivet heller.

– Jeg har stor familie og krevende jobb. Jeg trenger en god natts søvn for å fungere, sier hun, og vedgår at hun nok var mer sosial og seinere i seng i yngre dager.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

– Spennende å jobbe med løsninger som har en direkte og målbar effekt på miljøet

Jobber for to

Søvnen er nok med på å gi henne det som flere andre har sagt om henne: Full av energi.

– Ansetter du henne, får du to, ble det sagt da Rikke søkte på en jobb i unge dager.

– Ja, jeg har nok mye energi. Det ligger til familien, sier hun.

Det er selvsagt ikke tilfeldig at Rikke Lind har blitt opptatt av det maritime.

Farfar fra Tønsberg var kaptein. Faren ble maskinist før han gikk på land og startet eget firma, Scanvi, som solgte skipsutstyr. – Jeg var med på Nor-Shipping og hjalp til. Av naturlige årsaker fikk jeg mye innsikt i skipsfart.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Podcast: AI og autonomi forbedrer drift av industrielle anlegg

Likevel var det skole og skolepolitikk som fanget den unge Rikkes oppmerksomhet og interesse. Med sitt og familiens samfunnsengasjement, var AUF eneste alternativ for 15-åringen som følte at hun hadde overskudd til mer enn skolearbeid.

Opprørsk tid

Det var på den tida Nelson Mandela satt fengslet og apartheid fortsatt eksisterte og i Latin-Amerika kjempet frigjøringsgrupper mot USAs makt. Det kokte mange steder i verden.

På trygge Nesodden utenfor Oslo hadde Rikke det godt, og ønsket at flere skulle nyte av sosialdemokratiets omsorg for alle.

Rikke Lind utdannet seg til lærer, inspirert av et halvt år som lærervikar. Men hun rakk aldri å bli heltidslærer. Fylkespolitikken i Akershus tok henne, først som skolepolitiker og senere som samferdselspolitiker. Næringspolitikken lå også hennes hjerte nær og Kjell Opseth hentet henne som rådgiver til Aps næringsfraksjon på Stortinget. Hun lot seg imponere av Kjell Opseths evne til å få ting gjort. Det var helt i hennes ånd. Noen år senere var det en jobb i Næringslivets Hovedorganisasjon som lokket

Regi

– Rikke er veldig målbevisst, sier en kilde, og suppleres av en annen: – Hun liker å være regissør, å trekke i trådene og se at det blir resultater.

Lind kjenner seg igjen i beskrivelsene. Etter et år i NHO-systemet med energi som arbeidsfelt, ble hun tilbudt jobb som seksjonsleder for næringspolitikk i Norges Rederiforbund. Den maritime kompetansen ble bygget ytterligere og dermed ble hun hentet til Maritimt Forum som daglig leder. Der ble hun fra 2003 til telefonen ringte en tidlig januardag i 2007.

Satte kursen

– Daværende næringsminister Dag Terje Andersen ville ha meg som statssekretær og blant annet lede arbeidet med å lage en maritim strategi. Jeg hadde imidlertid tre måneders karantene og jeg sa opp i Maritim Forum for ikke å skape habilitetsproblemer, sier Lind.

Lind får mye av æren for dokumentet "Stø kurs", som ble lagt fra 3. oktober 2007. Den staker ut den rødgrønne regjeringens maritime strategi. I fjor kom oppfølgeren, "Stø kurs II". Målene er klare: Norge skal være en verdensledende maritim nasjon. De norske maritime næringene skal levere de mest nyskapende og miljøvennlige løsningene for framtidens skipsfart.

Lind har i tillegg til maritim politikk også internasjonal handel og eierskap som arbeidsfelt i departementet. Tidligere jobbet hun også med forskning og utvikling. Hun er både litt skremt og optimist.

Tenker på datteren

– Vi skal konkurrere med land som opplever en voldsom vekst, India og Kina. De utdanner flere hundre tusen ingeniører hvert år og har enorm fokus på industriell utvikling.

Tanken på hennes yngste barn, tre år gammel datter i februar, og det arbeidsmarkedet hun skal møte om noen år, er både skremmende og utfordrende. Skole- og utdanningspolitikk er igjen aktuell for Lind.

– I 2018 skal hun ut i arbeidslivet og kanskje leve til 2090. Hva må jeg gjøre av politiske valg for å gjøre det rette for henne, spør Lind, og har ikke noe umiddelbart svar.

Dualist

– På den ene siden er jeg litt bekymret. Andre land satser voldsomt på forskning og Kina utdanner hvert år tre millioner med høyere utdanning. Det er dem min datter skal møte i arbeidslivet, sier Lind mens pannen rynkes en smule før optimisten overtar. Hun har tro på at den nordiske, sosialdemokratiske modellen med relativt flat struktur, medarbeiderinvolvering og samarbeid mellom eiere og ansatte gir Norge et fortrinn.

– Vi er små, men vi har tett og godt samarbeid. Se på den maritime klynge. Alt foregår på kryss og tvers. Det er et laboratorium for innovasjon og nyskaping i den maritime industrien, sier Lind.

Hun viser til SSB-rapporten om hva Norge skal leve av etter oljen. Den er slett ikke en tung dommedagsrapport. Historien er full av eksempler på vellykkede omstillinger.

– Det er en del av hverdagen. Det er tøft mens det står på, spesielt for dem som mister jobben. Men vi ser at det skaper grobunn for ny virksomhet og nye arbeidsplasser, sier Lind.

Maritim satsing

Hun vil ha flere norske studenter ut og flere utvekslingsstudenter hit. Forskning er viktig. Marintek i Trondheim er i eliteserien innen maritim forskning.

– Det utredes en videreutvikling av det maritime forskningsmiljøet i Trondheim. Vi ser at andre land, deriblant Singapore, satser veldig på å bygge seg opp. Vi må ha et miljø og senter som kan tiltrekke seg de beste hodene fra inn- og utland, sier Lind.

Hun er ikke så veldig opptatt av å diskutere John Fredriksen og hans eventuelle hjemflagging av skip, men slår fast:

– Det er viktig at rederiene har hovedkontor i Norge og bruker norsk utstyr og norske sjøfolk for å opprettholde kompetansen, sier Lind.

Hun mener regjeringen gjennom strategien i "Stø kurs" har sørget for gode rammebetingelser for rederiene gjennom endring av rederiskatt etter en europeisk modell, videreføring av nettolønnsordningen for sjøfolk og økt forskning.

Rett før jul kom nyheten om at OECD-landene ikke kommer til enighet om en skipsbyggingsavtale som kan gi like konkurranseforhold. Mer eller mindre skjulte subsidier forekommer i en rekke land. – På kort sikt vil det neppe få konsekvenser for norske skipsindustri, men det kan få det på lengre sikt, sier Lind spm fortsatt håper på en avtale.

Sosialdemokratisk mål

Hun vil gjerne sette spor etter seg. Bekjente av henne sier at hun gjerne vil etterlate seg fotavtrykk i norsk politikk.

Hun benekter ikke det. Men det skal være sosialdemokratisk.

– Jeg er resultatorientert. Min mormor og mor var veldig praktisk anlagt i sitt solidaritetsarbeid. De ga bort varer til dem som ikke hadde så mye og hadde fosterbarn hjemme. Mitt bidrag er gjennom politikken. Men jeg har med meg, fra tidligere generasjoner, forventningen og ønsket om å bidra til en bedre verden, sier Lind.